MIKROSKOPERING

Furuhovden olivinstensforekomst ble prøvetatt med håndslåtte prøver og med utskutt materiale. Prøvene ble analysert,det ble foretatt differensialtermisk analyse av prøvene og det ble mikroskopert. Det ble foretatt sliptellinger. Tidligere var det lovbestemte krav til olivinsten. Den ble inndelt i en A og en B kvalitet. Furuhovdens olivinsten svarer nærmest til kvalitet B. Den har ikke samme kvalitet som olivinsten fra Almklovdal (A/S Olivin). Vanninnhold og aluminiuminnhold er jevnt over noe høyere. Olivinstenen inneholder rundt 5-10% talk og kloritt.

Formålet med arbeidet er å undersøke malmen og kartlegge størrelsen. Metoder som blir brukt, er geologisk kartlegging, magnetiske målinger, mikroskopering og bergartsanalysering. Forekomstens beliggenhet og tidligere produksjon og undersøklser blir omtalt. Forekomsten er knyttet til et gabbromassiv. Malmmineralene er ilmelitt, magnetitt, svovelkis og kooberkis. Malm -og gangnemineralogi blir nøye beskrevet etter mikroskopering. Konklusjon: Som det fremgår av anomalikartet har man i det nedre felt flere store ertsimpregnerte soner. Lignende soner kan man også vente å finne på den andre siden av Porsgrunn - Bolviken. Impregnasjonen er imidlertid forholdsvis fattig og kun lokale steder når den opp til brukbar malmkvalitet. Av denne grunn kan forekomsten ikke sies å ha noen reell økonomisk interesse. (RW -86)

Forekomsten ble befart 8/9-1969. Bredden av forekomsten er 50-60 meter i de sydligste partier, ca. 250 meter nordenfor er bredden 20-25 meter, og kvartsitten går her under løsdekket. Fra forekomsten er det tatt en rekke prøver. Forekomsten er sonevis oppbygget, med hvite og gråere lag i veksling av varierende tykkelse. Det er tatt prøver både av den hvite og av den grå typen. Analysene viser at de krav som FeSi-industrien setter for kvartsholdig mat- eriale gjør at Kvalnesberg-kvartsitten ikke kan komme i betraktning til dette bruk. Det sterkt varierende Al-innholdet gjør at kvartsitten heller ikke kan finne anvendelse i keramisk industri. De krav som industrien i dag setter til kvartsholdig materiale oppfylles ikke av Kvalnesberg-kvartsitten, og den er derfor ikke brukbar til dette formål.

Befaringen er utført av statsgeolog Øyvind Gvein den 1/6-1970, i oppdrag for herr Bjarne Vangsmo v/advokat Giørtz. Feltet ønskes belyst i anledning veibygging over forekomsten. Etter befaring, prøvetaking og bearbeiding kom man fram til følgende: Ved den prosjekterte vei over gården Ytre Holen vil en kalksteinssone av ca. 200 m lengde og 16 m mektighet bli berørt. Kalksteinen er uren (CaCO3-innhold på i gjennomsnitt 90.40%) og har derfor begrensete anvendel- sesmuligheter. Da forekomsten videre er liten, er det tvilsomt om den over- hodet kan være aktuell til andre formål enn for jordbrukskalk til det om- kringliggende område.

I brev til bergmester G. Strand ytret oppdragsgiveren ønske om å få befart en pegmatittforekomst nord for Oterå, Finnøy, Hamarøy kommune. Området ble gått opp langs profiler ved befaringen. Pegmatitten er rikere på god kvarts enn god feltspat. Pegmatitten er imidlertid ikke stor. I dagen har den et antatt areal med drivverdig kvarts og feltspat på ca. 75 m2. Dette vil trolig øke noe innover i forekomsten, men neppe bli mer enn dobbelt så stort. Dersom det i gjennomsnitt regnes 100 m2 gir dette ca. 260 tonn kvarts-feltspat pr. m avsenkning. For å kunne sette forekomsten i drift må det bygges vei ca. 2 km, og det er ikke trolig at kvarts-feltspatmengdene er store nok til å gi regningssvarende drift på lengre sikt, med så store transportomkostninger. Forekomsten anbe- fales ikke satt i drift.

Det viste seg at bergartene på stedet hadde en kobbermineralisering som ikke var kjent tidligere. Undertegnede samlet inn noen prøver, men hadde ikke an- ledning til å foreta nærmere undersøkelser på stedet. Denne rapport er bare en foreløpig enkel meddelelse om hva som ble observert op stedet, mikro- skopiske undersøkelser av prøvene samt analytisk data. På 7 prøver fra denne lokaliteten er der foretatt analyse på Cu, Ni og Co. Ingen av prøvene har unormale mengder av kobolt og nikkel. To av prøvene (A og E) viser et innhold av kobber større enn de andre prøvene. Selv om disse verdiene, 0,27 % Cu, er godt under dagens drivverdighetsgrense, så er typen forekomst ved sin mulige store utstrekning i felt interessant. Nærmere under- søkelser av forekomsten bør derfor foretas. Metavulkanittsonen er i hele sin lengde fra Riksgrensen til Tverfjellet an- meldt av Norges geologiske undersøkelse for Staten.

Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten. På grunn av det sparsomme prøvematerialet fra skjær- sonen er det vanskelig å si sikkert hvordan apatitt-kalkspatsonen er dannet. Sammenhengen med skjærsonedannelsen synes imidlertid klar. Inntil man får oppfart apatitt-kalkspatsonen, må den ansees som lite interessant.

Feltet ble oppdaget av NGU i 1969. Etter avtale mellom A/S Norcem og NGU ble Bardal disthenfelt undersøkt sommeren 1974. De utførte undersøkelsene har vært av rent sonderende karakter, noe som må tas med i vurderingen av de oppnådde resultater. Med en gjennomsnittsgehalt på ca. 2,7 vekt-% disthen for hele profilet (5 borhull a 10-15 meter, mellomliggende avstand på ca. 20 m) er feltet idag uten økonomisk interesse.

NGU utførte sommeren 1974 etter oppdrag fra DU berggrunnsgeologisk kartlegg- ing av konsesjonsområdet til A/S Snåsaskifer for å få avklart hvilke ress- urser av brytbar skifer bedriften rår over i dag. Under feltarbeidet ble det til å begynne med lagt vekt på å avgrense bergartssonen som inneholder den utnyttbare skiferen. Denne skifersonen ble deretter kartlagt mer i det- alj. Dette bestod bl.a. i at forløpet av det allerede drevne nivå ble kart- lagt. Videre ble spalteegenskapene og opptredenen av ødeleggende fenomener som oppsprekking, folding, kvartsforurensning m.m. registrert. De mest pos- itive områder ble deretter detaljundersøkt for å få et sikrere inntrykk av skiferens kvalitet. Samtidig ble opplegg for videre undersøkelser drøftet. En har festet seg ved 5 områder innen A/S Snåsaskifers konsesjonsområde hvor det anbefales videre undersøkelser, f.eks. prøvedrift. I tillegg kommer fortsettelsen av Sneskavltjønn-bruddet mot øst.

På grunnlag av en henvendelse fra Sortland kommune ble en klebersteinsfore- komst i Osvolldalen befart 28/6-1974. Resultater av undersøkelsen: forekomsten består ikke av kleberstein slik man tidligere har trodd, men av klorittskifer. Den er bløt, men har ikke den nødvendige fasthet og motstandsdyktighet mot forvitring som kreves til bruk som bygningsstein. Vesentlig er det også at den vil misfarges av rust når tilskårne plater blir brukt utendørs. Dette er et stort problem også for kleberstein. Forekomstens plassering høyt oppe i en bratt fjellside gjør at et veianlegg til forekomsten vil bli uforholdsmessig dyrt. Dette i tillegg til vanskelige snøforhold gjør at forekomsten ikke er drivverdig.