MIKROSKOPERING

Befaringen av forekomstene er ment som en innledning til kommende større prospektering i dette området. Rapporten tar først for seg den regionale geologien, og går deretter inn på de enkelte forekomster. Mulig anvendelse av geofysiske målemetoder blir også diskutert. Det konkluderes med at et mer detaljert geologisk kart enn det som eksister- er må være grunnlaget for den videre prospektering etter nye forekomster, og det foreslås en mer utstrakt bruk av geofysikk. Fordi det vil ta lang tid å finne nye forekomster, er det ønskelig å starte boringer på kjente forekomster. Etter en sesongs undersøkelser er nå de mest positive valgt ut for boring, og det er grunn til å tro at disse vil åpenbare nye driv- verdige partier.

Som meddelt i brev av 5/3-1974 til Regionplanrådet for Valdres, påtok NGU seg å foreta en befaring av kalk-glimmerskifer ved Jevne sommeren 1974. Den undersøkte forekomst av kalk-glimmerskifer ved Jevne i Vang kommune, er tilsynelatende av liten dimensjon, og vil neppe ha råstoff nok for noen industriell virksomhet. Materialet er kleberlignende og lett å knuse, men det nedmalte produkt er for sterkt gråfarget til normalt bruk som fyllstoff. Halvparten av skiferen består av den lyse glimmeren paragonitt, men utsep- arerte fraksjoner av dette var også for grå til normal glimmer-anvendelse. Kalk-glimmerskiferen er for skifrig og oppsprukket til bruk som bygnings- stein, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.

Rapporten inneholder en vurdering av følgende 8 kyanittlokaliteter i Leir- fjord kommune i Helgeland; Lelandsåsen (33 4051 73281), Næss (33 4112 73310), S for Ranaelven (33 4151 73341), SV for Tovåsen (33 4112 73322), Hgd 704 (33 4091 73331), Kalifjell (33 4071 73321) og Låvangsbukten (33 4130 73372). Prøvene fra lokalitetene er delt inn i to grupper etter mengden kyanitt. I gruppe I finnes de minst lovende forekomstene. Mengden kyanitt er lav, max 9%. Kyanittkornene er fulle av inneslutninger. Gruppe II: Prøvene fra disse lokalitetene har alle kyanittmengder på over 20%. Disse lokalitetene er alle lett tilgjengelige. De fleste steder er kyanitten full av inneslutninger. Forekomsten SV for Tovåsen er den mest optimistiske, med en kyanittmengde på 25% bestående av temmelig rene korn. Her finnes også granat som også kunne få en viss økonomisk betydning.

På initiativ fra Bø kommune tok NGU sommeren -76 opp en innledende under- søkelse av kalifeltspatrike bergarter ved Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. Man valgte i første omgang å gjøre feltundersøkelser i Bø kommune i et meget begrenset omfang, da det ble vurdert som mest relevant først å foreta en oppredningsteknisk undersøkelse av en del større prøver fra det tilsynelat- ende mest lovende området. Det ble tatt ut prøver a 50 kg fra 3 prøvepunkter. Kjemisk og modal sammensetning av bergartsprøvene er angitt i rapporten, likeledes resultatene etter mikrosondeanalyser. Gjennomsnittsprøver fra det utskutte materialet har vært gjenstand for oppredningsforsøk ved Opprednings- laboratoriet-NTH. Det er benyttet flotasjon og sterkfelt magnetisk separasjon. I tillegg til et kalifeltspatprodukt kan man kanskje få et kvarts og et kordieritt/sillimanitt-produkt. Ut fra sin kjemiske sammensetning må felt- spatkonsentratet karakteriseres som et interessant produkt innenfor et keramisk anvendelsesområde. Andre anvendelsesområder er mulige. En tonnasje på ca. 2 mill. tonn kalifeltspatrik bergart pr.10 m avsenking er indikert.

De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%. Anortho- sittene har nå en mineralsammensetning som tilsvarer medium grad metamor- fose, med plagioklas, epidot, hornblende, biotitt og muskovitt som de van- ligste mineraler.

Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.

Forekomstens navn og koordinater: 1)Veiskjæring: 123/033 2)Dateringslokalitet: 090/020 Rapporten er inndelt i tre deler: Del 1 omhandler en ca. 35 m lang veiskjæring beliggende langs riksvei 92, 5,5 km NØ for Jergul. Det er gitt en makroskopisk og mikroskopisk beskrivelse av bergartene i veiskjæringen, resultater av kjemiske analyser og tilhørende CIPW-normberegninger. Del 2 omhandler en dateringslokalitet beliggende ca. 1,5 km NØ for Jergulgrenda. Det er gitt en makroskopisk og mikroskopisk beskrivelse av bergarten som skal dateres, samt resultat av kjemisk analyse og CIPW-normberegning. Del 3 omhandler resultatene av in-situ magnetiske susceptibilitetsmålinger i Jergulområdet. Disse er sammenlignet med susceptibilitetsmålinger utført i petrofysisk laboratorium på NGU på innsamlede håndstykker fra det samme området.

Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist. Sonene er imidlertid for små til å være av økomomisk iinteresse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt ved Skutodd-bruddet. Negativt resultat. - Detaljert kartleegging (1:5 000) av kvartsitt ved Breidvatn ble utført uten å påtreffe kvartsitt av mulig økonomisk interesse. - Befaring av kvartsforekomst ved Boen i Kristiansand kommune. Tidligere undersøkt av NGU. Supplerende mikroskipering avslørte at kvartsen sannsynlig- vis kan forbedres ved oppredning. - Oppredning av kvartsitt fra Kviteberg. Prinsipielt like forsøk ble utført ved Norfloat A/S og Oppredningslaboratoriet, NTH. Ved begge prosessene ble det oppnådd et produkt egnet til framstilling av SiC (svart og grønt).

Deler av Råna forekomsten er undersøkt mht. pukkuttak. Vurderingen er basert på mekaniske testanalyser som sprøhet, flisighet, abrasjon, Los-Angeles og en poleringstest (PSV). Det er i tillegg tatt prøver for tynnslip innenfor et større område. Resultatene viser bl.a. at årsaken til den store variasjonen i de mekaniske egenskapene kan forklares ut fra primære mineralogiske forhold.