KVARTSITT

Kvartsitten har et ØNØ-lig strøk, og lagningen har et SSØ-lig fall, ca. 55g. Under produksjonen har en skåret seg inn i kvartsitten langs den sydlige del av denne parallelt strøket. Feltet med meget ren kvarts er relativt smalt, og for å forsøke å utvide bruddet noe, ble det lagt opp fem profiler over kvartsitten for å undersøke feltet nord for bruddet. Analysene viser imidlertid at hele feltet nord for bruddet er relativt homo- gent og av tildels dårlig kvalitet. Al2O3 > 1%. At kvartsitten virker ren skyldes at det forurensende mineral er muskovitt. Ut fra analysene, har en drivverdig kvartsitt bare i direkte forlengelse av nåværende brudd. Den viktigste råstoffreserven ligger sannsynligvis under dagens såle. Følgende videre undersøkelser anbefales: 1) Flere tversgående profiler lagt videre innover mot øst og over eiendoms- grensen for å få sikkert kjennskap til hvor langt den breksjierte høy- prosentkvartsitten strekker seg. 2) Undersøke kvaliteten av ryggen mellom bruddet og gården. 3) Tre, eventuelt fire diamantborhull i sålen for å bringe klarhet i kvali- teten av kvartsitten under.

Snekkevik kvartsittforekomst drives av firmaet Lunøe, Kragerø. Variasjon i kvartsittens kvalitet synes å være tektonisk betinget, ikke stratigrafisk. Langs NØ-SV-gående sprekkesoner er det kvartsitt med dårligere kvalitet. I samme retning finner en også et stort antall sleppesoner som inneholder glimmer og kloritt. På grunnlag av overflateundersøkelser sammenholdt med de erfaringer en har fra bruddene ble tre områder som ser ut til å ha den beste kvartsitt avgrenset.

Boringene be satt igang først på nyåret og første borskiftet var 24. januar. Geolog Sverre Svinndal foretok først en befaring i feltet og drøftet plassering av hullene sammen med disp. Walther Tveit, Kragerø, som driver bruddet og ing. Velken fra Fiskaa Verk som er avtager av kvartsen. Boringene ble utført på et skift med en Longyear Prospector bormaskin med elektrisk motor. Det ble boret i alt 192,75 m. fordelt på 5 hull og boringene ble avsluttet 1. mars 1969. Borerne var innkvartert i Tveit sitt sommerhus like ved kvartsittbruddet. Kvartsen her er en sprø "sukkerkornig" kvarts dannet ved omkrystalisering av en kvartsittbergart. Problemet med kvartsen var forurensning av Al serlig i form av lys glimmer. Kvartsen var forholdsvis grei å bore og det ble til dels nyttet en del gamle avskrevne kroner.

Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk. NGU har et meget sparsomt materiale å holde seg til når det gjelder skifer og bygningsstein. Ingen data i NGU's arkiver peker ut U-Th-mineraliserte områder i Finnmark fylke. Sommeren 1969 ble en rekke områder undersøkt for å forsøke å få en bedre oversikt over ressurser for enkelte forekomst-typer, spesielt skifer. Av opplegg for videre undersøkelser kan nevnes; undersøkelse av olivin-, talk- og klebersteinsforekomster, kartlegging av Alta-skiferen, befaring av mindre skiferbruddområder.

Forekomsten ble befart 8/9-1969. Bredden av forekomsten er 50-60 meter i de sydligste partier, ca. 250 meter nordenfor er bredden 20-25 meter, og kvartsitten går her under løsdekket. Fra forekomsten er det tatt en rekke prøver. Forekomsten er sonevis oppbygget, med hvite og gråere lag i veksling av varierende tykkelse. Det er tatt prøver både av den hvite og av den grå typen. Analysene viser at de krav som FeSi-industrien setter for kvartsholdig mat- eriale gjør at Kvalnesberg-kvartsitten ikke kan komme i betraktning til dette bruk. Det sterkt varierende Al-innholdet gjør at kvartsitten heller ikke kan finne anvendelse i keramisk industri. De krav som industrien i dag setter til kvartsholdig materiale oppfylles ikke av Kvalnesberg-kvartsitten, og den er derfor ikke brukbar til dette formål.

Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

En rekke kvartsforekomster i de nordligste fylkene er blitt undersøkt. Bare Rolla kvartsittforekomst i Ibestad kommune, Troms fylke kan tenkes å være av økonomisk interesse. Diamantboring av denne forekomst er anbefalt.

Mestervik; de faktorer som spiller rolle for om en kvartsittforekomst kan utnyttes er: a) materialets renhet og termiske egenskaper, b) forekomstens størrelse, c) driftsforholdene på stedet. Mestervik-forekomsten ligger i grenseområdet når det gjelder a). Punkt b) tilfredsstilles i aller høyeste grad. c) tilfredsstilles. En videre undersøkelse foreslås. Aursfjell; forekomsten er ikke drivverdig. Årsaken til dette er forekomstens høye innhold av forurensninger. Forså; kvartsitten tilfredsstiller ikke ferrosilisium-industriens krav til renhet. I tillegg er en avsenkning godt under grunnvannsnivå nødvendig for å få drivverdige mengder. Forekomsten ansees for ikke drivverdig. Fugleberg; de kjemiske analysene er for få og for usikre, siden de er tatt på overflateprøver, til at de kan tillegges vekt under vurderingen av fore- komstens drivverdighet. Kvartsittsonen er oppdelt av glimmerrike kvartsitter. Forekomsten ansees for ikke drivverdig.

Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.