GRAFITT

Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk. NGU har et meget sparsomt materiale å holde seg til når det gjelder skifer og bygningsstein. Ingen data i NGU's arkiver peker ut U-Th-mineraliserte områder i Finnmark fylke. Sommeren 1969 ble en rekke områder undersøkt for å forsøke å få en bedre oversikt over ressurser for enkelte forekomst-typer, spesielt skifer. Av opplegg for videre undersøkelser kan nevnes; undersøkelse av olivin-, talk- og klebersteinsforekomster, kartlegging av Alta-skiferen, befaring av mindre skiferbruddområder.

Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten. Istedenfor fargepapirbilder anbefaler man bruk av fargediapositivbilder som også sam- tidig kan brukes til fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Grafittforekomstene ved Trælen ser ut til å være begrenset til neset ved Kubben ved en komplisert overfoldet synform struktur og en granittisering SØ for Trælen. Bergartene er imidlertid delvis sterkt foldet. Ved Geitskarvann er det tektoniske bildet ukomplisert. Ved tolkningen frem- kom en forholdsvis bred sone av skifrige bergarter med flere markerte rust- fargede drag. Om disse representerer grafittsoner er ukjent. En anbefaler nærmere undersøkelser, særlig langs etter strøkretningen mot SSØ.

Rapporten omfatter resultatene av CP-, VLF- og SP-målinger over Geitskaret-Roaldsvann og Krokelvdalen.
Undersøkelsen har vist at de målemetodene som ble benyttet var velegnet for påvisning av den type grafittmineraliseringer som var i de aktuelle områdene.
Konklusjonen på undersøkelsen i området Geitskaret-Roaldsvann er at det i dette området trolig ikke finnes grafitt av økonomisk interesse.

I forbindelse med leting etter nye grafittforkometser på Senja ble NGU engasjert for å foreta CP-, SP- og VLF-målinger ved Bukkemoen i Lenvik kommune. Formålet med målingene var å kartlegge utstrekningen av de grafitt- skifrene som var påvist i området samt å detektere eventuelle nye grafitt- soner. Det ble mål med 100 m profilavstand. Totalt omfattet målingene 4.5 profilkm VLF- og SP-målinger samt 11.5 profilkm CP. De tre målemetodenes anomalier var tildels sammenfallende. Målingene påviser flere ledende soner som antas å være grafitt.

Som endel av de oppfølgende mineralressurs undersøkelsene i Nord-Trøndelags- programmet er det blitt utført undersøkelser av kyanittførende bergarter i Åfjord-Roan området. Kyanitt mineraliseringene er knyttet til 2 typer berg- arter. 1- Kyanittførende mafiske gabbroer i Kråkfjorden og Brandsfjorden. Disse bergartene høytrykks granulitter med mineralogi som domineres av klinopyroxen, kyanitt, granat og rutil. For gabbroide bergarter er dette en meget uvanlig sammensetning. Innholdet av kyanitt er i gjennomsnitt lavere enn 4%. Petrografiske undersøkelser viser at kyanitten opptrer i intime sammenvoksninger med mineralet sapphirin, dannet ved nedbrytning av kyanitt. 2- Kyanittførende glimmerskifre med mineralogi som domineres av lysglimmer, granat og kyanitt. Kvanittinnholdet kan være opptil 7.5%. Ingen av de analyserte bergarter viser kyanittgehalter i økonomisk interessante mengder. Den kyanittførende gabbro i Kråkfjorden, Roan kommune er imidlertid mineralogisk meget unik og bør vernes mot framtidig masseuttak og bebyggelse. Det bør vurderes å frede forekomsten som naturminne.

I forbindelse med grafittundersøkelser ved Vikeid er det utført CP-målinger med jording i 6 forskjellige soner. Hensikten med dette var å kartlegge størrelsen og beliggenheten til grafittmineraliseringer avdekt i røskegrøfter. Grafitten ved Vikeid opptrer i flere større eller mindre elektrisk isolerte soner. Den største av disse er relativt flattliggende og kan følges i ca. 1000 m. men både østlige og nordlige begrensning er åpen. To av de påviste sonene er steiltstående med strøklengde ca. 300 og 450 meter. Det indikerer en betydelig utstrekning mot dypet for disse. De tre andre sonene som er på- vist er relativt flattliggende med en lateral utstrekning på 100 til 300 meter For å avgrense den mest interessante sonen samt kartlegge eventuelle andre hittil ukjente mineraliseringer anbefales oppfølgende målinger på bakken og i borhull. På grunnlag av disse målingene må nye boringer vurderes.

Rapporten omhandler NGUs grafittundersøkelser og geologiske kartlegging som har vært utført i tilknyttning til grafittforekomstene ved Jennestad. Undersøkelsene har resultert i en betydelig utvidelse av området for potensi- elle grafittforekomster. I Jennestad - Vikeid området har det blitt utført røsking og prøvetaking av grafittskifer på ca. 20 lokaliteter. De geologiske forhold og grafittens kvalitet rapporteres. Det har blitt boret 7 hull, til- sammen ca. 250 m. Det har blitt funnet flere lokaliteter med grov flakig grafitt med gehalter opptil 40 %. Grafittskiferen er assosiert med pyroksen- gneis, amfibolitt og dolomitt. Opptreden av grafittskifer synes sterkt domi- nert av strukturgeologiske forhold.

I 1992 ble det utført røsk og geologisk kartlegging av flere steiltstående grafittmalm kropper NV for Hornvann i Sortland kommune. Grafittmalmens utgående varierer fra 3-7m mektighet.Karboninnholdet i malmen varierer fra ca. 8% til 41%, med et gjennomsnitt på 28.2% Grafittmalmen er grovflakig og av god kvalitet. Malmen opptrer i to kropper, begge linjalformete. Den nordre av disse faller 60-70o mot SV og med bratt stupning mot S. Den søndre er steiltstående med liten stupning. Det anbefales å bore 6 hull for å kontrol- lere malmens mektighet og kvalitet på flere steder langs strøket og på flere dyp.

I forbindelse med NGUs grafittundersøkelser på Vikeid, Sortland kommune i Vesterålen, ble det sommeren 1992 utført CP-målinger på bakken og i borhull, samt SP-målinger på bakken. Hensikten var å klargjøre forskjellige soners størrelse og innbyrdes beliggenhet, samt eventuelt å finne nye mineraliser- inger. Ved Litlehornvatnet har en ved CP-målinger kartlagt flere grafitt- soner, men deres størrelse, mektighet og gehalt av grafitt gjør området som helhet lite interessant. Ved Hornvatnet er det påvist flere nye ledende strukturer som etter all sannsynlighet består av grafitt. For å kartlegge størrelsen av disse anbefales boringer eventuelt røsking, og oppfølgende geofysiske målinger.

Sommeren 1992 ble endel mindre grafittforekomster i Bø og Øksnes kommuner, undersøkt og prøvetatt. Ved Hjellsandvika på den sydlige delen av Skogsøya, opptrer en minimum 3 m bred grafittskifer med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Grafitten er grovflakig, men beliggenheten er ugunstig for evt. drift hvis tilstrekke- lige tonnasjer er tilstede. Ved Kråkeberget innerst i Møklandsfjorden, har det tidligere vært drift på en 2m bred grafittskifer. Gjennomsnittlig karboninnhold er på 21%. Forekom- sten ligger idag svært tett opptil bebyggelse. I Jørnfjordområdet ble det undersøkt flere grafittforekomster, de har et karboninnhold som varierer fra 6%-15% og de er alle tilsynelatende små og ubetydelige forekomster. Basert på den tilgjengelige informasjon er det ikke sannsynlig at de under- søkte forekomstene har tonnasjer eller beliggenhet som gjør at de har stor økonomisk interesse idag.