DOLOMITT

Undersøkelsens formål var å utføre de nødvendige geologiske markarbeider for å bedømme hvorvidt mer kostbare geologiske undersøkelser, som diamantboringer, skulle settes i gang. På grunn av overdekning var det ikke mulig å følge opp og prøveta bestemte soner innen dolomittlagene for å få undersøkt om den kjemiske sammensetning holder seg konstant i samme stratigrafiske nivå. Man antar konstant kjemisk sammensetning innen ett og samme lag, for seinere å basere videre undersøk- elser på dette. Vekslingen loddrett lagserien er stor, men en kan ikke svare på hvilke nivåer som er best. For å forsøke å klarlegge dette, anbefales minst 3 borhull i undre dolomittlag påsatt mellom Graselva og "Marmorbruddet" over antatt karbonatsone og eventuelt 2 borhull i øvre dolomittlag påsatt mellom Tverr- elva og Graselva. Tilsammen anbefales boret ca. 430 m med en totalkostnad på ca. kr. 65 000,- Boringen av øvre dolomitthorisont bør bare utføres dersom boringene av nedre horisont er negative.

Formålet med boringene var å undersøke en dolomittforekomst. Det ble boret tilsammen 317,85 meter fordelt på 5 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 615 forfattet av Chr. D. Thorkildsen. Det skal nevnes at i rapport 615 angis den samlede borlengde til 270 meter. Dette må antakelig være galt. I følge den tekniske rapport ble det boret 29,30 mneter i jord og 288,55 meter i fjell.

Undersøkelsen ble konsentrert rundt den nederste delen av et ca. 20-30 m bredt karbonatdrag fra Boknklumpen i NØ og ned til det sted hvor Kvislaelva renner ut i Langevann. Prøve fra dette området viste 97% dolomitt. Området er røsket, og karbonatdraget er funnet å være ca. 15-20 m bredt. Marmoren står steilt og stryker parallelt elven. I første omgang anbefales prøvedrift i det området som ligger mellom broen og ned mot det sted hvor Kvislaelva skifter retning. Innen dette området vet man at dolomitt-marmoren er fast og lite foliert. Det området som ligger driftsmessig best tilrette er oppe ved Kvislaseter. Her ligger dolomittmarmoren over elvas nivå med høyeste punkt ca. 30 m over, og herfra jevnt fallende terreng mot elven. Bredden av sonen er her ca. 100-150 m. For å nytte denne delen av forekomsten, må det imidlertid anlegges ca. 5 km med vei. Ved Kvislaseter vil en kunne ta ut ca. 450 000 m3 dolomitt.

En tidligere NGU-rapport påpeker at det er to karbonathorisonter adskilt av en mektig glimmerskifersone. Det er både kalkspat og dolomitt tilstede i begge horisonter. For nærmere å undersøke forholdet kalkspat-dolomitt og videre renheten av dolomitten, ble det anbefalt diamantboringer med minst 3 hull i nedre og eventuelt 2 i øvre karbonathorisont. Ialt ble det boret 270 m fordelt på 5 hull, alle i nedre karbonathorisont. Ved boringen ble det funnet at glimmerskiferen er oppsprukket og gjennomsatt av tildels store slepper. Borhull II skjærer ikke karbonathorisonten. Borhull III skjærer karbonatsonen etter 40.3 m boring, og dolomitten etter 65 meter. Ved borhull IV ligger karbonatsonen like under jordsmonnet, dolomitten påtreffes etter 43 m boring. Lagdelingen i borkjernene viser et fall på ca. 30 grader mot NV. I rapporten er dolomittsonens forløp mellom borhull III og IV trukket opp. De kjemiske analyser viser at det er stor variasjon i renhet av dolomitten. Da en ikke har opplysninger om til hvilket formål dolomitten tenkes anvendt, er det umulig, på grunn av den store veksling å beregne mengden av drivverdig dolomitt.

Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet. Resultat: Observasjonene viser at kalkbenken har en uren, dolomittpreget liggsone med mektighet fra 6 m ved borhull I til 2-3 m ved borhull IV og V. Videre viser observasjoner at den dolomittpregete varieteten i hengsonen har en usammenhengende utstrekning i feltet, og at mektigheten varierer fra omlag 3 m til omlag 6 m. Kalksteinen forøvrig må karakteriseres som god. Anslagsvis volum for ren kalkstein er 210 000 m3. Anslagsvis volum for dolomittholdig kalkstein over liggsonen er 90 000 m3.

Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk. NGU har et meget sparsomt materiale å holde seg til når det gjelder skifer og bygningsstein. Ingen data i NGU's arkiver peker ut U-Th-mineraliserte områder i Finnmark fylke. Sommeren 1969 ble en rekke områder undersøkt for å forsøke å få en bedre oversikt over ressurser for enkelte forekomst-typer, spesielt skifer. Av opplegg for videre undersøkelser kan nevnes; undersøkelse av olivin-, talk- og klebersteinsforekomster, kartlegging av Alta-skiferen, befaring av mindre skiferbruddområder.

Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke. Karlsøy; analyseresultatene viser at dolomitten er homogen og meget ren. Dolomitten må underkastes ytterligere undersøkelser. Diamantboringer anbe- fales. Kostnadsoverslag er angitt i rapporten. Beiarn; kvaliteten på dolomitten er god over en mektighet på ca. 28 m. Prøvetakingen er dog ufullstendig. En fullgod undersøkelse krever diamant- boring. Ved eventuell drift må man ta hensyn til følgende faktorer; 1) fjerning av løsmasse, 2) mulig ubrukbare soner i øvre parti grunnet jord- slepper, 3) driften må foregå i bratt li, 4) det er minst 20 km til nærmeste havn. Et samlet bilde sannsynliggjør ikke en regningssvarende drift.

En rekke kalkstein- og dolomittforekomster i Nordland fylke er blitt under- søkt. De fleste er uten økonomisk interesse. De forekomstene som kan være av økonomisk interesse er marmorforekomstene ved Messingslett og Røssvoll i Rana kommune, og dolomittforekomstene ved Gåslia i Vefsn kommune. En videre undersøkelse av disse forekomstene er anbefalt.

Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomitt-undersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. I Indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter. Marmoren er for uren, løs og oppsprukket til at industrien kan gjøre nytte av den. To fore- komster i Hattfjelldal kommune ble befart og prøvetatt, med negativt resultat. I Steigen kommune ble også to forekomster befart, begge av dårlig kvalitet. I Herøy kommune ble kalksteinsforekomster på øyene Tenna og Herøy befart. Ingen av forekomstene tilfredsstiller kvalitetskravene til metallurgisk formål. I Alstadhaug kommune ble forekomstene Alteren, Blomsøya og Kvalneset befart, uten positivt resultat. Det anbefales en videre undersøkelse av forekomstene Messingslett og Røss- voll i Rana kommune. Likeledes anbefales videre undersøkelser i Gåslia, Vefsn kommune. Dolomitten her er karakterisert som homogen og av god kvalitet.