KALKSTEIN

This report contains information on the Norwegian production of raw materials for building and construction, including
1) sand, gravel and crushed rock, 2) limestone including marble and dolomite, 3) silica sand, 4) clay, 5) filling
materials, 6) recycled and secondary materials, and 7) renewable materials, ie. timber.
Data are collated from the webpages of the Geological Survey of Norway (www.ngu.no) and Statistics Norway
(www.ssb.no), diverse reports, research articles, and other resources. Much of the facts on policy, trends and production
targets is ‘read between the lines’ and was distilled from a great number of different documents.
Producers are very reluctant with providing exact production data, anxiously protecting their competitive market
position. More general data could be obtained through Statistics Norway.
Maps, charts and diagrams have all been prepared in-house.

Beskrivelsen finnes på kartet.

Undersøkelsene ble utført i forbindelse med pågående diamantboringer på forekomsten, jfr. GM Rapport nr. 300 A.

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag.
Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings-
stein.
Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell.
Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp.
Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for
sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig.
Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av
feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger.
Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget
kan det ikke anbefales drift på forekomsten.
Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis)
kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet.
Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og
hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke.

Anmodning om kalksteinsundersøkelser er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Periskop er tatt i bruk for undersøkelse av geologi i korte borhull. Snåsa: Det er foretatt endel undersøkelser i det store kalksteinsfeltet på sydøst- og østsiden av Snåsavannet. Kalkfeltet strekker seg fra Ålnestangen og øst til Agle. Det er vesentlig blå, finkornet kalkstein i området. De fleste befarte områder er uegnet til drift på grunn av stikk, oppsprekk- inger og ugunstig lagstilling. Bruddet ved Bostad: Driften er foreløpig innstilt. Det er "rene" partier, og det burde være en mulighet for gjenopptakelse av driften. Tretlien i Skogn: Feltet sydøst for Tretlien er befart for å få prøve av kalksteinen. Denne er pent lys grå med sorte striper. Foreløpig kan det ikke gis noen uttalelser om feltet, men det vil bli undersøkt seinere. Storvann: Kalksteinen er meget uren og neppe anvendelig.

På grunn av mye overdekke, kunne kalken bare bli prøvetatt i en kolle, der det var mulig å prøveta et profil noe på tvers av kalkens strøkretning. Det var umulig å uttale seg noe om feltets homogenitet. Det ble ialt tatt 13 prøver i feltet som alle er analysert på uløst, MgO, CaO og S. Det er svært lite silikater og svovel i kalken. Kalkinnholdet er svært uniformt. Da feltet ikke virker sterkt overdekket, anbefales det at det blir lagt 3 røsker tilnærmet loddrett på strøket. Sannsynlig mengde kalk i det undersøkte området er ca. 600.000 tonn, men kalkfeltet strekker seg sikkert langt utenom det undersøkte området.

Boringene var et ledd i undersøkelsene som NGU utførte for å klarlegge kalkforekomsten. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 288,10 meter.

Undersøkelsene er utført for firmaet Nicolay Buch A/S. Undersøkelsene tok sikte på å få klarlagt kalkens forløp såvel i horisontal- som vertikalplanet, eventuelle driftsvansker og forurensninger i kalken. Analyser av borkjerner viste at såvel CaO som MgO og uløst kan svinge noe fra meter til meter. Generelt kan man si at den nedre del av kalkhorisonten har et noe lavere MgO- og et høyere CaO-innhold enn den øvre halvdel. Etter forslag fra NGU har firmaet gått over til palldrift. Forholdet kalk- magnesium er blitt gunstigere, og driftsomkostningene har gått ned. Dette har ført til at NGU ikke har funnet det nødvendig å kartlegge i detalj mindre partier inne kalken hvor "forurensninger" opptrer. Disse "forurensninger" består av mindre linser eller tynnere lag av dolomittholdig kalk. Observasjoner tyder på at kalken drar seg mere mot vest enn tidligere antatt. For å holde kontinuitet i produksjonen,anbefales at bruddsålen heves noe og at produksjonen trekkes noe mot NØ. Samtidig med dette må en så renske nordvestfeltet for skifer i hengen. Når dette er utført, kan produksjonen fortsette på den lavere pallen.

Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Hald kalkfelt på Inderøya, 2/4-1968. Hald kalkfelt utgjør en del av en større kalkbenk. Det undersøkte området opptrer i en mindre ås fra 100m til 350 m nord for Hald gård. Kalkbenken har et strøk på 220-230g og et fall på 10-30g mot nordvest. En forkastning antas å dele åsen i to halvdeler slik at kalksteinen opptrer i vestre halvdel,mens den østre består av foldet grønnskifer. Det er tatt noen overflateprøver i profil loddrett fallretningen. Analyseresultatene viser at kalksteinen er god. Det anbefales diamantboringer nord for prøvebruddet, i alt 4 borhull med en samlet borlengde på omlag 100 m for å få sikrere verdier vedrørende homogenitet, mektighet og forkastningens retning under overdekket.

Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet. Resultat: Observasjonene viser at kalkbenken har en uren, dolomittpreget liggsone med mektighet fra 6 m ved borhull I til 2-3 m ved borhull IV og V. Videre viser observasjoner at den dolomittpregete varieteten i hengsonen har en usammenhengende utstrekning i feltet, og at mektigheten varierer fra omlag 3 m til omlag 6 m. Kalksteinen forøvrig må karakteriseres som god. Anslagsvis volum for ren kalkstein er 210 000 m3. Anslagsvis volum for dolomittholdig kalkstein over liggsonen er 90 000 m3.