BYGNINGS-STEIN

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke. Av de gamle brudd er det ingen som i utpreget grad ligger an for gjenopptagelse av driften. Meråker: Tre forekomster ble undersøkt. Det anbefales videre undersøkelser rundt Torsbjørka skiferforekomst. De øvrige befarte forekomster er sannsynlig- vis økonomisk uinteressante. Verdal: Av interessante forekomster i denne kommunen kan nevnes Billingselven og Våttåhaugen. Disse bør underkastes nøyere undersøkelser. Området mellom Leksdalsvann og Hatlingvann ble ikke befart, og dette må gjøres ved en seinere anledning. Snåsa: Interessante forekomster her er Mediås, Haugdal og Kvernangsgrunn. Videre undersøkelser som røsking og forsiktig prøvedrift kan trygt anbefales i disse forekomstene.

Befaringen ble foretatt i oppdrag for A/S Valdres skiferbrudd. Selskapet ønsket en redegjørelse for reservene av drivverdig skifer innen sitt område. Skiferen er en fyllittskifer. I det nordvestlige området av forekomsten, der hoveddriften har pågått, vil det på grunn av nedkroting av forekomsten og manglende gruvekart være vanske- lig å komme igang med rasjonell drift. I det aktuelle området øst for Søndre Tinden må en på grunn av det tykke morenedekket (5-10 m) regne med at all skiferdrift må foregå i gruver. Mektigheten av den drivverdige skifersone vil en få et godt inntrykk av i de brudd og gruver som fins i området. Uten at en kan si noe i detalj om hvor den beste skiferen er lokalisert, kan en trygt gå ut fra at skiferen fortsetter med omtrent samme mektighet mellom de brudd hvor den kan oberveres.

Diamantboringen er gitt i oppdrag for A/S Johs. Nilsen & Co. gjennom Granit AB - Kullgrens Enka, Uddevalla. Bruddet ligger i mørk larvikitt som fører feltspat med et meget vakkert farge- spill. Larvikittvarianten som brytes her ligger som en mer eller mindre vel avgrenset sone i den omgivende grå, livløse larvikitt. Boringene hadde tre problemer å løse: 1) Forsøke å finne grensen til grå, livløs larvikitt, 2) Forsøke å finne ut av bergartens naturlige benkning mot dypet. 3) Prøve å finne ut om pegmatittsoner og katt-felter er gjennomgående eller opptrer lokalt. Tre borhull ble påsatt. Resultat: Det synes som man har et fall på larvikitt med godt fargespill mot øst. Taket av usikker stein blir mektigere. Overgangene er ikke skarpe. Flere sprekkesoner og katt-soner er gjennomgående, og det er sannsynlig at alle bunnslag vil kunne fastslås ved såvidt korte hull i denne typen berg- arter.

Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag.
Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings-
stein.
Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell.
Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp.
Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for
sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig.
Derås, Namdalseid: Det foreslås mindre røsk på tvers av lia i nordlig del av
feltet. Dette for å klarlegge graden av forurensninger og oppsprekkinger.
Foslandseter, Overhalla: På grunn av ugunstig benkning i dette marmordraget
kan det ikke anbefales drift på forekomsten.
Skomsvold, Otterøy: Grunnet forurensninger i marmorlaget (bl.a. svovelkis)
kan det ikke anbefales drift innen den undersøkte del av feltet.
Finnvollan i Finnvolldalen: Marmoren skjemmes av svovelkis, dype revner og
hulromdannelser, og videre undersøkelser anbefales ikke.

Formålet med boringene var å undersøke en hyperittforekomst. Det ble boret 7 hull med samlet borlengde 354,20 meter.

Befaringen ble gitt i oppdrag for Trysil kommune. Det ble sett på to felt i Ljørdal. 1, Syd Skåret (33 3682 68214) 2. Gammelvangen ved Skårbekken (33 3662 68225) 1. Her ligger et parti sandstein av mektighet 2-3 m, med et svakt fall i ØNØ-retning. Helletykkelsen er gunstig og fargen pent rød, men av og til skjemmes steinen av hvite avblekete flekker. Partiet med gunstig helle- tykkelse ligger over et parti som åpenbart spalter meget dårlig. Det dreier seg altså her om et ganske begrenset brukbart felt. 2. Innenfor en lengde av 50-100 m synes relativt mye av Trysilsandsteinen å kunne spalte i gunstig helletykkelse, som for Trysilsandsteinens ved- kommende settes til 4-5 cm. Partivis synes imidlertid bergarten tungt- spaltende, og enkelte partier er sterkt oppdelt av loddrette sprekker og dermed ubrukbare. Forekomsten kan ikke karakteriseres som utpreget god, men hvis de partier som synes gunstige viser god spaltbarhet, vil en del heller kunne brytes. Man bør derfor undersøke brytningsforholdene og foreta denne undersøkelse i en lavere del av lia mot bekken, slik at man eventuelt hindrer tilskroting.

Oppdraget er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag, Sten- komiteen. Området Hatlingvann-Leksdalsvannets vestside-Kjesbuvann: Området er undersøkt med lite oppløftende resultat. Bergartene er i området stort sett tykkbenkete. I området SØ for Leksdalsvannet, i Lyngåsens nordlige del, er det en skifersone av 6-7 m mektighet som bør prøvebrytes. I åspartiet øst for denne forekomst er det videre et mindre felt som muligens kan drives i liten målestokk. Videre mot øst er det ikke påvist mulige skiferforekomster. Området Lauvvann-Rennenvannene og vest til fylkesgrensen Nord-Sør-Trøndelag: Hvis det blir lagt vei fram til Rennenvannene, anbefales det at en vant skiferarbeider vurderer spaltbarhet ved spredte lokaliteter langs Rennenvannene. Dersom spaltbarheten er god, vil en trolig kunne finne enkelte lommer med pen skifer. Haugdal, Snåsa: Det er foretatt avrøsking i den del av feltet som har den gunstigste beliggenhet. Skiferen her er imidlertid sterkt oppsprukket, og forsøksdrift er ikke tilrådelig. Dravland, Snåsa: Feltet er forsøksdrevet, med negativt resultat. Hangdrolbekken fra Flåtjern, Snåsa: Bekken skjærer gjennom skiferen og gir et snitt som viser at bergarten tildels er foldet og tungtspaltende. Området kan allikevel ikke avvises før en grundig oppfaring er foretatt.

I området finnes gneisbergarter gjennomsatt av hyperitt- og gabbrolegemer. Høgberget danner et slikt hyperitt-gabbrolegeme. Gabbrolegemet deles inn i tre adskilte kropper grunnet kornstørrelsesvariasjon (fin-, middels- og grovkornet gabbro). Hyperitten brytes i den nordvestre del av Høgberget av Braskerud Stenindustri. I den finkornete gabbro finnes det i noen grad årer som ødelegger steinen, men det finnes også renere partier. Den middelskornete og den grovkornete gabbro, som er blottlagt eller avdekket i snaufeltet, synes hel og ganske fri for stikk. Hvis det er marked for disse bergartene, bør det absolutt være muligheter for anlegg av to brudd, et i den middelskornete og et i den grovkornete gabbro.

Kvarts nord for Langtjern, Finnvolldalen: Forekomsten ligger 20 m nord for veien mot Gjersvik, 4.7 km fra krysset med veien gjennom Finnvolldalen. Forekomsten er alt for liten for drift. Hvit granitt (trondhjemitt) i Suulbrennan i Verdal: Feltet ligger ca. 1.5 km fra riksveien gjennom Suul. Forekomsten, som synes å være av betydelig størrelse, er prøvedrevet og røsket av firmaet Grønseth & Co. A/S, Oslo. Til tross for små forurensninger og stikk bør granittfeltet i Suul kunne drives på grunn av størrelsen. Markedsforholdene er imidlertid vanskelige. Det er ikke etterspørsel fra det utenlandske marked, og det innen- landske behov dekkes ved brudd på Tolga, ved Støren og i Sogn. Før drift igangsettes, bør misfargingen i Suulgranitten undersøkes nærmere.