LARVIKITT

Diamantboringen er gitt i oppdrag for A/S Johs. Nilsen & Co. gjennom Granit AB - Kullgrens Enka, Uddevalla. Bruddet ligger i mørk larvikitt som fører feltspat med et meget vakkert farge- spill. Larvikittvarianten som brytes her ligger som en mer eller mindre vel avgrenset sone i den omgivende grå, livløse larvikitt. Boringene hadde tre problemer å løse: 1) Forsøke å finne grensen til grå, livløs larvikitt, 2) Forsøke å finne ut av bergartens naturlige benkning mot dypet. 3) Prøve å finne ut om pegmatittsoner og katt-felter er gjennomgående eller opptrer lokalt. Tre borhull ble påsatt. Resultat: Det synes som man har et fall på larvikitt med godt fargespill mot øst. Taket av usikker stein blir mektigere. Overgangene er ikke skarpe. Flere sprekkesoner og katt-soner er gjennomgående, og det er sannsynlig at alle bunnslag vil kunne fastslås ved såvidt korte hull i denne typen berg- arter.

Oppdraget ble gitt i brev av 17/2-1965 fra ing. Bror Strømsten ved Granit- aktiebolaget Kullgrens Enka og omfattet blant annet boring av 2 hull på ca. 30m ved Klåstad larvikittbrudd i Tjølling. Formålet med boringene var å klarlegge: 1. Grensen mellom fargespillende og grå, livløs larvikitt. 2. Bergartens naturlige benkning mot dypet. 3. Om pegmatittsoner og kattfelter er gjennomgående eller opptrer lokalt. Boringen ble utført med 56mm borkroner med kjernediameter 42mm, og det ble boret 3 hull på tilsammen 92.75m. Boringene ble utført på to skift. Det ble benyttet en Longyear Prospector bormaskin med elektrisk motor. Vannet ble tilført med en monopumpe type D3D med elektrisk motor. Terrenget var flatt og maskinflyttene gikk bra med selvtrekk. Bergartens borbarhet var god.

Siktemålene med undersøkelsen var: 1) Gi en grov oversikt over bergartene innen området. 2) Ut fra pkt. 1 avgjøre om en videreundersøkelse burde foretas ved kjerne- boring, eller om en skulle følge den tradisjonelle linje med småsprengninger. Innenfor Treschow-Fritzøes eiendommer i Brunlanes er det sannsynlig at det kan anlegges drift på bygningsstein i den sydlige del av området vest for Hallevann. Bergarten her er en lys larvikitt med noe fargespill. Parallelle stikk vil imidlertid ødelegge mye av steinen. Dette felt bør etter undertegnedes mening undersøkes videre ved "spretting" eller prøveskyting. Innenfor den øvrige del av området ved Hallevann bør en i første rekke ta sikte på å lokalisere disse soner med fargespill ved innledningsvis å studere bergartene i ett eller to profil fra syd mot nord, dvs. tvers på sonenes retning. I områdene mot E 18 er det ønskelig å skyte ut noen prøver av en grå variant NV for Damåsene og videre noen prøver i området nord for Tverrfjorden (vest for bukta). Et utvalg av disse prøver bør poleres for nærmere fargestudier. Undersøkelsene som må foretas under ledelse av en kjenner av Tvedalssteinene, foreslås prioritert i den rekkefølgen som er nevnt her.

Larvikittforekomster mellom Farrisvann og Langangen ble kartlagt for å vurdere hvilke konsekvenser tunneltrase gjennom området vil ha for fremtidig bruddrift i larvikitt.

NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften.
Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (VLF) og radiometriske målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1: 20 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene i målestokk 1:50 000 er vedlagt rapporten.

Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart. Totalt er 14 typer larvikitt kartlagt, vesentlig på basis i larvikittenes variasjoner i farge og tekstur. I rapporten vises utstrekningen til de ulike larvikittypene, og det gis en vurdering av reserve grunnlaget for de ulike typene. Videre beskrives også hvordan oppsprekning og omvandling fordeler seg i området, og det gis til slutten kortfattet oppsummering av hvilke aspekter som er av stor betydning i prospektering etter larvikittforekomster.

Fortrolig til 21.12.2002 NGU utførte helikoptermålinger i 1999 over et område nord for Skien, Telemark. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGU's arbeider med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig larvikitt) til bruk framtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området. Det ble målt totalt ca. 1925 profilkilometer i nord-sør retning med profilavstand 200 meter. Måleområdet har en utstrekning på totalt 385 m2. Flyhøyden var nominelt 60 meter over bakken, og det ble foretatt magnetiske, elektromagnetiske (EM), very low frequency EM (VLF) og radiometriske målinger. Data er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1:50 000 (ikke VLF). Nedskalerte versjoner av noen av disse kartene i målestokk 1:125 000 er vedlagt rapporten.

NGU utførte helikoptermålinger i år 2000 over et område nord for Sandefjord, Vestfold. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGUs arbeid med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig Larvikitt) til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området. Disse data danner grunnlag for lokalisering av områder med høy radioaktivitet (fra uran) og dermed høy risiko for radongass i boliger.
Det ble målt totalt ca. 3450 profilkilometer i øst-vest retning med profilavstand 200 meter. Måleområdet har en utstrekning på totalt ca. 675 km2. Flyhøyden var nominelt 60 meter over bakken, og det ble foretatt magnetiske, very low frequency EM (VLF) og radiometriske målinger. Det ble også fløyet ca. 440 profilkilometer med elektromagnetiske målinger (HEM) nordvest for Sandefjord. Data er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1:50 000 og 1:20 000 (HEM). Nedskalerte versjoner av noen av disse kartene i målestokk 1:50 000 og 1:20 000 er vedlagt rapporten.

Det er foretatt natursteinsundersøkelser langs foreslått trasé "Alternativ 3" for ny E18 mellom Larvik og Langangen. Tilgrensende områder ble kartlagt for å vurdere om veitraséen berører potensielt drivverdige forekomster av larvikitt. larvikitten har et relativt homogent utseende innenfor det undersøkte området, med lys grå egenfarge og fargespill i nyanser av lyseblått og sølv/bronse. Fargespillet er av moderat til svak intensitet. I dagens markedssituasjon betraktes ikke denne typen larvikitt som attraktiv nok for uttak, men den kan ha et potensiale som drivverdig ressurs i framtiden. Lignende varianter har vært brutt og enkelte kvaliteter av middels fargespillintensitet er også lønnsomme i dag. I tillegg til typen larvikitt er graden av oppsprekning vesentlig. Området inneholder flere forekomster av massivt, relativt "helt" fjell, hvor det synes mulig å ta ut blokkstein; de viktigste omfatter Rønningsås, Seterås, Damåsryggen mellom Pauler og Malerød, Ulås og Barlundås. Disse kan bli interessante som fremtidige driftsområder, dersom den aktuelle larvikittypen anses lønnsom. Mesteparten av disse forekomstene vil imidlertid gå tapt dersom traséalternativ 3 skulle bli en realitet, bl.a. pga. sikkerhetsavstand mellom brudd og vei, og inndrift fra sør. Sett fra et ressursgeologisk synspunkt er vår vurdering at jo nærmere dagens E18 traséen legges, jo bedre, slik at man minst mulig berører de massive kollene med mulige fremtidige natursteinsressurser. Det vil i nærmeste framtid bli tatt prøver for å lage polertte plater som kan testes i markedet og dermed gi et noe bedre svar på larvikittypens attraktivitet og potensiale.