KVARTS

Befaringen ble utført for Norsk Feltspatkompani, Evje. Forekomsten ble tidligere drevet i mange små brudd, men danner idag et stort sammenhengende brudd. Fra sydvest mot nordøst har en idag først ca. 60-70 m dagbrudd, deretter tilsvarende lengde gruve, og til slutt lengst nordøst et mindre dagbrudd. Gangens totale synlige lengde er ca. 200 m. Den stryker N 240g/40g. Forekomsten er idag den som i Iveland har størst produksjon av feltspat. Feltspat og kvarts er godt skilt. Feltspat opptrer i store, pene stolper med en mer sentral kvartssone i ligg. Ca. 50 m NNV for den nevnte gruven ligger en annen forekomst som har vært i produksjon (Håland). Det står her kvarts i sålen med feltspat over. Det er ikke direkte synlig sammenheng mellom pegmatittene. Begge forekomstene har mye feltspat og kvarts igjen.

Det er to brudd på stedet. Disse har form som smale øst-vestgående skjæring- er. Mellom de to bruddene er det et myrparti. Ser en på begge bruddene, kan det være en har en sammenhengende pegmatitt med et linsepreg i myrpartiet mellom og nord for bruddene. Det står noe felt- spat og kvarts i sålen på nedre brudd, og det riktigste må være å starte opp en ny drift her, men en må gå dypere ned enn hva en har gjort idag. Samtidig med dette må myrområdet mellom og nord for bruddene røskes for å bringe klarhet i hva en har under myra, og samtidig se om en har sammenheng mellom bruddene.

Befaringen ble utført for Norsk feltspatkompani, Evje. Forekomsten er drevet tidligere på kvarts. Under befaringen sommeren 1963 virket forekomsten svært lovende hva kvarts angikk. Feltspatmengden derimot virker svært beskjeden. Feltspaten er imidlertid usedvanlig ren, og nesten alt som produseres selges som dentalspat. Det vil være fornuftig å røske myrområdet mot vest, da en her ikke kan se kvartsgrensen. Kvartsen stuper her ned i myra. På grunn av kvartsens og feltspatens renhet, er det naturlig å tro at fore- komsten har en viss mektighet.

Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten. Det bør her bemerkes at om man øker antallet bormeter til det dobbelte og lengden av hullene noe, vil meterprisen falle. Forøvrig må selvfølgelig lengden av de enkelte hull avpasses etter de lokale forhold. Ved 5 borhull bør antakelig to hull plasseres øst for dagbruddet, mens tre hull bør plasseres øst i tintheia. Ved 10 hull (200 m) bør 6 av hullene plasseres i den østlige del av tintheia, 2 i vestparten av tintheia mot dagbruddet og 2 hull bør påsettes øst for dagbruddet.

Undersøkelsen var et ledd i arbeidet med å følge opp driften av Lid kvarts- feltspatforekomst. Bruddet, som er nytt, er anlagt i et grovkrystallinsk område i tintheia. Bruddet er drevet inn som en skjæring ca. 3.5 m bred i retning N 320g. Skjæringen består vesentlig av glimmerholdig tint. Kun de siste 5 m av bruddet viser god, rød feltspat. Det foreslås at man er mer forsiktig med hvor man legger skrotet. Idag legges dette like utenfor skjæringen på selve tintflaten. Man kan på denne måten risikere å skrote ned bedre deler av pegmatitt.

Befaringen ble utført for direktør Finn Boger, Oslo. Forekomsten er tidligere rapportert av NGU (januar 1962). Forekomsten har utstrekning i retning nord-syd. Dersom det skal investeres penger i en videre undersøkelse, anbefales avrøsking fra bruddkanten i toppen mot sydøst-syd- sydvest og vest. Slike røsker vil vise pegmatittens utstrekning i dagen og også pegmatittens kvalitet her. Dette kan man idag si svært lite om på grunn av overdekke.

Bruddet er 26 m langt og har en bredde på 3,5 til 8,5 m. Dybden er 3 m. Bruddet bør kunne utvides i lengderetning med ca. 35 m. Pegmatittens største bredde er ca. 26 m. Fra bruddet er det vesentlig tatt ut kvarts. Ved prøvedrift i 1935 ble det tatt ut ca. 100 tonn kvarts. Den nåværende drift startet 1. februar 1965. Det er hittil levert 475 tonn kvarts fra forekomsten. Ved bruddet ligger det nå 381 tonn kvarts. Noe feltspat er tidligere sortert ut fra forekomsten. Rundt bruddet er det mye overdekket. Blottlegging av peg- matitten anbefales.

Kvarts nord for Langtjern, Finnvolldalen: Forekomsten ligger 20 m nord for veien mot Gjersvik, 4.7 km fra krysset med veien gjennom Finnvolldalen. Forekomsten er alt for liten for drift. Hvit granitt (trondhjemitt) i Suulbrennan i Verdal: Feltet ligger ca. 1.5 km fra riksveien gjennom Suul. Forekomsten, som synes å være av betydelig størrelse, er prøvedrevet og røsket av firmaet Grønseth & Co. A/S, Oslo. Til tross for små forurensninger og stikk bør granittfeltet i Suul kunne drives på grunn av størrelsen. Markedsforholdene er imidlertid vanskelige. Det er ikke etterspørsel fra det utenlandske marked, og det innen- landske behov dekkes ved brudd på Tolga, ved Støren og i Sogn. Før drift igangsettes, bør misfargingen i Suulgranitten undersøkes nærmere.

Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner. Kvartsen i Seldal I er noe renere enn i Seldal II, mens de kvartsmengder man finner i Seldal II er langt større. I tillegg til dette kommer så at en even- tuell drift i Seldal II blir langt lettere i første omgang, Idet toppsonen ligger lett tilgjengelig for dagbrudd. Adkomstveien til bruddet kan da legges nær Flatfjellet, så den ikke blir til hinder for en drift i de nedenforligg- ende soner.

Hensikten med denne undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvartsfeltspatforekomster i Iveland - Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 36 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 18 brudd.