KVARTS

Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen. Salget av natronfeltspat bør sikres gjennom flere kunder og det bør satses mer på produksjon av kvarts.

Grønnlifjellet: I felt opptrer flere kvartsblotninger i et tildels sterkt overdekket terreng. Kvartsblotningene ligger som rygger tilnærmet på linje N 280g. En rekke forurensninger opptrer i kvartsen. Det er nødvendig med en avrøsking mot øst for å undersøke om det er sammenheng mellom kvartslinsene. Storåsen: Flere linser ligger her nedover ei li. Hvorvidt det er sammenheng mellom linsene vites ikke. Blotningene ligger i samme strøkretning. Gangens bredde, 1-2 m, er for smal til å kunne drives. Mot sjøen ligger en større kvartsblotning. Kvartsen her har tidligere vært i drift. Linsen kan i dagen følges ca. 50 m. Maksimal bredde er ca. 12 m. Ca. 1200 tonn kvarts pr. m. avsenkning. Analyseresultater; SiO2 99.73%, Fe2O3 0.05%, Al2O3 0.03%. Kvartslinsen er av en slik størrelse at avdekking av forekomsten anbefales. Rotvold: Kvartsklumpene ligger ca. 2 km fra bilvei. Klumpene sees flere steder i terrenget. Størrelsen varierer fra noen dm til 2-3 m i kvadrat. Denne typen hydrotermalkvarts må betegnes helt uten verdi.

Følgende kvarts- og feltspatforekomster i Rakkestad er beskrevet. I Rakkestad kommunes skog: Gåseflo (Sandaker I), Festningshøgda (Sandaker II), Stordalen (Sandaker III), Frøne, Morttjern, Hivann, Kleven, Skjæringsgruva, Myrgruva, Djupetjern og Prestedammen. Andre undersøkte forekomster i Rakkestad: Budalen I, Budalen II, Kløsa, Jonsrud, Øvre Sandvann, Storetorp, Slettemoen, Kilebutangen. Av disse er det bare Skjæringsgruben som er i drift. Festningshøgda, Djuptjern og Buadalen II er for små til å drives. Morttjern og Hivann er kvartsbreksjer med kvarts av ringere kvalitet. De øvrige bør røskes, støvbores eller ev. tømmes for vann før de kan vurderes.

Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold. Konsen- trasjonene av P2O5 må karakteriseres som meget gunstige. En serie flisighets- og sprøhetsmålinger av stuffer fra prøvebruddet viser at kvartsen er såpass god at den dekker de fleste krav som stilles til asfalt- tilslagsmateriale. Kvartsens farge er i høyeste grad positiv, da lyse veg- dekker forhåpentligvis vil bli mer og mer aktuelle. Å uttale seg om feltet etter bare denne ene serie lar seg ikke gjøre uten med systematisk prøve- taking.

Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning. Resultat: Det ble boret 172.70 m.Diamantboringen bekrefter at liggen på kvarts-feltspat-sålen danner en ganske jevn flate. I feltet kan man regne med ca. 50 000 tonn påvist drivverdig kvarts-feltspatmasse. Den sannsynlige kvarts-feltspatmasse kan anslås til å ligge 50-100% høyere enn det påviste kvantum. For videre drift foreslås at man går med tunnel inn fra dagbruddet like ved vanntunnelen og inn i gruben i nytt nivå. Seinere kan det bli aktuelt å vurdere å gå med tunnel inn i gruben nordfra og i dypere nivå.

Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m. De 80 m sydøst- ligst har en gjennomsnittsbredde på ca. 12 m, videre 30 m er mektigheten ca. 5 m, mens det nordligste partiet nærmest er en linse med akse 15 m tvers på lengdeutstrekningen. Dette gir ca. 3600 tonn pr. m avsenkning. Dybden av forekomsten er det umulig å uttale seg om, men det er ikke registrert tegn som tyder på en innsnevring mot dypet.

Eitland Kvartsforekomst ble diamantboret med 4 hull. I to av hullene ble det funnet kvarts i lengder på 6,7 m, henholdsvis 6 m. Ut fra beskrivelser av forholdene i en eldre synk, borprofilene og en antag- else over kvartlinsens rimelige form ble igjenværende kvartsmasser kalkulert til 25 000 tonn. Senere drift har vist at beregningene holdt stikk.

Oppdragsgiver for undersøkelsen var Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokem- isk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Hensikten med undersøkelsene var å fastslå reservene av kvarts og feltspat under sålen på dagbruddet og under sålen på gruven. Dette ble gjort for å få vurdert hvorvidt det ville lønne seg å fjerne overfjellet i gruven. Det ble ialt boret 212.90 m. Det ble boret 12 hull. På grunnlag av boringene ble det foretatt masseberegning av pegmatitten. Da det er forskjellige mektigheter av drivverdig pegmatittmasse innen den kjente del av forekomsten, og da en ikke kjenner denne mektighet med samme grad av sikkerhet i hele feltet, er feltet delt inn i flere småfelt og masseberegnet hver for seg. Brutto drivverdig pegmatittmasse er beregnet til 160 000 tonn. Det foreslås påsatt fire nye borhull i området.

Kvartsforekomsten er en pegmatittgang. I et flatt, svakt nordoverhellende lende med tynt overdekke sees en rekke pegmatitt blotninger. Pegmatitten er ca. 90 m lang og bredden er ca. 15 m. I blotningene sees flere kvarts- anvisninger med bredde 5 m. Kvaliteten ser ut til å være god. Litt småfallen feltspat sees i en liten skjæring. Det anbefales at forekomsten avdekkes. Videre foreslås det å bore forekomsten med 5 lange bor og undersøke borstøvet. Det er mulig at forekomsten kan ha et slakt fall mot N NØ. Ca. 50 nord for denne forekomst ligger en annen pegmatittgang med gode kvarts- anvisninger (40 x 12 m).

Arbeidet er en fortsettelse av den undersøkelse av kvarts- feltspatforekomster som ble pågynt 1965. Hensikten med undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvarts- feltspatforekomster i alt Iveland og Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 56 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 42 forekomster. Flere forekomster utpeker seg som positive kvartsforekomster. Oppfarings- arbeider og diamantboringer anbefales.