PEGMATITT

Befaringen ble utført for Norsk Feltspatkompani, Evje. Forekomsten ble tidligere drevet i mange små brudd, men danner idag et stort sammenhengende brudd. Fra sydvest mot nordøst har en idag først ca. 60-70 m dagbrudd, deretter tilsvarende lengde gruve, og til slutt lengst nordøst et mindre dagbrudd. Gangens totale synlige lengde er ca. 200 m. Den stryker N 240g/40g. Forekomsten er idag den som i Iveland har størst produksjon av feltspat. Feltspat og kvarts er godt skilt. Feltspat opptrer i store, pene stolper med en mer sentral kvartssone i ligg. Ca. 50 m NNV for den nevnte gruven ligger en annen forekomst som har vært i produksjon (Håland). Det står her kvarts i sålen med feltspat over. Det er ikke direkte synlig sammenheng mellom pegmatittene. Begge forekomstene har mye feltspat og kvarts igjen.

Det er to brudd på stedet. Disse har form som smale øst-vestgående skjæring- er. Mellom de to bruddene er det et myrparti. Ser en på begge bruddene, kan det være en har en sammenhengende pegmatitt med et linsepreg i myrpartiet mellom og nord for bruddene. Det står noe felt- spat og kvarts i sålen på nedre brudd, og det riktigste må være å starte opp en ny drift her, men en må gå dypere ned enn hva en har gjort idag. Samtidig med dette må myrområdet mellom og nord for bruddene røskes for å bringe klarhet i hva en har under myra, og samtidig se om en har sammenheng mellom bruddene.

Befaringen ble utført for Norsk feltspatkompani, Evje. Forekomsten er drevet tidligere på kvarts. Under befaringen sommeren 1963 virket forekomsten svært lovende hva kvarts angikk. Feltspatmengden derimot virker svært beskjeden. Feltspaten er imidlertid usedvanlig ren, og nesten alt som produseres selges som dentalspat. Det vil være fornuftig å røske myrområdet mot vest, da en her ikke kan se kvartsgrensen. Kvartsen stuper her ned i myra. På grunn av kvartsens og feltspatens renhet, er det naturlig å tro at fore- komsten har en viss mektighet.

Undersøkelsen er en oppfølging av arbeider utført somrene 1962 og 1963. I rapporten er beskrevet hva som er gjort av drift i dagbruddet, gruva og tintheia. Etter arbeidet i 1964 blir det foreslått følgende videre under- søkelser: Det foreslås at Norsk Feltspatkompani får utført diamantboringer på fore- komsten. Ved å foreta en orienterende boring her på ca. 100 m, fordelt på 5 hull, skulle en få et begrep om pegmatittens opptreden under tintoverflaten. Det bør her bemerkes at om man øker antallet bormeter til det dobbelte og lengden av hullene noe, vil meterprisen falle. Forøvrig må selvfølgelig lengden av de enkelte hull avpasses etter de lokale forhold. Ved 5 borhull bør antakelig to hull plasseres øst for dagbruddet, mens tre hull bør plasseres øst i tintheia. Ved 10 hull (200 m) bør 6 av hullene plasseres i den østlige del av tintheia, 2 i vestparten av tintheia mot dagbruddet og 2 hull bør påsettes øst for dagbruddet.

Undersøkelsen var et ledd i arbeidet med å følge opp driften av Lid kvarts- feltspatforekomst. Bruddet, som er nytt, er anlagt i et grovkrystallinsk område i tintheia. Bruddet er drevet inn som en skjæring ca. 3.5 m bred i retning N 320g. Skjæringen består vesentlig av glimmerholdig tint. Kun de siste 5 m av bruddet viser god, rød feltspat. Det foreslås at man er mer forsiktig med hvor man legger skrotet. Idag legges dette like utenfor skjæringen på selve tintflaten. Man kan på denne måten risikere å skrote ned bedre deler av pegmatitt.

Befaringen ble utført for direktør Finn Boger, Oslo. Forekomsten er tidligere rapportert av NGU (januar 1962). Forekomsten har utstrekning i retning nord-syd. Dersom det skal investeres penger i en videre undersøkelse, anbefales avrøsking fra bruddkanten i toppen mot sydøst-syd- sydvest og vest. Slike røsker vil vise pegmatittens utstrekning i dagen og også pegmatittens kvalitet her. Dette kan man idag si svært lite om på grunn av overdekke.

Bruddet er 26 m langt og har en bredde på 3,5 til 8,5 m. Dybden er 3 m. Bruddet bør kunne utvides i lengderetning med ca. 35 m. Pegmatittens største bredde er ca. 26 m. Fra bruddet er det vesentlig tatt ut kvarts. Ved prøvedrift i 1935 ble det tatt ut ca. 100 tonn kvarts. Den nåværende drift startet 1. februar 1965. Det er hittil levert 475 tonn kvarts fra forekomsten. Ved bruddet ligger det nå 381 tonn kvarts. Noe feltspat er tidligere sortert ut fra forekomsten. Rundt bruddet er det mye overdekket. Blottlegging av peg- matitten anbefales.

Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen. Salget av natronfeltspat bør sikres gjennom flere kunder og det bør satses mer på produksjon av kvarts.

Følgende kvarts- og feltspatforekomster i Rakkestad er beskrevet. I Rakkestad kommunes skog: Gåseflo (Sandaker I), Festningshøgda (Sandaker II), Stordalen (Sandaker III), Frøne, Morttjern, Hivann, Kleven, Skjæringsgruva, Myrgruva, Djupetjern og Prestedammen. Andre undersøkte forekomster i Rakkestad: Budalen I, Budalen II, Kløsa, Jonsrud, Øvre Sandvann, Storetorp, Slettemoen, Kilebutangen. Av disse er det bare Skjæringsgruben som er i drift. Festningshøgda, Djuptjern og Buadalen II er for små til å drives. Morttjern og Hivann er kvartsbreksjer med kvarts av ringere kvalitet. De øvrige bør røskes, støvbores eller ev. tømmes for vann før de kan vurderes.

Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning. Resultat: Det ble boret 172.70 m.Diamantboringen bekrefter at liggen på kvarts-feltspat-sålen danner en ganske jevn flate. I feltet kan man regne med ca. 50 000 tonn påvist drivverdig kvarts-feltspatmasse. Den sannsynlige kvarts-feltspatmasse kan anslås til å ligge 50-100% høyere enn det påviste kvantum. For videre drift foreslås at man går med tunnel inn fra dagbruddet like ved vanntunnelen og inn i gruben i nytt nivå. Seinere kan det bli aktuelt å vurdere å gå med tunnel inn i gruben nordfra og i dypere nivå.