GABBRO

I området finnes gneisbergarter gjennomsatt av hyperitt- og gabbrolegemer. Høgberget danner et slikt hyperitt-gabbrolegeme. Gabbrolegemet deles inn i tre adskilte kropper grunnet kornstørrelsesvariasjon (fin-, middels- og grovkornet gabbro). Hyperitten brytes i den nordvestre del av Høgberget av Braskerud Stenindustri. I den finkornete gabbro finnes det i noen grad årer som ødelegger steinen, men det finnes også renere partier. Den middelskornete og den grovkornete gabbro, som er blottlagt eller avdekket i snaufeltet, synes hel og ganske fri for stikk. Hvis det er marked for disse bergartene, bør det absolutt være muligheter for anlegg av to brudd, et i den middelskornete og et i den grovkornete gabbro.

Befaringen ble gitt i oppdrag for Etne Arbeids- og Tiltaksnemnd. Formålet med befaringen var å undersøke om det er gabbrofelt i området som egner seg for drift på bygningsstein. Omkring Austreim og Vad har man en relativt finkornet, pen gabbro. Bergarten fører imidlertid mørke stikk og er noe oppsprukket, og dette ødelegger gabbroen som bygningsstein. På Hushaug, like NV for Austreim og ved Etneelv S for Austreim er gabbroen mindre pen enn den ovenfornevnte. Gabbrobergarter ved Ramsvik i vestenden av Stordalsvatn, ved Litledalsvatn, Sandvik og Skånevik ble undersøkt. Ved disse lokaliteter er gabbroen opp- sprukket, og har tildels undergått en omvandling som gjør bergarten uskikket som bygningsstein. Det som er sett av gabbro i Etne kan ikke ansees å være drivverdig som bygn- ingsstein. En mulig anvendelse av gabbroen er som singel og pukk til vei- formål.

Befaringen ble foretatt 12/8-66 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekniker Erling Sørensen. Feltet inneholder både skifer og gabbro som kan tenkes å utnyttes økonomisk. Når det gjelder skiferen, så det ved befaring ut som om skiferen var for oppsprukket til at man kunne ta ut større plater. Videre virket partier av skiferen krumme. Gabbrofeltet ligger ca. 50m fra skiferbruddet. Gabbrokroppen ligger som en skål. Pga. at gabbroen er veldig inhomogen vil den neppe være egnet for blokksteinsproduksjon. Bergarten skulle derimot ha gode mekaniske egenskaper for nedknusing og anvendelse til f.eks. veimateriale. Måling av sprøhet og flisighet på prøver fra feltet bekreftet dette.

Langs strandkanten fra Eggum gård og vestover i en lengde på vel 2 km er det et rullestensbelte med bredde 30-40 m. Rullestensblokkene er av monzonitt og gabbro (lofoteneruptiver). Størrelse fra noen dm opp til 1,5 m. Stenkontoret har vist interesse for prøvene.

Fra 1976 har NGU vært representert i et SINTEF forskningsprosjekt, hvor målsettingen var å få vurdert hvorvidt norsk dolomittråstoff kan anvendes til framstilling av basisk ildfaststein. Prøvematerialet fra en rekke nord- norske dolomittforekomster er undersøkt. De innledende testforsøk viste at dolomitt fra Granåsen og Seljeli (Vefsn kommune) sintret relativt lett og burde derfor ha tilfredsstillende sintringsegenskaper for direkte brenning. Prøvemateriale fra disse to forekomstene er også med meget godt resultat testet ved det verdenskjente firma "Dolomitwerke G.m.b.H, Wulfrath" i Tysk- land. For å få belyse homogeniteten i Granåsen-dolomitten, ble det utført et sonderende diamantborprogram (totalt 260 m) i det sentrale området av dolomittfeltet. Resultatet av sintringsforsøkene med prøvemateriale fra denne boringen var en bekreftelse på de tidligere resultatene. Under bear- beidelsen av prøvematerialet ble det oppdaget brucitt (Mg(OH)2)-minerali- sering i dolomitten hvor denne var i kontakt med gabbrobergarter. Det vil bli søkt om tilskuddsmidler for å få belyst denne mineraliseringen.

I Granåsen dolomittfelt opptrer noen gabbrokropper. Da området er sterkt over- dekket, er det vanskelig å lokalisere disse ved geologisk kartlegging. Denne rapporten beskriver et forsøk på å kartlegge disse gabbrokroppene ved hjelp av geofysiske målinger, først og fremst IP og magnetiske målinger. I store trekk synes det å være godt samsvar mellom opptreden av gabbro og sammenfallende IP- og magnetiske anomalier. IP-anomalier uten sammenfallende magnetiske anomalier skyldes muligens kismineralisert dolomitt eller kalksten. Målingene har avdekket et ca. 800 x 300 m stort område som synes lite "for- urenset" av gabbrokropper. Alle konklusjoner er imidlertid usikre da en foreløbig ikke har sikre nok data for geologien. Tolkningen av det geofysiske materialet bør revurderes etter hvert som nye data fremkommer.

The report combines colour photographs with existing notes on some fragmented ophiolite sequences in Norway. The notes are from the 1981 Uppsala Caledonian Symposium excursion guide to Trøndelag, and from theses on Lyngen by Munday (1970) and Minsaas (1981). The photographs show features of the metamorphic peridotite zone, the layered ultramafic and mafic zone, non-layered gabbro, the transitional part of the sheeted dyke zone, felsic intrusives, the pillow basalt zone and associated pyritic mineralization, and the unconformably overlying sediments deposited after subduction.

Bergarten ved Skipperneset, Kvannlia og Korsvikvatnet syd ble undersøkt spesielt for å kunne rangere områdene mot hverandre kvalitetsmessig med tanke på pukkproduksjon. Bergarten består av gabbro, og innsamlet prøvemateriale er undersøkt ved hjelp av tynnslipanalyse (mineralbestemmelse), sprøhet- og flisighet, abrasjonstest, bortbarhetsundersøkelse (Sievers J, Slitasjeverdi), differentialtermisk analyse (DTA) og punktlasttest. Ved Korsvikvatnet syd er det utført 22 mm kjerneboring (Pack-Sack) for påvisning av mektighet og vertikal kvalitetsforandring. Resultatene viser at fjellet ved Skipperneset og Korsvikvatnet er av normalt god kvalitet for vei- og betongformål, mens bergarten ved Kvannlia ikke anbefales brukt.

The Vaddasgaisak Metagabbro is an internally deformed and recrystallized gabbroic intrusion. Layered and non-layered zones, zones of different grainsize, and zones with and without olivine have been mapped. The western margin shows intrusive relationships with Ankerlia Metagreywacke. The eastern contact against Loftani Greenstone, is very schistose, but is probably not a regional-scale thrust.Basic dykes have intruded the Metagabbro and Metagreywacke, and small felsic intrusives both of anatectic origin and possible differentiates from the gabbro, are present.The gabbro, dykes and greenstones are oceanic tholeiites. The greenstones were extruded on shallow shelf sediments. The gabbro and dykes intruded greywacke possibly composed of island arc detritus.

Formålet med undersøkelsen var å oppklare genesen av de forskjellige typer mineraliseringer på Altaneset. Innenfor Altanesområdet er mineraliseringer og gabbro intrusiver, der danner sidebjergart til et flertal af mineraliseringerne, blevet undersøgt. Mineraliseringerne forekommer overvejende i mindre centimeter- til meterstore calcit og/eller kvartsudfyldte sprækker, som er mineraliseret med Cu/Fe-sulfider og Fe-oxider. Den største mineraliserede sprække har et udgående på 40 X 20 meter. Udover sprække-minerlaiseringer er der en massiv Fe-Ti-mineralisering i en mindre gabbro-intrusiv og desuden Cu-mineraliseret breccizoner og jaspisgange i en dolomitzone. Gabbro intruderer ofte konkordant med sidestenen. Tre af dem er undersøgt nærmere og beskrevet i denne rapport. Det konkluderes at, i alle tilfælde en af dem er oprindeligt intruderet som en sill.