OLIVIN

Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk. NGU har et meget sparsomt materiale å holde seg til når det gjelder skifer og bygningsstein. Ingen data i NGU's arkiver peker ut U-Th-mineraliserte områder i Finnmark fylke. Sommeren 1969 ble en rekke områder undersøkt for å forsøke å få en bedre oversikt over ressurser for enkelte forekomst-typer, spesielt skifer. Av opplegg for videre undersøkelser kan nevnes; undersøkelse av olivin-, talk- og klebersteinsforekomster, kartlegging av Alta-skiferen, befaring av mindre skiferbruddområder.

Formålet med arbeidet var å komme med en uttalelse angående eventuelle økonomiske mineralforekomster i det aktuelle området, i forbindelse med grunnerverv. Befaring ble foretatt i profiler over det interessante området. De fleste blotninger av olivin/serpentin ble undersøkt. Det interessante området består av en olivin/serpentin-kropp av uregelmessig form i en granatførende biotittisk-amfibolittisk gneis. Opprinnelig dunitt er omvandlet og består i hovedsak av serpentin og noe talk. Bergarten er gjennomsatt med sprekker og mindre skyvesoner. Størrelsen på forekomsten er uklar, men uten betydning på grunn av forekomstens ufordelaktige mineral- ogi og oppsprekning. Forekomsten har ikke noen verdi utover det å bli brukt til fyllmasse.

Formålet med oppdraget var å få undersøkt interessante mineraler innen perido- titter på Nord-Helgeland. Peridotittene ligger i granatglimmergneiser som linseformete legemer. Størrelsen på peridotittlinsene ligger i gjennomsnitt på 200-300m langs lengste utstrekning. Peridotittene inneholder de økonomisk interessante mineralene olivin, talk, magnesitt, kromitt og pentlanditt. Kromitten tilfredsstiller ikke kravene til gehalter og kvalitet innen de forskjellige anvendelsesområder, og opptrer bare i beskjedne mengder. Talk og magnesitt er ikke i økonomiske mengder hver for seg,men kan samlet være av interesse. Videre undersøkelser om mengder, gehalter, oppredningsmessige forhold og anvendelsesmuligheter foreslås. Nikkel i sulfider (hovedsakelig pentlanditt) er ikke av økonomisk interesse. Silikatbundet nikkel kan ha en framtidig interesse ved forbedrete prosesser for nikkelutvinning.

Ved Opdøl i Vistdalen er det drift på en olivin-amfibolitt som blir anvendt til fasadestein under betegnelsen Vistdalitt. Bare en mindre andel av den utbrudte massen er av fasadesteinskvalitet, og det er derfor av vesentlig betydning for bedriften å oppnå en øket anvendelse for den resterende berg- artsmassen. Med henblikk på den videre utnyttelsen er det ønskelig å oppnå en øket kunnskap om forekomstens størrelse og kvalitetsvariasjoner. I denne undersøkelsen er forekomstens utgående kartlagt, 2 bergartskvali- teter er undersøkt mineralogisk, og det er utført egenvektsbestemmelser med henblikk på at det senere kan bli aktuelt å utføre gravimetriske mål- inger.

Fire kropper av ultrabasiske bergarter i Velfjord er undersøkt. Tre av kroppene er befart i korthet. Den fjerde, Nevernes-Strøm-forekomsten, er undersøkt mer i detalj med hensyn på økonomisk utnyttelse av olivin til industriell bruk. Ultrabasitten her er av alpin type, en dunittisk perido- titt med varierende grad av omvandling, den er tildels sterkt deformert. Fire felter innenfor Nevernes-Strøm-forekomsten er så rene og uomvandlete at de er økonomisk interessante. Videre undersøkelser, i første rekke gravimetriske målinger og diamantboring, anbefales her.

Tyngdemålingene over ultrabasitten ved Opdøl i Vistdal viser at bergarts- kroppen kan ha vesentlig større utstrekning under overflaten i øst-vest retning enn blotningen viser. Mektigheten mot dypet kan være opp til 200 m.

Det ble målt tre gravmetriske profiler over ultrabasitten ved Nævernes-Strøm i Velfjord. Det ble også gjort målinger langs Aunvatnet. Ultrabasitten for- årsaker kraftige tyngdeanomalier, og modellberegninger viser at kroppen har en betydlig utstrekning mot dypet, og at den går inn under glimmerskiferen i øst ved profil 3. Mektigheten mot dypet langs de tre profilene kan være fra 200-350 m.

Rapporten behandler mulighetene for å benytte magnesittkonsentratet fra en evnetuell talk oppredning av Raugberg talk magnesitt forekomst. Magnesitt/ breunneritt kan oppkonsentreres til et magnesittkonsentrat som vil inneholde 6-7% FeO. Fra dette konsentratet kan det skilles ut en liten andel med 2-3% FeO. Det vil si at det kan lages MgO-produkter med et høyt jerninnhold ved en vanlig kalsineringsprosess. Disse kvalitetene er vanskelig omsettelig, eller dårlig betalte. En rekke metoder for kjemisk behandling av magnesitt beskrives. Disse prosessene kan benytte et hvilket som helst magnesitt rå- stoff, og marked og pris vil avgjøre om det er mulig. Mineralogiske undersøkelser bekrefter at det finnes olivin med høyt MgO inn- hold (54-56%), men det er ikke funnet større, rene partier med dunitt som har kommersielle kvaliteter.

Ut i fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985) vet en at større dunittpartier opptrer i ultramafittlinsene i Raudbergfeltet. Kvaliteten av olivinstein- forekomster i to av de ultramafiske linsene ved Valsvikdalen og Bjørnshaugen- områdene er undersøkt i denne rapporten. Mikrosondeanalyser av olivin gir meget høye MgO-verdier i området 54-56% og bekrefter reslutater fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985). Dunitt-partier i 8 borhull er relogget. resultatene er dårlige; det aller meste av "dunitt"-partiene kan kalles for olivinførende/rik serpentinitt eller sterkt serpentinisert dunitt, og store partier med ren olivinstein er ikke funnet. Glødetapsanalyser gir i beste fall et glødetap på like over 4%, hvilket er alt for mye til at bergartene skal være av økonomisk interesse.

På anmodning fra Vistdal Steinindustru A.S og Sigurd Vistekleiven (konsulent for DnB) har NGU utført befaring av Vistdalittforekomsten (olivin-amfibolitt) ved Opdal i Vistdalen. Bakgrunnen for befaringen er bedriftens problemer med blokkuttaket som følge av forekomstens oppsprekkningsgrad. Ved befaringen presenterte bruddet seg som klart mere "ryddig" enn tilstanden var mens Gunnar Opdal drev uttaket, men fortsattt var det problematisk å få ut tilstrekkelige mengder med brukbar blokk. Det ser ut til at graden av oppsprekkning avtar noe innover og nedover i fore- komsten. Kjerneboringer anbefales å avklare dette og gi bedre grunnlag for planlegging av videre drift. Et begrenset borprogram er skissert.