SERPENTINITT

Det ble målt tre gravmetriske profiler over ultrabasitten ved Nævernes-Strøm i Velfjord. Det ble også gjort målinger langs Aunvatnet. Ultrabasitten for- årsaker kraftige tyngdeanomalier, og modellberegninger viser at kroppen har en betydlig utstrekning mot dypet, og at den går inn under glimmerskiferen i øst ved profil 3. Mektigheten mot dypet langs de tre profilene kan være fra 200-350 m.

Under kjerneboring etter ralkforekomster i Raudbergfeltet sommeren 1984 ble det oppdaget interessante magnesittmineraliseringer i serpentinitt. BH 1C ble detaljert undersøkt med henblikk på opptreden av slike mineraliseringer. Mangesitt med mellom 1 og 2 % FeO opptrer i gehalter på ca. 20-30% i serpentinitt av betydelig mektighet som impregnasjon og stockwerk. I tillegg opptrer det endel interessante nikkelsulfidmineraliseringer i disse partiene.
Det anbefales at magnesittmineraliseringene i Raudbergfeltet undersøkes videre, i første omgang ut fra eksisterende borkjernemateriale.

Ultramafiske bergarter i Hornindal og Nordfjordeid området ble undersøkt etter initiativ fra Fylkesgeologen i Sogn og Fjordane. Ved Grøndalsvatnet i Heggja- dal ligger en ultramafisk bergart som består av olivin, Mg-amfibol og mindre mengder talk og magnetitt. Den har ingen interesse som olivinråstoff. Andre ultramafiske bergartskropper i Rødgrøtdalen, ved Villevatnet, Løset- nakken, Helsetnakken, Vårseter - Alsaker og Kvioseter - Nornes er undersøkt. Disse korppene er enten for sterkt serpentinisert, har for stort innslag av andre mineraler eller er for små til å komme i betraktning som olivinråstoff. Det er gjort analyse av sprøhet/flisighet for bergarten ved Grøndalsvatnet, i tillegg er den analysert på gull og platina gruppe grunnstoffer. Ingen av disse resultatene er spesielt interessante. Det synes derfor ikke å være økonomiske interesser knyttet til bergartene ved Grøndalsvatnet som kan hindre annen bruk av området.

Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts. Hvithetene på nedmalt produkt både før og etter en magnetseparasjon er generelt for lav. Kun i et mindre område rundt borhull 1 er det påvist hvitheter på ca. 70. Talkinnholdet er for lavt i forhold til eksisterende produkter i markedet.

Ut i fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985) vet en at større dunittpartier opptrer i ultramafittlinsene i Raudbergfeltet. Kvaliteten av olivinstein- forekomster i to av de ultramafiske linsene ved Valsvikdalen og Bjørnshaugen- områdene er undersøkt i denne rapporten. Mikrosondeanalyser av olivin gir meget høye MgO-verdier i området 54-56% og bekrefter reslutater fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985). Dunitt-partier i 8 borhull er relogget. resultatene er dårlige; det aller meste av "dunitt"-partiene kan kalles for olivinførende/rik serpentinitt eller sterkt serpentinisert dunitt, og store partier med ren olivinstein er ikke funnet. Glødetapsanalyser gir i beste fall et glødetap på like over 4%, hvilket er alt for mye til at bergartene skal være av økonomisk interesse.

En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse. Forekomsten er en potensiell fremtidig magnesium- ressurs med et MgO-innhold på rundt 39 % som er lettløselig i syren. Innen forkomsten er det obsertvert flere typer konglomerat som tidligere ikke er beskrevet. Massiv kromitt er dessuten påvist flere steder i området.

Geologiske helikoptermålinger i Altermarkområdet er tolket for å påvise nye serpentinitter i overflaten og på dypet i tillegg til å forbedre den struk- turgeologiske informasjonen. Magnetiske data er modellert for å framskaffe mer detaljerte kunnskaper. Nakken-anomalien er mest sannsynlig forårsaket av en serpentinitt på dypet. Den magnetiske kroppen har et fall mot sørøst på ca. 35o. Dersom tolkningen er riktig, vil serpentinitten mest sannsynlig ligge på et dyp på 130-200 meter rett under anomalisentrum. Bjerklifjell- og Jenshushaug-anomaliene samt en svak langstrakt anomali øst for Annabergan antas å være forårsaket av magnetittrike glimmerskifre i overflaten eller meget nær overflaten. Profilkurven for to av de førstnevnte anomaliene, og særlig den første, indikerer en utpreget folding av de overflatenære magnet- iske kropper. Selv om overflatenær magnetittanriket skifer er antydet som årsak til anomalimønstrene i disse to profilene, kan det ikke utelukkes at mer dyptliggende serpentinitter danner hovedtyngden av anomaliene. En lang- strakt anomali øst for Annabergan antas å være forårsaket av en magnetittrik skifer. Anomaliårsaken er overflatenær (-30 meter under bakkenivå) og antake- lig eksponert i overflaten. Kroppen har et fall på 45-55o mot sørøst. En alternativ, men mindre sannsynlig løsning er at anomalien er forårsaket av serpentinitt.

Etter initiativ fra grunneier Bård Sandven ble en serpentinittforekomst i Mødalen på Kvamskogen befart. I området er det flere forekomster, men kun den klart største ble nærmere undersøkt. Den har et dagareal på omkring 500 x 300 m og består av en mørk grønn serpentinitt. Bergarten inneholder foruten serpentin, mye olivin og en god del magnetitt. Kromitt er også tilsede. Forekomsten er svært oppsprukket i overflaten, men synes å være relativt moderat appsprukket inne i serpentinitten. Forekomsten ansees å kunne gi en del blokk av akseptabel størrelse, men serpentinittens mørke grønne egenfarge synes å være noe for monoton i sitt utseende. Innholdet av magnetitt gjør bergarten vanskelig å polere. For å kunne få et bedre inntrykk av variasjoner i tekstur og farger vil neste skritt eventuelt være å sprenge litt på utvalgte partier av forekomsten.

Klebersteinsforekomst ved Arnes i Sømna kommune ble befart. Forekomsten er liten (antatt reserver på 1500 - 2000 tonn), men er trolig stor nok til den type produksjon man tenker seg (prydgjenstander). Ved årlig uttak av små mengder god kvalitet blokk kan raskt oppnås tilstrekkelige råvarer for produksjon av prydgjenstander. Klebersteinens kvalitet synes god for formålet. Begrensete undersøkelser, i første rekke et lite prøveuttak, bør være neste skritt i en videre undersøkelse.

Denne rapporten gir en oversikt over Norges olivin- og serpentinittforekomster samt en oversikt over NGUs tilhørende informasjon. Ved NGU er det registrert 70 olivin- og 80 serpentinittforekomster. Forekomstene er delt inn i følgende grupper 1) forekomster innenfor grunnfjellsområdene 2) forekomster innenfor den kaledonske fjellkjede. Sisnevnte er igjen delt i følgende grupper a) ultramafiske lag og linser b) høytemperatur ultramafiske intrusjoner c) ultramafiske xenolitter d) de såkalte "alpin-type" ultramafitter e) klast- iske serpentinitter. De aller fleste forekomstene tilhører gruppen av alpin- type ultramafitter, som nesten utelukkende omfatter ultramafitter som opprin- nelig har vært en del av ofiolitter. Rapporten gir en kort beskrivelse av de forekomstene som har data registrert ved NGU. I enkelte tilfeller er også detaljopplysninger presentert.