SERPENTIN

I tidsrommet 26/4-13/6-1964 ble det utført diamantboringer for Lilleberg Verk A/S i Sparbu Herred. Formålet var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret 7 hull med en samlet lengde på 241.60 m. Det ble arbeidet på to skift. Det ble benyttet en Longyear Prospector EX bormaskin drevet med elektrisk motor for dette oppdraget. Avstanden til strømuttak var ca. 50 m. Avstanden til vann var ca. 50 m. Terrenget der boringene pågikk er åpent og flatt, og maskinflytt fra hull til hull gikk greit med selvtrekk. Fjell- boringen ble utført med 36 mm kjerneutstyr. Bergarten består av glimmerskifer, serpentin og talk. Borbarheten er meget god.

I Nordli opptrer en rekke isolerte kupper av ultrabasiske bergarter. Ved befaringen ble det sett på en del slike kupper. Den sydlige del av Skograubergets topp har en viss interesse som mulig bygningsstein. Det innsamlete materiale er imidlertid ikke tilstrekkelig for en sikker vurdering av bergarten, så her bør det skytes ut noen småprøver for polering. Skograuberget ligger ikke gunstig til for en eventuell drift. Andre forekomster som ble undersøkt var Kveskallen og Storhammeren. Ingen av forekomstene har økonomisk interesse.

Formålet med arbeidet var å komme med en uttalelse angående eventuelle økonomiske mineralforekomster i det aktuelle området, i forbindelse med grunnerverv. Befaring ble foretatt i profiler over det interessante området. De fleste blotninger av olivin/serpentin ble undersøkt. Det interessante området består av en olivin/serpentin-kropp av uregelmessig form i en granatførende biotittisk-amfibolittisk gneis. Opprinnelig dunitt er omvandlet og består i hovedsak av serpentin og noe talk. Bergarten er gjennomsatt med sprekker og mindre skyvesoner. Størrelsen på forekomsten er uklar, men uten betydning på grunn av forekomstens ufordelaktige mineral- ogi og oppsprekning. Forekomsten har ikke noen verdi utover det å bli brukt til fyllmasse.

Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg. Måling av lydhastighet, IP- effekt og ledningsevne på kjerneprøver har ikke kunnet påvise signifikante kontraster som kan brukes til å skille de to bergartene ved geofysiske mål- inger. Magnetiske modellberegninger har påvist potensielle dagnære kleber- steinsførende områder og det anbefales diamantboringer på noen av disse.

Serpentin-magnesittbergarten i Raudbergfeltet, Vik i Sogn, er potensielt råstoff for magnesiumfremstilling. Det er i denne forbindelse testet løselig- heten av 6 serpentinittprøver. Løseligheten ligger på gjennomsnittlig 49.6% etter 2 timers utlutingstid med kokende 6N saltsyre (den aktuelle behandlings- tid ved utluting). De mikrostrukturelle undersøkelser viser at residuet har gjennomgått en fundamental krystallstrukturell forandring gjennom utlutingsprosessen. Det har hittil ikke lykkes å oppnå ionebyttereffekt med dette materialet.

Ut i fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985) vet en at større dunittpartier opptrer i ultramafittlinsene i Raudbergfeltet. Kvaliteten av olivinstein- forekomster i to av de ultramafiske linsene ved Valsvikdalen og Bjørnshaugen- områdene er undersøkt i denne rapporten. Mikrosondeanalyser av olivin gir meget høye MgO-verdier i området 54-56% og bekrefter reslutater fra tidligere undersøkelser (Bakke 1985). Dunitt-partier i 8 borhull er relogget. resultatene er dårlige; det aller meste av "dunitt"-partiene kan kalles for olivinførende/rik serpentinitt eller sterkt serpentinisert dunitt, og store partier med ren olivinstein er ikke funnet. Glødetapsanalyser gir i beste fall et glødetap på like over 4%, hvilket er alt for mye til at bergartene skal være av økonomisk interesse.

Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden. Hovedforekomsten i basis av ultramafitten består karbonatet av breunneritt og magnesitt. I noen kropper er dolomitt dominerende (opptil 98%) av total karbonat. Karbonatførende serpentinitt består av 66-92% serpentin (vesentlig antigoritt), 3-33% karbonat, 0,5-8% erts og 0-5% talk. Karbonatet er de samme som i talk-karbonat-malmen, men enkeltstående magnesittkorn (uten breunnerittrender) synes å være mer vanlig mens dolomitt er mer sjelden. Karbonat-talk-serpentin-bergarter er en mellomting av bergartene nevnt oven- for og har følgende sammensetning: 35-60% serpentin (antigoritt), 15-45% karbonat, 15-35% talk og 0-5% erts. Rene magnesittkorn (uten breunnerittrand) er sjeldne. Breunneritt er mer vanlig enn i serpentinitten. Dolomitt opptrer kun i små mengder. Mikrosondeanalyser av to magnetiske fraksjoner av flota- sjonsprodukter viser at breunneritt med et FeO-innhold mellom 6 og 11% er anriket i disse prøvene.

Fortrolig til 01.01.2002. A Reconnaissance study of talc has been carried out in selected parts of the Norfjord area. In the area between Norfjord and Hornindalsvannet a considerable number of ultramafic lenses occur along a certain level in the host rock. The ultramafites are highly schistose and consist primarily of serpentine. Talc-carbonate rocks/soapstone occur along the margins. Based on our field visit, the talc-carbonate rocks appeared to be intimately interlayered with the host serpentinite, such that large, homogeneous, high-quality volumes of pure rocks were not proven. For this reason, whiteness-values are rather low (53-71%). Despite the negative results, it is still possible that some of the larger ultramafic lenses in the area carry more pure talc-carbonate rocks. South of Norfjord, in the vicinity of Davik, talc-carbonate rocks occur at the margins of three closely associated ultramafic lenses termed "Storekleberen and "Sørekleberen". The deposits have been studied by Fure (1996). A commented summary of his investigation is given in this report.

Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag. Rapporten er framstilt i tre deler: Del 1: Hovedtekst med litteraturreferanser og oversiktstabeller Del 2: Beskrivelse av forekomster Del 3: Fylkesvise oversiktskart og kartutsnitt for de enkelte forekomster. Rapporten er utarbeidet for LKAB med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon.