PETROFYSIKK

Geologisk kartlegging er utført i et 70 km2 stort område. I tillegg er det gjort detaljerte bakkemålinger og prøvetakinger for petrofysiske målinger. Disse data sammen med aeromagnetiske målinger er tolket og brukt i utarbeidelsen av det geologiske kartet. Hovedvekt er lagt på undersøkelser av albittdiabasene som opptrer i en sedimentær lagrekke av konglomerater, kvartsskifre, glimmerskifre, kvarsitter og arkoser. Albittdiabasene tolkes delvis som intrusjoner og delvis som laminerte lavaer. Albittdiabasene er funnet å ha høy susceptibilitet (0,002 - 0,090) og q-verdier fra 0,9 til 4,6 som skyldes innhold av titanomagnetitt.

Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver. Rapporten konkluderer med at primærårsaken til forskjellene i anomalimønsteret over basaltene er en forskjell i jerninnhold, homogenitet hva angår struktur og distribusjon av magnetitt samt basaltenes mektighet .

Magnetisk susceptibilitet er målt på prøve av magnetitt, hematitt og magnetkis.

Formålet med undersøkelsen var å få et svar på utbredelsen av klebersteins- forekomsten nær et område med tidligere drift (nedlagt p.g.a. arkeologiske funn). Forekomsten ved Bubakk har kleberstein av meget god kvalitet. Det er synlig materiale for noen få års drift. For å få mer greie på kleberstein- ens utbredelse, kan geofysiske målinger være nyttige. Forundersøkelser av materialet i og omkring klebersteinsberget viser at magnetometri kan gi resultater, men ikke gravimetri. Det anbefales derfor å utføre magnetomet- riske bakkemålinger. Ut fra rent geologiske vurderinger, er det sannsynlig at klebersteinsberget fortsetter under morenedekket i sektoren fra øst til sydøst. Men siden drift på kleberstein bare er aktuelt i åpne brudd, så blir det bare de nærmeste morenedekkede feltene som har aktuell driftsmessig interesse.

Dette er det store eksamensarbeide i faget malmgeologi ved Geologisk avdeling NTH, utført under veiledning av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det er en oppfølging av en aeromagnetisk anomali som kom frem ved magnetiske målinger i Geotraversprosjektet. Det ble målt magnetiske profiler på bakken, foretatt in sifer susceptibilitetsmålinger og samlet inn nødvendige prøver for en magnetisk-mineralogisk studie i laboratoriet. Det er foretatt en sammenligning mellom bakke- og flymålinger og det er forsøkt å finne en geologisk forklaring på anomalien.

Dette er en hovedoppgave i Teknisk Fysikk ved NTH utført under ledelse av geofysiker Knut Åm ved NGU. Den remanente magnetisering som finnes i bergartene i naturen har interesse ved tolkning av magnetiske målinger. Remanensen kan være satt sammen av forskjellige deler som har oppstått ved forskjellige prosesser. Ved vekselfelt avmagnetisering kan de forskjellige deler skilles fra hverandre. Det er bygget en apparatur for velselfeltavmagnetisering og gjort endel forsøk med denne.

Dette er ne hovedoppgave i Teknisk fysikk ved NTH som ble utført under ledelse av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det ble foretatt borhullsmagnetometermålinger ved Rana Gruber og ved Sydvarangers grube i Bjørnevatn. Susceptibilitet og remanens ble bestemt både ved data fra borhullsmagnetometermålingene og ved måling på prøver fra disse to malmer og på prøver fra Bråstad, Rødsand, Fosdalen og Titania. Remanensens stabilitet ble testet i et kraftig magnetfelt og ved hjelp av vekselfeltdemagnetisering.

Ved Opdøl i Vistdalen er det drift på en olivin-amfibolitt som blir anvendt til fasadestein under betegnelsen Vistdalitt. Bare en mindre andel av den utbrudte massen er av fasadesteinskvalitet, og det er derfor av vesentlig betydning for bedriften å oppnå en øket anvendelse for den resterende berg- artsmassen. Med henblikk på den videre utnyttelsen er det ønskelig å oppnå en øket kunnskap om forekomstens størrelse og kvalitetsvariasjoner. I denne undersøkelsen er forekomstens utgående kartlagt, 2 bergartskvali- teter er undersøkt mineralogisk, og det er utført egenvektsbestemmelser med henblikk på at det senere kan bli aktuelt å utføre gravimetriske mål- inger.

I forbindelse med en vurdering av vannresurser var det av betydning å få bestemt mektigheten av løsavsetningene. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser løsmassetykkelser og lydhastigheter. I 1972 ble det også utført seismiske målinger i det samme området, jfr. NGU Rapport nr. 1135. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 2