LABORATORIEMÅLING

MMålingene foregikk i NGU's laboratorium og i alt 11 prøver ble undersøkt. De utførte målinger viser at malmprøvene stort sett har samme ledningsevne som den omgivende bergart. Det er derfor sannsynlig at indusert poarisasjon (IP-målinger) er den eneste elektriske prospekteringsmetode som det er grunn til å forsøke i Feragenfeltet.

Vestlig litteratur om emnet er gjennomgått. Et modellsystem for IP er utviklet, tildels basert på eksisterende komponenter. Målinger med pulstransientmetoden foretas i en stor elektrolytt-tank, hvor malmlegemer simuleres ved ledende materiale påsprøytet et spesielt grafittbelegg. Målingene kan utføres med akseptabel nøyaktighet og reproduserbarhet, og for enkelte geometrier får man god overenstemmelse med teoretiske modeller. Systemet kan brukes for vilkårlige geometrier til å simulere strukturer i jordskorpen.

Magnetisk susceptibilitet er målt på prøve av magnetitt, hematitt og magnetkis.

Dette er det store eksamensarbeide i faget malmgeologi ved Geologisk avdeling NTH, utført under veiledning av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det er en oppfølging av en aeromagnetisk anomali som kom frem ved magnetiske målinger i Geotraversprosjektet. Det ble målt magnetiske profiler på bakken, foretatt in sifer susceptibilitetsmålinger og samlet inn nødvendige prøver for en magnetisk-mineralogisk studie i laboratoriet. Det er foretatt en sammenligning mellom bakke- og flymålinger og det er forsøkt å finne en geologisk forklaring på anomalien.

Dette er en hovedoppgave i Teknisk Fysikk ved NTH utført under ledelse av geofysiker Knut Åm ved NGU. Den remanente magnetisering som finnes i bergartene i naturen har interesse ved tolkning av magnetiske målinger. Remanensen kan være satt sammen av forskjellige deler som har oppstått ved forskjellige prosesser. Ved vekselfelt avmagnetisering kan de forskjellige deler skilles fra hverandre. Det er bygget en apparatur for velselfeltavmagnetisering og gjort endel forsøk med denne.

Rapporten bygger på en gjennomgåelse av tilgjengelig litteratur om kvalitetsvurderende laboratoriemetoder for naturlig veimaterialer, og det meste av rapporten omhandler Fallprøven (Swedish Impact Test). Andre metoder er også vurdert. Dette gjelder Los Angelesmetoden, Aggregate Crushing Test (modifisert), Abrasjonsmetoden (Statens Vegvesen) og Våtnøtningsmetod i planetomrørare (våtslitasje). Rapporten beskriver hvilke faktorer som påvirker Fallprøvens sprøhetstall og metodens egnethet for kvalitetsvurdering, og konklusjonen er at Fallprøven ikke tilfredstiller kravene til lavt standaravvik og pålitelighet som det er rimelig å stille. Det er for tiden ikke aktuelt å skifte ut Fallprøven til fordel for andre metoder. Best overenstemmelse mellom to laboratoriemålinger og feltresultater blir oppnådd når materialene undersøkels med to relevante metoder parallelt. For materialene til asfaltdekker viser bruk av Fallprøven sammen med Abrasjonsmetoden gode resultater. For bærelagsmaterialer anbefales det å kombinere Fallprøven med Los Angelesmetoden, men her er bakgrunnsmaterialet noe usikkert. For tilslag til betong er det ikke kommet fram noen opplysninger om at verken statisk eller dynamisk knusing er egnede laboratoriemetoder til forutbestemmelse av betongens endelige trykkstyrke.

Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene. De geotekniske laboratorieundersøkelsene er delvis utført av ekstern konsulent (SINTEF) og delvis av NGU. Det er bl.a. utført triaks-, ødometer-, enaks- og konusmålinger samt rutinemålinger av plastisitet, vanninnhold, romvekt og kornfordeling. Geologiske undersøkelser av de lagdelte leiravsetningene en finner her viser at området har vært utsatt for isfjellpløying. Deformasjoner av leirlagene er synlig ned til 3.2 m dyp. Geotekniske undersøkelser viser at det er normalkonsoliderte leirer under pløyespo. på grunn av tørrskorpedannelse er det ved hjelp av geotekniske parametre ikke mulig å registrere forstyrrelser her. Under ei synkegrop er det lite konsoliderte men allikevel forstyrrede leirmasser. Forstyrrelsen kan skyldes behandling av prøvetaker og prøve. Den kan også skyldes leiras for- historie, noe NGU ut fra geologiske studier av borkjerner mener er sannsynlig.

Bærbar XRF-analysator har vært utprøvd i feltsesonger. Hittil har 6 aktuelle elementer vært bestemt: Ca, Ti, Sn, La + Ce og Ba. Det er også foretatt laboratoriemålinger på de samme elementene. Analysatoren er enkel å betjene og har gitt pålitelige semikvantitive måleresultater. Største fordel ved instrumentet er at målingene kan utføres på stedet og begrense prøvetaking og kjemiske analyser vesentlig. For måling på pulver er måletallene noe avhengig av kornstørrelse, pakningsgrad og pulverlagets tykkelse. Ved overflatemålinger må overflatehud og ujevnheter fjernes før måling. For begge type målinger bør standardene p.g.a. matrikseffekt ha mest mulig lik sammensetning som målemediene. Bruksområdet kan utvides vesentlig idet hele 63 elementer fra Ca til U kan bestemmes med instrumentet. Hele dette energiområdet dekkes av kun 5 forskjellige isotoper som strålingskilder. Frie emneord: XRF-analysator Semikvantitative bestemmelser Pulvermåling Overflatemåling

In this account we describe a modern Petrophysical and Palaeomagnetic Laboratory in terms of construction details, software and applications. The Norwegian Geological Survey Laboratory allows definite measurements of magnetic susceptibility, weight, volume, density and the natural remanent magnetization (NRM). These parameters are of crucial importance in the regional interpretation of aeromagnetic and gravity data. The stability of NRM is tested by means of thermal and alternating field demagnetization, thus allowing carefully planned palaeomagnetic studies. Such studies provide a method in dating of rocks or orogenic/hydrothermal vents, azimuthal orientation of borecores and assists tectonic modelling on a variety of crustal scales.

Fra aeromagnetiske og gravimetriske kart er det tydelig at bergartsstrukturene på land i Finnmark fortsetter inn under de sedimentære bassengene i Barentshavet. Petrofysiske data er av største betydning for å tolke denne geologien fra aeromagnetiske og gravimetriske data. Denne rapporten presenterer petrofysiske data (tetthet, susceptibilitet og Q-verdier) for 6014 bergartsprøver fra Finnmark. Prøvene er koordinatfestet og kodet med hensyn på litologi og stratigrafi. De er organisert i en database. Før bearbeiding av datamateriale er data for 292 ikke-representative prøver tatt ut av det opprinnelige materialet på 6306 prøver. Disse bergartsprøvene er tatt fra silfidmineraliseringer, hydrotermalomvandlinger, mylonitter o.l. Det er beregnet statistiske parametre, frekvensfordelinger og framstilt kart over tetthet, susceptibilitet og Q-verdier (forhold mellom remanent og indusert magnetisering) for datamaterialet.