GEOTEKNIKK

Increasing urbanisation challenges the sustainability and resilience of cit-ies world-wide. At the same time, often overlooked are the resources and opportunities in the ground beneath cities.

This is one of the reasons why a European network of specialists joined together with the aim of improving the understanding and use of under-ground space. The participants of COST Sub-Urban Action (2013-2017) display a cross-section of skills and knowledge of subsurface issues in 31 European countries and 26 cities. After sharing their experiences, the common pathways (and pitfalls) to good planning became more evident. A key recommendation from this Action was improving communication between urban subsurface experts and urban planners...

Det er utført 2D resistivitetsmålinger (ERT) i tre profiler i faresone Gudding og i to profiler i
faresone Ekren i Verdal kommune i Trøndelag. Formålet med kartleggingen var å vurdere
grunnforholdene med utbredelse av mulig kvikkleire og dyp til berg.
Rapporten beskriver resistivitetsmetoden, presenterer innsamlede data og gir en vurdering av
disse. Profilene er tolket sammen med tidligere innsamlede geotekniske boredata og
kvartærgeologisk informasjon fra områdene.
Tolkning av data fra resistivitetsmålingene og geotekniske boringer indikerer at løsmassene
består av utvaskede, potensielt kvikke, leiravsetninger over nokså tykke grove avsetninger, som
igjen ligger over berggrunnen. Dyp til berg varierer, noen steder er det berg i dagen, eller grunt til
berg. Resistivitetsverdiene i berg er stedvis svært lave, og indusert polarisasjon (IP, som måles
samtidig med resistivitet) indikerer at det finnes soner med ledende mineraler i berget.
Gudding og Ekren ligger i området for Vukutrinnet, noe som betyr at det er forekomster av grove
masser i glasifluviale avsetninger. Dette viser seg som silt- og sandlag i marin leire, og grove
masser under/ved/over leira. Ved Gudding er det også fluviale avsetninger over den marine
leira.

NGU deltok i en grunnundersøkelse for muligheten for å legge en gassledning i rør fra Vestlandet over Haukelifjell via Oslofjorden til grensen mot Sverige ved Halden. Det er foretatt: Befaring i marken, flyfototolkning, tolkning fra geologiske kart og profil.

Rapporten omfatter vurdering av utførte grunnvannsstandsmålinger i forbindelse med en eventuell påvirkning fra oppdemning av Glomma ved Siva-anleggene på Kongsvinger.

Det er utført årlige bestemmelser av tillatt fuktighet for malmer og mineral- ske produkter fra norske bergverk med hensyn til sikkerhet ved sjøtransport. Årets bestemmelser omfatter 48 produkter fra 16 bergverksselskap, hvorav 41 produkter er malmkonsentrater og 7 produkter er mineralske råstoffer. NGU vurderer resultatene og avgir forslag til fuktighetsgrense.

Det er foretatt orienterende prøvetaking av grusforekomst i Kåfjord i Alta. Tilsammen er det boret 6 hull med odex og en prøve er tatt for bestemmelse av materialets mekaniske egenskaper. Resultatene viser at materialet holder så vidt klasse 2, og flisigheten for fraksjonen 11, 2 - 16,0 mm er godt under kravet på 1,45. Dette tilsier at steinmaterialet er brukbart til bituminøse dekker. De to siktede prøvene har kornkurver som ikke tilfredsstiller kravene helt for bærelag av velgraderte materialer. Imidlertid har Finnmark fylke relativt gode erfaringer med tilsvarende materialer brukt til bærelag tidligere, hovedsakelig på grunn av små trafikkmengder, ogvi vil anbefale materialet også brukt tiul bærelag.

Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene. De geotekniske laboratorieundersøkelsene er delvis utført av ekstern konsulent (SINTEF) og delvis av NGU. Det er bl.a. utført triaks-, ødometer-, enaks- og konusmålinger samt rutinemålinger av plastisitet, vanninnhold, romvekt og kornfordeling. Geologiske undersøkelser av de lagdelte leiravsetningene en finner her viser at området har vært utsatt for isfjellpløying. Deformasjoner av leirlagene er synlig ned til 3.2 m dyp. Geotekniske undersøkelser viser at det er normalkonsoliderte leirer under pløyespo. på grunn av tørrskorpedannelse er det ved hjelp av geotekniske parametre ikke mulig å registrere forstyrrelser her. Under ei synkegrop er det lite konsoliderte men allikevel forstyrrede leirmasser. Forstyrrelsen kan skyldes behandling av prøvetaker og prøve. Den kan også skyldes leiras for- historie, noe NGU ut fra geologiske studier av borkjerner mener er sannsynlig.

Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser. Opplysninger/ utskrift kan fås ved henvendelse til NGU eller Fylkesgeologene i de respektive fylker.

I juli 1992 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen et prøvetak- ingstokt med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak. Under toktet ble det tatt kjerneprøver ved hjelp av Niemistöprøvetaker i et systematisk nett langs refleksjonsseismiske linjer. Høsten 1992 ble 54 Niemistökjerner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle lito- logier, og kornfordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg ble følgende egenskaper målt og utregnet: uomrørt skjærfasthet, omrørt skjærfasthet og sensitivitet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 54 Niemistöprøvetakerkjernene.

I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper. I framtida kan det derfor bli mulig å anslå sediment- typer ved hjelp av seismikk innsamlet med TOPAS, uten å måtte prøveta. Med NGUs og Bentechs utstyr ble det til sammen kjørt 43 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 260 km. Det ble tatt 94 bunnprøver, derav 75 med grabb og 19 med gravitasjonsprøvetaker. Foreliggende rapport gir en oppsummer- ing av laboratorieundersøkelsene utført på gravitasjonsprøvetakerkjernene. Følgende parametre er målt og beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjerne- materialet, sedimentære strukturer, farge, kornfordeling, lydhastighet, uomrørt og omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, porøsitet, våtvekt og tørrvekt. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert, og på enkelte kjerner ble det i tillegg målt magnetisk susceptibilitet.