BORING

Boringene foregikk på grunnlag av forutgående seismiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 109. Det ble boret ett hull som traff fjell etter 23,50 meter.

Undersøkelsens formål var å klarlegge grunnforholdene med henblikk på fundamentering av et påtenkt nybygg ved Østmarka Sykehus. Det ble bestemt at man skulle foreta en kombinasjon av seismiske dybdemålinger og diamantboringer. De seismiske undersøkelser ble foretatt etter vanlig refraksjonsmetode langs 3 profiler. På grunlag av de seismiske målinger ble det boret i alt 8 hull. Overalt ble det boret minst 50 cm. ned i fast fjell. Målingene og boringene stemte godt overens i alle borhull. Overdekkets mektighet varierer mellom ca. 1 og ca. 3,5 meter.

Formålet med boringene var å kontrollere resultatene fra seismiske målinger og undersøke fjellets kvalitet. Ved Vektaren ble boret 23 meter jord og 66,85 meter fjell fordelt på 3 hull. Ved Tunnsjøelv ble det utført supplerende boringer, jfr. rapport 240/1. I ettertid har det vært vanskelig å finne ut hvor boringene har foregått. Det vises til rapporter over de seismiske målinger, GM Rapport nr. 212 og nr. 238.

Boringenes formål var å kontrollere seismiske målinger og påvise eventuelle sprekker i fjell på stedene: Tunnsjødal Kraftstasjon, Bekkadal, Tunnsjøelv og Tunnsjø Kraftstasjon. I alt ble det boret 348,20 meter i fjell og 93,5 meter i løsmasser. GM Rapport 240/1 har et supplement innbundet i eget hefte som omtaler et senere borhull i Tunnsjø Kraftstasjon. Dette hull er 80,90 meter langt. I ettertid har det ikke vært mulig å finne ut nøyaktig hvor det er boret. Det henvises til rapportene over de seismiske målinger i de samme områder: GM Rapport nr. 212 og nr. 238.

Det ble boret 2 hull med samlet lengde 197,70 meter. Boringene foregikk på basis av blokkleting og geofysiske målinger.

Det ble boret 21 hull, de aller fleste på 28 - 30 meter.

Formålet med boringene var å undersøke kalksteinsforekomsten. Det ble boret i alt 295,90 meter fordelt på 3 hull.

Geofysisk Malmleting utførte i 1952 en elektromagnetisk undersøkelse over blyforekomsten (GM Rapport nr. 99). Rapporten over foreliggende undersøkelse innledes med bl.a. en oversikt over blymineraliseringene langs fjellkjedens skyveplan (fjellranden) og de spesielle problemer som er knyttet til leting etter blymalm. Rapporten inneholder videre en geologisk oversikt over Geit- vannfeltet og en beskrivelse av de geokjemiske undersøkelser og diamant- boringer som ble utført. Deretter diskuteres resultatene av undersøkelsene. I en konklusjon til slutt sies bl.a. at en fikk utarbeidet en praktisk anvendbar prospekteringsmetode for blymalm.

Oppdraget hadde karakter av grunnboring og gikk ut på å bestemme løsdekkets mektighet i det område hvor den såkalte "Nordblokken" var prosjektert. Hvert hull skulle bores minst 2 meter ned i fast fjell. Det ble boret 8 hull med en samlet borlengde 67,05 meter fordelt på 51,95 meter overdekke og 15,10 meter fjell.

Langø Gruber fikk kr 120 000 til undersøkelse av jernmalmreservene mot dypet av grubene. Inntil kr 45 000 skulle kunne nyttes til ortdriving for å få angrepspunkter for diamantboringer. Det ble drevet to tverrslag og fra hvert av disse ble det boret to hull mot dypet. Foruten disse 4 hull ble det boret 3 hull fra dagen. Tilsammen ble det boret 756,50 meter. Det ble utført magnetiske målinger i en lengde av 1 600 meter langs den kjente malmsone. Dessuten ble det gjort forsøk med magnetiske målinger i noen bor- hull.