INDUSTRIMINERALER

This volume of NGU Special Publication presents some of the ongoing research at the Geological Survey of Norway and shows how geology and geological knowledge influence many areas of society. The global demand for geological resources is on the rise, and knowing where to look for these resources is becoming increasingly more important. In addition, quantifying these resources is vital to ensure present-day as well as future supplies. As society and technology evolve (cf., the Stone Age-, Bronze Age-, Iron Ageprogression) so does the demand for geological resources. A sagacious assessment of geological resources therefore requires a broad, research-based approach.

Map explanation: NGU Report 2004.007

Formålet med boringene var å undersøke kalksteinsforekomsten. Det ble boret i alt 295,90 meter fordelt på 3 hull.

Oppgaven ved boringene var å foreta en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 167,80 meter. Kvartsforekomsten ved Boen er en del av den store grunnfjellsbreksje som er en kvartsfylt rivningsbreksje. Kvartsitten var tildels sterkt oppknust og meget vanskelig å bore. Se forøvrig NGU Rapport nr. 753.

I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.

Ved prospekteringen er det ikke gjort noe funn som en uten videre kan si er drivverdig. Men det er framkommet en rekke positive indikasjoner som det er grunn til å følge opp. Ved wolframprospekteringen er det funnet tre lokaliteter for scheelitt i fast fjell, et blokkfunn og en vaskeprøvelokalitet som bør undersøkes nøyere. Videre bør et av skjerpene i Reppen undersøkes i denne sammenheng. Reppenfeltet ble befart (se rapport 1091 C). Det foreslåes en reanalysering av gullforekomstene. Skjerp 8, (svovelkisskjerpet) bør undersøkes med UV- lampe. Kolsvikfeltet ble befart (se rapport 1091 D). Det foreslås at løsavsetningene prøvevaskes og undersøkes på sitt gullinnhold. Ønsker en å gå videre i fast- fjellsundersøkelsen her, bør området i første rekke detaljkartlegges. Møklevann, Grong. Det ble funnet en vakker grønn trondhjemitt som lett lot seg polere. Det bør undersøkes i felt om det er mulig å finne områder hvor det er mulig å ta ut homogene, sprekkfrie blokker av bergarten.

Arbeidet omfatter en geologisk undersøkelse i målestokk 1:50 000 av et område mellom Kvænangen og Alta. Hovedformålet med kartleggingen var å skaffe et geo- logisk grunnlag for de fra før kjente kobber-, jern, og uranforekomster og for å legge sammenheng mellom de økonomiske skiferforekomster i Kvænangen og "Altaskifer". Området omfatter middels metamorfe bergarter som utgjør den Kaledonske skyve- dekkekomplekset kalt Kaladekkekomplekset. Komplekset betår av 4 dekker. Alle dekkene består av en meta-arkose enhet av antatt eokambrisk alder og an enhet sammensatt av forskjellige bergartstyper av ukjent alder. Alle meta-arkose en- heter førte brukbart skifer og overnevnte malmforekomster viste seg å være knyttet til den sammensatte enhet tilhørende den midtre dekke enhet kalt nalaganasdekket. I tillegg ble dt funnet Mangan førende skifre i denne enhet. Ingen av de funnete forekomster viste seg å være av økonomisk interesse.

En generell geologisk oversikt over Saltfjell-Svartisenområdet og en kort beskrivelse av 1:50 000 kartbladene Beiardal og Bjøllådal gis. Videre red- gjøres det for undersøkelser av geokjemiske anomalier i bekkesedimenter fra området. Forekomster av malmer, mineralske råstoffer og industrielle bergarter beskrives.

Rapporten gir en generell oversikt over berggrunnsgeologi og kvartærgeologi i området. En vurdering av de geologiske ressursene er gitt, både for malm, mineralske råstoffer og løsmasser. Verneverdige forekomster er beskrevet og de geologiske ressursene er vurdert i sammenheng med kraftutbyggingsplanene. Tilslutt er det tatt med en oversikt over geologisk litteratur fra området.