FELTMÅLING

Bærbar XRF-analysator har vært utprøvd i feltsesonger. Hittil har 6 aktuelle elementer vært bestemt: Ca, Ti, Sn, La + Ce og Ba. Det er også foretatt laboratoriemålinger på de samme elementene. Analysatoren er enkel å betjene og har gitt pålitelige semikvantitive måleresultater. Største fordel ved instrumentet er at målingene kan utføres på stedet og begrense prøvetaking og kjemiske analyser vesentlig. For måling på pulver er måletallene noe avhengig av kornstørrelse, pakningsgrad og pulverlagets tykkelse. Ved overflatemålinger må overflatehud og ujevnheter fjernes før måling. For begge type målinger bør standardene p.g.a. matrikseffekt ha mest mulig lik sammensetning som målemediene. Bruksområdet kan utvides vesentlig idet hele 63 elementer fra Ca til U kan bestemmes med instrumentet. Hele dette energiområdet dekkes av kun 5 forskjellige isotoper som strålingskilder. Frie emneord: XRF-analysator Semikvantitative bestemmelser Pulvermåling Overflatemåling

Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger. Denne modellen kan kritiseres på forskjellige teoretiske grunnlag, men den er konsistent med to mulige tektoniske forklaringer. a) Dannelse av sprekkesystemer i sen-prekambrium, nesten samtidig med selve granitten. En NNØ-lig hovedstress svarer til den VNV-rettet fabrikk i de omkringliggende gneisbergartene som følge av den Sveconorvegiske fjell- byggingsfase. Den svarer også til en ca. NV-lig orientert fabrikk i granitten som er observert av tidligere forskere. b) En høyrelaterale skjærbevegelse langs Oslograbengrenseforkastningen i post-permisk tid. ii) Analyse av bevegelsesretningen langs mindre og større sprekkesoner (tolket fra retningen på en-echelon tensjons- eller Reidal-skjærsprekker) tilsier ó1 med retning 150° (dvs. NNV). Denne tolkningen er støttet av oppdagelsen av NNV-orenterte diabasganger på Kirkeøy og Kjøkøy. Denne tolkningen kan muligens være mer pålitelig enn den ovenfornevnte tolkningen, pga. at den er basert på konkrete data. En datering av diabasgangene vil kunne avgjøre stressfeltets alder og tektoniske sammensetning. De to helt forskjellige tolkningene illustrerer hvor lett det er å konstruere et fornuftig stressmønster for dannelsen av et sprekkesystem, og så foreslå en inndeling av sprekkesonene mellom tensjons- og skjærspreker. Det må på forhånd kunne finnes en ensidig tolkning av sprekkesystemet for virkelig å kunne teste om stressmønsteret som dannet et sprekkesystem kontrollerer grunnvannsytelsen fra sprekker

Ved å ta i bruk GBAS søker seksjon for berggrunnskartlegging å standardisere massen med innsamlede feltobservasjoner. Dette vil lette tilgjengeligheten av data på kort og lang sikt, samtidig som den enkelte geolog får et verktøy for effektiv utnytting av sine feltdata umiddelbart etter feltarbeidets av- slutning. Systemet er utviklet ved hjelp av dBASE IV (Ashton-Tate). Det er laget i hen- hold til krav som er kommet fram gjennom diskusjoner om EDB-basert lagring og analyse ved seksjonen. Systemet består av tre datafiler med tilhørende søtte- filer. Hastigheten kan økes ved bruk av virtuell disk og utvidet minne, men systemet går tilfredsstillende på små bærebare PD (f.eks.: Olivetti M211v). Systemet har følgende hovedaplikasjoner: 1. Inntasting av feltdata - 2. Systematisk lagring på diskett i arkiv. 3. Oppslag, plotting, utskrift og strukturanalyse, i kombinasjon med 5 ulike utvalgsmetoder. - 4. Innlegging av data fra arkiv-disketter. 5. Innlegging av digitaliserte koordinater fra FYDIG. 6. Rutiner for vedlikehold og feilretting. 7. Rutiner for data-korrektur og sletting. Systemet har et nummererings-system som sikrer mot duplisering og data-tap. Det er velegnet for videre utvikling og påbygging etter behov, og når det er gjennomprøvet kan det omskrives til et dataspråk som gir raskere eksekvering.

GBAS er et verktøy for å registrere og lagre innsamlede feltdata i forbindelse med berggrunnskartlegging. Databasen brukes i første omgang til tolking og sammenstillingsarbeidet umiddelbart etter feltsesongen. Når dette arbeidet er ferdig, danner databasen utgangspunkt for varig lagring av data i en fagdatabase. Rutinene omfatter inntasting, lagring på diskett og tilbakeføring fra diskett, oppslag, plotting av struktursymboler, overføringsfiler til ORIENT, WP og ArcInfo, import av koordinater fra FYDIG og rutiner for innsyn, retting og sletting. Systemet har et nummersystem som er sikret mot duplisering og datatap. Det er velegnet for videre utbygging, og kan skrives om til et raskere dataspråk når bruken er mer innarbeidet. En egen datateknisk beskrivelse er utarbeidet (NGU Internrapport 92.022).

TrønderEnergi har, i samarbeid med Oppdal og Sunndal komrnuner, gjennomført et prosjekt med sikte på å endre deler av manøvreringsreglementet for Driva kraftverk i Sunndalen. Gjevilvatnet er hovedmagasin for kraftverket og målet med endringene i reglementet er å bedre fyllingsforholdene i magasinet ved å minske pålagt slipping av magasinvann til Driva elv i sommerhalvåret. Regulanten ønsker gjennom dette å imøtekomme klager fra grunn-og hytteeiere angående påståtte ødeleggelser, bl.a. stranderosjon ved Gjevilvatnet og i Gjevilvassdalen, som følge av reguleringen.
Grunnvannsforholdene i områdene langs Driva elv nedstrøms kraftstasjonen vil kunne bli påvirket av et redusert utslipp av magasinvann til Driva elv i somrnerhalvåret. TrønderEnergi rettet høsten 2004 en forespørsel til NGU angående kartlegging av samspillet mellom elv og grunnvann i de elvenære områdene nedstrøms Driva kraftverk. NGU etablerte stasjoner for overvåking av grunnvannstand på elveslettene ved Grøa og Furu i april 2005. De enkelte observasjonsrør ble instrumentert slik at vannstander ble registrert digitalt for hver time i overvåkingsperioden fra april 2005 til september 2009.
På bakgrunn av observasjoner av ulike kombinasjoner av nedbør, elvevannstand, og grunnvannstander, kan det konkluderes med følgende:
Nydannelser av grunnvann skjer i hovedsak ved at lokal nedbør og avrenning fra høyfjellsområdene som omslutter Sunndalen infiltrerer ned i grunnen.
Variasjoner i elvevannstanden har en viss påvirkning på områdene nærmest elva, men virkningen avtar raskt med økende avstand til elva. Flomtopper i Driva gir kun merkbare økninger i grunnvannstanden i elveslettene som ligger nærmere enn 150 m fra elva.
Det foreliggende forslag til nye innslagspunkter for utslipp av magasinvann fra Gjevilvatnet kan medføre at grunnvannstanden blir inntil 0,6 m lavere enn tidligere i umiddelbar nærhet av Driva elv på de lavtliggende elveslettene nedstrøms Driva kraftverk i perioden juni - oktober. Endringene i innslagspunkter for utslipp av magasinvann vio i svært liten grad påvirke grunnvannstanden i de deler av de lavtliggende elveslettene som ligger med enn 150 m fra Driva elv.