LABORATORIEMÅLING

Rapporten presenterer en geofysisk tolkning av geologiske strukturer innenfor kartblad Steinkjer (nr.1723 III i M711-serien). Hoveddatagrunnlaget har vært geofysiske data målt fra helikopter, dvs. magnetiske og elektromagnetiske data. I tillegg er det gjort tolkninger av gravimetri og bakkegeofysikk. I tolkningen av aeromagnetiske og gravimetriske kart er det benyttet petro- fysiske data. Den aeromagnetiske tolkningen omfatter 1) magnetiske strukturkart som viser magnetiseringsmønster, -kontakter og -nivåer og 2) fall-angivelser basert på modellberegninger. Tolkning av magnetiske dislokasjoner viser to hovedret- ninger: 1) NØ-SV (sammenfallende med Møre-Trøndelag-forkastningssonen) 2) NNV-SSØ. Den aeromagnetiske tolkningne har bidratt til den geologiske kartleggingen, bla. er intrusjoner med metagabbro/amfibolitt blitt kartlagt. Gravimetrisk tolkning er gjort langs et profil med retning NV-SØ. Maksimal tykkelse på Størendekket er trolig 4-6 km i området. Skjøtingendekkets bergarter kan tolkes som en sammenhengende synform under Størendekkets berg- arter. Ved en preliminær tolkning av elektromagnetiske data målt fra heli- kopter er flere EM-anomalier blitt påvist. Det er foretatt feltoppfølging (bakkegeofysikk, geologisk arbeid og boringer) for å identifisere kildene til EM-anomalier ved Rørvatn i Namdalseid kommune.

Utenfor Midt-Norge ligger det sedimentære bassenger like inntil fastlandet som kan inneholde olje/gass forekomster. Hovedstrukturelementer på land i Møre-Trøndelagområdet kan følges ut på kontinentalsokkelen. En slik strukturell sammenheng i overgangen land/sjø kan bare tolkes ved hjelp av geofysiske metoder. Petrofysiske data er avgjørende npr man ønsker å gjøre nøyaktige tolkninger av geologi fra aeromagnetiske og gravimetriske data. Denne rapporten presenterer petrofysiske data (tetthet, susceptibilitet og Q-verdier) for 3764 representative prøver fra hovedbergartsenheter innenfor midt-Norge. Data som NGU har fra Leka og Jotunheimen er også tatt med i rapporten. Prøvene er koordinatfestet, kodet etter litologi og stratigrafi, og organisert i database. Det er beregnet statistiske parametre, frekvensfordelinger og framstilt kart over tetthet, magnetisk suscpetibilitet og Q-verdi (forholdet mellom remanent og indusert magnetisering).

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Rogaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1980-81, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Hordaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1982, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, stein-innhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Nord-Trøndelag fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1960 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kation- byttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tebellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/ markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profiltype, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, Kationbytte-kapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap. Tabellene er delt i undergrupper etter følgende feltparametre: bonitet/markslag, hogstklasse, vegetasjonstype, høydesone, mekanisk sammensetning, profil- type, humussjikttykkelse, steininnhold og jordart.

NGU har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 36 barnehager, alle beliggende innenfor Ring 2 i Oslo.

I 19 av barnehagene (53%) overstiger jordas innhold av benzo(2)pyren, bly, arsen, kvikksølv eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.

Det ble observert bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 30 av de 36 undersøkte barnehagene. Det er tidligere dokumentert høy sannsynlighet for at slikt trevirke forurenser omkringliggende jord med arsen. For alle barnehagene anbefales det derfor tiltak i form av å fjerne jord inntil CCA-trykkimpregnert trevirke, erstatte med rene masser og oljebeise eller fjerne det impregnerte trevirket.

This report presents results from 2190 magnetic susceptibility measurements on shallow stratigraphic core from the eastern part of the Norwegian Barents Sea (i.e. Svalis Dome, Nordkapp Basin and Finnmark Platform). The cores represent a total of 1730 metres. The main aims of the project are to characterise and interpret variations in magnetic susceptibility in the Palaeozoic and Mesozoic sedimentary successions offshore eastern Finnmark and to identify the mineralogical source of the magnetism in these sediments. The interval between measurements was originally set to 50 cm. However, some cores were too disintegrated to form a definite and convenient volume.

In 2005 the geological surveys of Norway (NGU), Finland (GTK) and Great Britain (BGS) took part in a joint benchmarking exercise to compare practices, performance, strategies etc. at the survey laboratories. The ultimate purpose of the exercise was to provide a benchmark for improving laboratory performance, and help each laboratory and its parent survey prepare for up-coming strategic challenges.
The laboratories are different in scales: NGU has the smallest laboratory operated at 19 manpower years (MPY) and GTK has the largest with 115 MPY. The BGS laboratories emplyed 44 MPY. The survey laboratories also have differing strategies with regards to commercial operation. Where the NGU laboratories bill 95% of the data production internally, the internal services at GTK and BGS laboratories accounts for only 50 and 35% respectively. In terms of relative spending in administration and production, R&D, level of investment, earnings, applications and equipment, as well as future expectations the laboratories are with a few exceptions remarkably analgous. The BGS and GTK laboratories carry a somewhat wider portfolio than the smaller NGU-Lab, and in particular GTK has a high throughput of analyses of extracts and digests, more than 20 times that of NGU and BGS. All three laboratories are accredited to EN-17025 for the majority of their methods.
This report presents a compilation of data from both a range of individual laboratory services as well as the geosurvey labroatories and their host institutions in general. Scoreboards and detailed performance critics are not included in this report. Conclusions based on this exercise are intended to be drawn by each institution internally.