PETROFYSIKK

Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er utarbeidet oversiktskarter og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført lydhastigheter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode og var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det ble målt profiler av samlet lengde 3230 meter. Målingene blr utført i 1982. Kartbilag: 3

Formålet med målingene var å undersøke grunnforholdet i en trase for en planlagt motorvei. Det ble målt et seismisk refraksjonsprofil på 420 meter tvers over en rygg. Det foreligger ingen formell rapport over målingene men. G. Hillestad har skrevet et notat datert 14.12.1983. Ellers finnes en plansje 2108 A som inneholder oversiktskart og grunnprofil. Profilet viser overdekkets mektighet samt lydhastighet i både overdekket og i fjellgrunnen. Notatet og plansjen er heftet sammen med denne forside og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Målingene ble utført i 1983. Kartbilag: 1

På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske og geologiske undersøkelser rundt Nysetri, Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som her rapporteres var å kartlegge mulighetene for funn av nye klebersteinsforekomster. Magnetiske totalfeltmålinger har påvist et interessant område med skiftende magnetiske anomalier mellom Åsår- og Nyseterklebersteinbrudd. Susceptibili- tetsmålinger indikerer at anomaliene kan skyldes serpentinkonglomerat eller kleberstein. Diamantboringene i 1982 har påvist kleberstein av interessant mektighet og kvalitet. For eventuelt å finne flere forekomster anbefales ytterligere diamantboringer.

Rapporten meddeler resultater fra geofysiske målinger på bakken og i borhull ved Borvasselv skjerp sommeren 1983. Videre meddeles resultatene fra laboratoriemålinger av ledningsevne, egenvekt, susceptibilitetm samt resultater fra AMT- og gravimetriske modellberegninger. Hensikten med undersøkelsene var å prøve å kartlegge en kissones forløp i felten.
Undersøkelsene har mislyktes i sitt egentlige formål, men det har fremkommet detlajer som fremdeles gjør feltet økonomisk interessant. Det anbefales derfor ytterligere diamantboringer og geofysiske/geologiske undersøkelser.

A regional gravimetric survey has revealed a strong anomaly south of Kauto- keino. Later detailed measurements shows that the anomaly consists of N-S and E-W trending limbs. The anomaly coincides with a vulcano-sedimentary sequence, largely greenstone. The residual gravimetric anomaly has a maximum of 25 mgal. The greenstone consist of metadiabase, metabasalt, tuffite and highly conductive graphite schists. A quartz monzonite instrusion is situated on the border between the greenstones and the surrounding quartz-feldspathic gneisses. The gneisses are assumed to be the basement of the greenstones. The density contrast between the greenstones and the gneiss is 0,31 1o3 kg/m3. A interpretation of the gravity anomaly shows that the greenstone belt may have a maximum depth of 5,8 km. This thickening of the greenstones is thought to coincide in time with doming of the basement. The investigation was carried out by a team consisting of geophysicists, bedrock- and quaternary geologists in an area of exceedingly poor exposure.

Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg. Måling av lydhastighet, IP- effekt og ledningsevne på kjerneprøver har ikke kunnet påvise signifikante kontraster som kan brukes til å skille de to bergartene ved geofysiske mål- inger. Magnetiske modellberegninger har påvist potensielle dagnære kleber- steinsførende områder og det anbefales diamantboringer på noen av disse.

Målingene ble utført som ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Hemne kommune var interessert i undersøkelsen i forbindelse med behov for boligtomter. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som det dreier seg om. Grunnprofilene er påført lydhastigheter. Målingene ble utført i 1984. Kartbilag: 1

Denne rapporten viser prosedyren for målinger ved NGUs petrofysiske laboratorium. Videre bearbeiding av disse måledata på NGUs dataanlegg er også beskrevet. Beregning av tetthet er basert på veiing av bergartsprøvene i luft og nedsenket i vann.
Susceptibilitet kan beregnes fra egenfrekvensmåling i spole med frekvensteller. Susceptibilitet, remanens og NRM-retninger for orienterte prøver bestemmes med Oerstedmeter-målinger på Førstersondeoppstilling. Kalibrering og kompensering ved disse målingene er styrt av en mikroprosessor og måledata lagres automatisk i boblehukommelse. Etter hvert oppdrag overføres data via HP-85 til NGUs dataanlegg. Her bearbeides data med prorammene OAPET1 og OAPET2 før de endelige beregnete data overføres til databasen PETFYS. Bruk av denne databeasen er beskrevet i en annen rapport.

Denne manualen tjener som dokumentasjon for "Databasesystem for petrofysiske målinger", et system utviklet på HP3000. Den inneholder beskrivelse av databasen, dokumentasjon og rutinene, brukerveiledning og driftsdokumentasjon, og skal kunne veilede brukeren under bruk og enkelt vedlikehold av databasesystemet. Programmet omfatter rutiner for: - innlegging, endring og sletting av målinger i databasen - utplukk fra databasen innenfor kartblad (m711) og polygon (UTM-koord.) - utplukk fra databasen på litoglogisk, metamorf og stratigrafisk kode, prosjektnr. og geolog - bygging av streamfil for kartproduksjon - statistisk og grafisk framstilling - informasjon om innholdet i databasen

Magnetisk totalfelt, tyngde og in situ susceptibilitet er målt rundt en Y-Ce-La-førende magnetittforekomst ved Storjord i Tysfjord. Videre er det målt egenvekt, susceptibilitet og remanens på prøver fra feltet. Korrelasjoner mellom kjemiske analyser og susceptibilitet/ egenvekt indikerer at anrikningen av de interessante elementene er sterkt knyttet til magnetittforekomsten. Magnetiske målinger i felt har ikke kunnet påvise nye større dagnære forekomster av samme type. Tyngdemålinger over den kjente forekomsten indikerer at den totale masse er oppad begrenset til ca. 140 000 tonn.