OPPREDNING

På initiativ fra Bø kommune tok NGU sommeren -76 opp en innledende under- søkelse av kalifeltspatrike bergarter ved Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. Man valgte i første omgang å gjøre feltundersøkelser i Bø kommune i et meget begrenset omfang, da det ble vurdert som mest relevant først å foreta en oppredningsteknisk undersøkelse av en del større prøver fra det tilsynelat- ende mest lovende området. Det ble tatt ut prøver a 50 kg fra 3 prøvepunkter. Kjemisk og modal sammensetning av bergartsprøvene er angitt i rapporten, likeledes resultatene etter mikrosondeanalyser. Gjennomsnittsprøver fra det utskutte materialet har vært gjenstand for oppredningsforsøk ved Opprednings- laboratoriet-NTH. Det er benyttet flotasjon og sterkfelt magnetisk separasjon. I tillegg til et kalifeltspatprodukt kan man kanskje få et kvarts og et kordieritt/sillimanitt-produkt. Ut fra sin kjemiske sammensetning må felt- spatkonsentratet karakteriseres som et interessant produkt innenfor et keramisk anvendelsesområde. Andre anvendelsesområder er mulige. En tonnasje på ca. 2 mill. tonn kalifeltspatrik bergart pr.10 m avsenking er indikert.

Kalifeltspatrike bergarter fra Storjord-Tiltvikfeltet er undersøkt med hen- syn til potensial som rågods for oppredning av kalifeltspat. Det er utført bakkemålinger med gammaspektrometer og dessuten samlet inn ca. 400 kg prøvemateriale fordelt på 41 punkter. Oppredningsforsøk er utført ved Oppredningslaboratoriet-NTH og Norfloat A/S & Co. Undersøkelsene har resultert i påvisning av to forekomster. Fra begge fore- komster lar det seg gjøre å framstille kalifeltspatkonsentrater med lavt jerninnhold (0.08-0.11 % Fe2O3) ved hjelp av konvensjonelle oppredningsmet- oder.

Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.

Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere. Det er utført orienterende oppredningsforsøk på prøvemateriale fra Engebø- fjellet uten at det har lyktes å framstille et rutilkonsentrat. Sunnfjords eklogitter representerer betydelige rutilreserver men er i dagens situasjon for lavgehaltige til at videre prospekterings- og opprednings- undersøkelser bør utføres.

Utvalgte gode partier av forekomsten er oppredet med flotasjon og magnetseparasjon. Etterfølgende syrevasking har gitt en maksimal rensing med denne sammensetning. Al = 15 ppm, Fe = 1 ppm, Ti = 0.6 ppm, Na = 15 ppm, K = 5 ppm og Ca = 5 ppm. Sporelementer stort sett under 0.1 ppm. Kvaliteten tilfredsstiller kravene til visse kvaliteter optisk glass, men for lite potensielt markedsvolum gjør bygging av kostbart renseanlegg uaktuelt. Høyt kalkspat-innhold i forekomksten gjør at kvartsen ikke kan anvendes uten oppredning. En stor kvartsforekomst på minst 1 mill. tonn er imidlertid påvist.

Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist. Sonene er imidlertid for små til å være av økomomisk iinteresse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt ved Skutodd-bruddet. Negativt resultat. - Detaljert kartleegging (1:5 000) av kvartsitt ved Breidvatn ble utført uten å påtreffe kvartsitt av mulig økonomisk interesse. - Befaring av kvartsforekomst ved Boen i Kristiansand kommune. Tidligere undersøkt av NGU. Supplerende mikroskipering avslørte at kvartsen sannsynlig- vis kan forbedres ved oppredning. - Oppredning av kvartsitt fra Kviteberg. Prinsipielt like forsøk ble utført ved Norfloat A/S og Oppredningslaboratoriet, NTH. Ved begge prosessene ble det oppnådd et produkt egnet til framstilling av SiC (svart og grønt).

Undersøkelsen av Svanvik kvartsforekomst har fortsatt. Etter innledende seismiske undersøkelser av overdekket, ble forekomstens fortsettelse mot øst og vest funnet ved fjerning av morenen i grøften. En lengde på minst 500 m med ca. 20 m's mektighet er konstatert. Minst 1 mill. tonn er tilstede. Oppredningsundersøkelsene er blitt videreført med hovedvekt på magnetseparasjon og syrevasking. Et produkt med følgende sammensetning er oppnådd: Al203 = 21 ppm, Fe203 = 3 ppm, Na20 = 23 ppm, K20 = 7 ppm. Ca0 = 7 ppm, spor- elementer stort sett < 0,1 ppm. Dette er en kvalitet som tilfredsstiller visse kvaliteter av optisk glass. Markedsundersøkelser viser imidlertid at markedsvolumet innen slike kvaliteter er meget begrenset.

Rapporten behandler mulighetene for å benytte magnesittkonsentratet fra en evnetuell talk oppredning av Raugberg talk magnesitt forekomst. Magnesitt/ breunneritt kan oppkonsentreres til et magnesittkonsentrat som vil inneholde 6-7% FeO. Fra dette konsentratet kan det skilles ut en liten andel med 2-3% FeO. Det vil si at det kan lages MgO-produkter med et høyt jerninnhold ved en vanlig kalsineringsprosess. Disse kvalitetene er vanskelig omsettelig, eller dårlig betalte. En rekke metoder for kjemisk behandling av magnesitt beskrives. Disse prosessene kan benytte et hvilket som helst magnesitt rå- stoff, og marked og pris vil avgjøre om det er mulig. Mineralogiske undersøkelser bekrefter at det finnes olivin med høyt MgO inn- hold (54-56%), men det er ikke funnet større, rene partier med dunitt som har kommersielle kvaliteter.

Et tidligere kyanittoppslag ved Dønnesfjord på Sørøya har blitt detaljert kartlagt i målestokk 1:5000. Feltet er 6 km langt, og prøvetaking viser at kyanittinnholdet varierer mellom 10 og 20% i de anrikede soner. Et utvalgt område med relativt jevn kyanittfordeling er kartlagt i målestokk 1:2.000, og et prøveparti herfra har vært råstoff til oppredningsforsøk ved SINTEF. Flotasjon og magnetseparering har her gitt et produkt som tilsvarer kvaliteten av et middels salgsprodukt på det europeiske marked. Inneslutninger av bio- titt og kvarts i kyanitt-råstoffet resulterer imidlertid i en lav utvinnings- grad, og undersøkelsene av forekomsten avsluttes. Befaringer av kyanittførende soner på den nordøstlige del av øya var negative. Tidligere indikasjoner på opptreden av skapolitt ved Børfjorden er nærmere undersøkt - med negativt resultat.

Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing. Resultatene tyder på at jorda over fyllittene inneholder gjennomsnittlig 4 ppb kongevann- løselig gull der størstedelen er bundet til arsenførende mineraler mens en liten del av gullinnholdet antas å foreligge i form av ca. 0.05 mm store gullkorn. Gullkorn på 0.05 mm størrelse kan skape anomale ikke-reproduserbare gullverdier på opptil 100 ppb Au ved 10 g analyseinnvekt. Omfattende reanalysering og reprøvetaking av jord og flomsedimenter tyder på at høye verdier fra tidligere undersøkelser enten ikke er reproduserbare eller ikke er representative for gullinnholdet i jord eller berggrunn. Det holdes også for sannsynlig at enkelte, ikke undersøkte, gullverdier fra andre fylker i forbindelse med den landsdekkende flomsedimentundersøkelsen i 1987 heller ikke er reproduserbare. Det er ved denne undersøkelsen ikke funnet reproduserbare verdier over ca. 15 ppb kongevannløselig Au og resultatene tyder ikke på økonomisk utnyttbare gullforekomster i fyllittene under Jotundekket.