TALK

Formålet med boringene var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret tilsammen 241,60 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 546.

I tidsrommet 26/4-13/6-1964 ble det utført diamantboringer for Lilleberg Verk A/S i Sparbu Herred. Formålet var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret 7 hull med en samlet lengde på 241.60 m. Det ble arbeidet på to skift. Det ble benyttet en Longyear Prospector EX bormaskin drevet med elektrisk motor for dette oppdraget. Avstanden til strømuttak var ca. 50 m. Avstanden til vann var ca. 50 m. Terrenget der boringene pågikk er åpent og flatt, og maskinflytt fra hull til hull gikk greit med selvtrekk. Fjell- boringen ble utført med 36 mm kjerneutstyr. Bergarten består av glimmerskifer, serpentin og talk. Borbarheten er meget god.

Glombakksæter; foreløpige undersøkelser viser at klebersteinen er av god kvalitet. A/S Norwegian Talc har på grunnlag av innleverte stuffer gitt følgende konklusjon: "Talken må karakteriseres som meget god og kan uten tvil nyttiggjøres dersom den forekommer i tilstrekkelige mengder og har en noen- lunde gunstig beliggenhet." Da forekomsten ligger ugunstig til, må kvantitet og homogenitet avklares ved videre undersøkelser. Hovdestulen; man har her to lokaliteter: 1) På grunn av oppsprekking og ugunstig mineralsammensetning er klebersteinen ikke anvendelig til verken bygningsstein eller som råstoff til talkproduksjon. 2) Forekomsten ligger meget ugunstig til. Norwegian Talc's kommentar er at klebersteinen er av tvilsom salgsvare. Kleppdalen; forekomsten er liten. Mineralsammensetningen er ugunstig. Berg- arten kan verken brukes til talkproduksjon eller bygningsstein. Visdalen; talkinnholdet er for lite til talkproduksjon. Innhold av sulfider og oksyder gjør at bergarten heller ikke er brukbar til bygningsstein.

Etter anmodning fra firmaet A/S Smedstad & Sætre, Kvam i Gudbrandsdalen, ble det foretatt en befaring i Klefstadlykkja talkgruver torsdag 7/11-1968. Hensikten med befaringen var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Ifølge tidligere undersøkelser er serpentinkroppen ved Klefstadlykkja fiskeformet med den minste aksen NØ-SV og den største aksen NV-SØ med et svakt fall mot NV. Oppdragsgiver hadde en formening om hvordan skråsynken skulle plasseres, men NGU mente at de tilgjengelige opplysninger ikke var tilstrekk- elige for å bekrefte riktigheten av den prosjekterte retning. Det ble derfor anbefalt ny diamantboring. Den anbefalte diamantboringen gav såpass positive resultater at den prosjekt- erte retningen på 300/40 skulle være riktig.

Elvesæter: Det ble her bare funnet enkelte lag av sterkt småfoldet kloritt- fyllittskifer. Rauhøgda: Kleberstein opptrer i tre mindre partier. Klebersteinen inneholder for mye magnesitt til at den kan brukes til produksjon av talkum. Dens variable hardhet gjør det vanskelig å peke ut større partier hvor bergartens spesifikke egenskaper er av en slik art at den kan benyttes til bygningsstein, peismateriale o.l. Glombakksæter: På grunnlag av tidligere undersøkelser, ble det foretatt inn- gående undersøkelser i området rundt forekomsten. Talken i denne lokaliteten er av brukbar handelskvalitet. Undersøkelser viser at talkskiferlokalitetene i området tilhører et og samme lag. For å bekrefte dette anbefales det at Lom kommune i første omgang bør foreta en serie røskinger innen det aktuelle området. Dersom disse viser positive resultater, vil det sannsynligvis bli aktuelt å utføre diamantboringer som viser talkens homogenitet og kvalitet mot dypet.

Rapporten bygger på en tidligere undersøkelse (NGU-rapport 863) der hen- sikten var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Etterfølgende diamant- boringer gav bedre informasjon om feltets geologi. Dette resulterte i at A/S Smedstad & Sætre nå vil forskyve hele skråsynken noe lenger mot sydøst og samtidig gjøre mindre forandringer på skråsynkens fall. Skråsynkens dagåpning skal ligge ved koordinatene X=3979, Y=950, 841m.o.h. Fallet skal være 33 grader på de første 40m. Deretter skal fallet økes til 40 grader, som skråsynken skal beholde til den kommer inn i klebersteinen i liggen til serpentinkroppen, omlag ved koordinatene X=3967, Y=1025. Fra da av skal skråsynken følge kontakten mellom klebersteinen og glimmerskiferen videre fremover til den først påviste klebersteinen.

Formålet med oppdraget var å få undersøkt interessante mineraler innen perido- titter på Nord-Helgeland. Peridotittene ligger i granatglimmergneiser som linseformete legemer. Størrelsen på peridotittlinsene ligger i gjennomsnitt på 200-300m langs lengste utstrekning. Peridotittene inneholder de økonomisk interessante mineralene olivin, talk, magnesitt, kromitt og pentlanditt. Kromitten tilfredsstiller ikke kravene til gehalter og kvalitet innen de forskjellige anvendelsesområder, og opptrer bare i beskjedne mengder. Talk og magnesitt er ikke i økonomiske mengder hver for seg,men kan samlet være av interesse. Videre undersøkelser om mengder, gehalter, oppredningsmessige forhold og anvendelsesmuligheter foreslås. Nikkel i sulfider (hovedsakelig pentlanditt) er ikke av økonomisk interesse. Silikatbundet nikkel kan ha en framtidig interesse ved forbedrete prosesser for nikkelutvinning.

Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.

I 1981 utførte folk fra industrimineralseksjonen ved geologisk avdeling, NGU, magnetiske bakkemålinger i Framfjord-området i Vik i Sogn med henblikk på leting etter nye talkforekomster. En klar anomali ble funnet. Diamant- boring viste at anomalien skyldes magnetittanrikninger i løsmassene. Målingene resulterte ikke i nye talkforekomster. Målinger over kjente fore- komster viste at magnetometri er en noe usikker metode ved talkprospektering. Forutsetningen ser ut til å være at det opptrer serpentin i forbindelse med talk-forekomstene, noe som er tilfelle med de største forekomstene i Framfjord området.

Over 80 ultramafiske bergartskropper og lokaliteter innenfor serpentin- konglomerat er undersøkt og kartlagt vesentlig med hensyn på krommalm, kobber- og nikkelsulfider, talk/kleber og olivinstein. Talk/kleber-forekomstene behandles separat i rapportene 1709 C, -H og -O. Innhold og opptreden av hovedmineraler og malmmineraler i ultramafittene ble bestemt på grunnlag av mikroskopering av over 200 slip, mikrosondeana- lyser samt kjemiske analyser på hoved- og sporelementer i 122 bergartsprøv- er. Undersøkelsene har ikke resultert i funn av malmer eller mineraliseringer eller i det hele tatt opplysninger som i økonomisk-geologisk henseende bør følges opp med videre detaljundersøkelser.