MIKROSONDEANALYSE

En mikrosondeundersøkelse foretatt i mai 1972 på tre borekjerneprøver, av sulfidførende periododitt, fra Bruvannsfeltet ga bl.a. følgende resultater: Olivin(9 analyser): 0.11-0.19% Ni, 9.7-11.4% Fe, 27.8-31.1% Mg, 18.2-19.8% S, Fo 80-83 . Pentladittflammer i magnetkis(5 analyser): 25.3-32.3% Ni, 0.2-0.4% Co, 31.9-38.9% Fe, 29.7-35.0% s. Magnetkis(7 analyser): 0.02-1.57% Ni, 58.3-63.0% Fe, 35.0-40.1% S, (Fe+Ni): s 0.85-1.01.

På initiativ fra Bø kommune tok NGU sommeren -76 opp en innledende under- søkelse av kalifeltspatrike bergarter ved Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. Man valgte i første omgang å gjøre feltundersøkelser i Bø kommune i et meget begrenset omfang, da det ble vurdert som mest relevant først å foreta en oppredningsteknisk undersøkelse av en del større prøver fra det tilsynelat- ende mest lovende området. Det ble tatt ut prøver a 50 kg fra 3 prøvepunkter. Kjemisk og modal sammensetning av bergartsprøvene er angitt i rapporten, likeledes resultatene etter mikrosondeanalyser. Gjennomsnittsprøver fra det utskutte materialet har vært gjenstand for oppredningsforsøk ved Opprednings- laboratoriet-NTH. Det er benyttet flotasjon og sterkfelt magnetisk separasjon. I tillegg til et kalifeltspatprodukt kan man kanskje få et kvarts og et kordieritt/sillimanitt-produkt. Ut fra sin kjemiske sammensetning må felt- spatkonsentratet karakteriseres som et interessant produkt innenfor et keramisk anvendelsesområde. Andre anvendelsesområder er mulige. En tonnasje på ca. 2 mill. tonn kalifeltspatrik bergart pr.10 m avsenking er indikert.

Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn. Jotundekkets anorthosittiske bergarter er skilt i 8 typer som sannsynligvis representerer minst 4 generasjoner av intrusjoner, som har gjennomgått granulittfacies metamorfose i en eller to faser og omfattende deformasjon, sannsynligvis i Sveconorvegisk tid.
Kaledonsk deformasjon er mest framtredende nær dekkesålen. Av anorthosittene er det særlig de grovkornete granulære som har økonomisk interesse siden de domineres av den mest basiske plagioklas og har lite mørke mineraler. Interessante forekomster er påvist ved Kinsedal, Luster, Kolarbotn i Aurland, Grodgjuvet, Såtebu og Kaldafjell i Voss og Hylland ved Gudvangen.
Syreløselig Al2O3 utgjør mellom 22 og 27 vekt% i alle forekomstene, hvorav de to sistnevnte er de største, hver med reserver på minst 100 mill. tonn.

Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.

Over 80 ultramafiske bergartskropper og lokaliteter innenfor serpentin- konglomerat er undersøkt og kartlagt vesentlig med hensyn på krommalm, kobber- og nikkelsulfider, talk/kleber og olivinstein. Talk/kleber-forekomstene behandles separat i rapportene 1709 C, -H og -O. Innhold og opptreden av hovedmineraler og malmmineraler i ultramafittene ble bestemt på grunnlag av mikroskopering av over 200 slip, mikrosondeana- lyser samt kjemiske analyser på hoved- og sporelementer i 122 bergartsprøv- er. Undersøkelsene har ikke resultert i funn av malmer eller mineraliseringer eller i det hele tatt opplysninger som i økonomisk-geologisk henseende bør følges opp med videre detaljundersøkelser.

Rapporten behandler erfaringene med NGU/IKU's Scanning elektromikroskop/mikrosonde etter to års bruk. Erfaringene med instrumentet har stort sett vært gode, og NGUs brukere har vist økende interesse for instrumentet. Det ventes en økning i bruken av utstyret, og at også andre enn malm- og industrimineralgeologer finner anvendelse av utstyret. NGUs videre planer for bruk av instrumentet etter 19/4-1987 bør avklares i løpet av 1986.

Biggejavriforekomsten i Kautokeino består av radioaktiv albittfels som ligger i basiske vulkanske bergarter i Kautokeino grønnsteinbelte. 6 prøver av radioaktiv albillfels er undersøkt med mikrosonde på IKU i Trondheim. Denne bergarten består av albitt (> 90 %), daviditt, kalkspat, muskovitt, kromitt, rutil og mindre mengder av calkinsitt, monasitt, orthitt, coffinitt, uranophan, branneritt, thortveititt og forskjellige sulfidmineraler. Det er gjort kvantitative analyser på davidittkorn og endel andre mineraler. Analyseresultater fra bergart og tungmineralkonsentratprøver presenteres. Bergarten har et høyt innhold av scandium, sjeldne jordarter og uran som gjør den økonomisk intressant.

Feltsesongen 1988 ble det funnet flere nye Be-mineraliseringer, spesielt på Tverrbekkfjellet. Det er utført geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometer-målinger over mineraliseringene. Dette omtales i denne rapporten Stikningsnettet som dekker den mineraliserte gneisen (MG) fra Trolldalsaksla til Tverrbekkfjellet er beryllometermålt uten funn av usynlige Be-mineraliser- inger. De mineraliseringer som er funnet denne feltsesongen fører enten Be- rhönitt, beryll eller danalitt og er funnet ved geologisk undersøkelse. De fleste befinner seg på Tverrbekkfjellet i eller i nærheten av MG. Mineraliseringene antas å være konkordant med foliasjonen. De kan være uthold- ende, men er oftet lavgehaltige - på Tverrbekkfjellet i størreslsesorden 100- 300 ppm Be. I de fem borhull som er boret gjennom flere av Tverrbekkfjell- mineraliseringene er rikeste parti 500 ppm Be over 0.75 m. Dette gjelder for mineraliseringer som fører Be-rhönitt, fenakitt og gadolinitt. Når det gjelder beryll-førende, og ofte flusspatrike mineraliseringer med mindre mengder fenakitt er disse lokalt rike med innhold på opptil 6 % Be. Denne mineraliseringstypen opptrer enten som utholdende, men tynne lag i foliasjonen eller som helt lokale disseminasjoner og årer. De kan imidlertid være bundet til gneishorisonter som har strøklengde på opptil 600 m. Ingen av de undersøkte mineraliseringene på Tverrbekkfjellet er store nok eller har høyt nok Be-innhold til å være økonomisk interessante.

Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden. Hovedforekomsten i basis av ultramafitten består karbonatet av breunneritt og magnesitt. I noen kropper er dolomitt dominerende (opptil 98%) av total karbonat. Karbonatførende serpentinitt består av 66-92% serpentin (vesentlig antigoritt), 3-33% karbonat, 0,5-8% erts og 0-5% talk. Karbonatet er de samme som i talk-karbonat-malmen, men enkeltstående magnesittkorn (uten breunnerittrender) synes å være mer vanlig mens dolomitt er mer sjelden. Karbonat-talk-serpentin-bergarter er en mellomting av bergartene nevnt oven- for og har følgende sammensetning: 35-60% serpentin (antigoritt), 15-45% karbonat, 15-35% talk og 0-5% erts. Rene magnesittkorn (uten breunnerittrand) er sjeldne. Breunneritt er mer vanlig enn i serpentinitten. Dolomitt opptrer kun i små mengder. Mikrosondeanalyser av to magnetiske fraksjoner av flota- sjonsprodukter viser at breunneritt med et FeO-innhold mellom 6 og 11% er anriket i disse prøvene.