TALK

Ved Altemark i Rana, Nordland er det utført bakkemagnetometri over kjente forekomster av talk/magnesitt og serpentinitt for å utprøve magnetometri som talkprosjekteringsmetode. I de fleste tilfeller gir serpentinitt med tilhørende talkforekomster magnetisk anomali. Ved Alteelva, ca. 1 km S for Altemark talkgruve, opptrer en magnetisk ano- mali som muligens kan skyldes en serpentinitt med talk/magnesitt på et dyp fra 125 m under overflaten.

Det er blitt prospektert etter dagnære sulfidforekomster og kleberstein. I mindre grad har det vært lett etter nikkelmalm, krommalm, molybdenmalm og edelmetall. En rekke lokaliteter er undersøkt, og det gjenstår 8 lokali- teter der det kan gjøres videre undersøkelser. Disse medfører boringer og/eller avdekking av løsmasser. Fire av disse lokalitetene er malmindika- sjoner, fire er klebersteinsområder. Et sted anbefales detaljundersøkelser rettet mot edelmetallinnholdet i en sulfidforekomst av ubetydelig størrelse for å fastslå omfanget av de konsentrerende berggrunnsprosessene. Det an- befales å vurdere behovet for en geolog knyttet til fylket.

Et ca. 16 km2 stort område ble målt gravimetrisk til hjelp for kartlegging av serpentinittkropper ved Raudberg-Kvilesteinsvatnet. Målingene skulle i første rekke være til hjelp for påsetting av borhull. Gravimetrisk residualkart framstilt. Flere anomalidrag påvist, den største 2,5 mgal og ca. 1 km lang.

Rapporten beskriver talkmineraliseringene i Raudbergfeltet, Vik i Sogn, på grunnlag av resultater fra geologisk kartlegging, magnetometri, gravimetri og diamantboriong. Feltet inneholder svært store talkmineraliseringer som er ujevnt fordelt over feltets areal. De største talkforekomstene er knyttet til spesielle foldestrukturer i de ultramafiske bergartene. Noen av de på- viste talkforekomstene er såvidt lovende at det anbefales at undersøkelsene i feltet fortsetter sommeren 1986 med detaljerte magnetiske bakkemålinger og oppboring av de mest interessante talkførende strukturene.

Ved avslutning av borsesongen 1987 er det boret 25 hull innenfor et 460 x 200 m stort område i Raudbergdalen. Hullene definerer en del av den østlige begrensningen av det ultramafiske Raudbergmassivet, og viser en relativt flattliggende, 10-30 m tykk talksone langs liggen av massivet, 90-100 m under overflaten. Hengkontakten av massivet er for en stor del fjernet ved erosjon, men der kontakten er bevart under fyllittene langs østgrensen av massivet opptrere delvis en uregelmessig talksone som faller steilt mot en felles utkiling med talksonen langs liggkontakten. Boringene har ikke fastlagt noen avgrensning av talksonen langs undersiden av massivet mot N, V og SV.

Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts. Hvithetene på nedmalt produkt både før og etter en magnetseparasjon er generelt for lav. Kun i et mindre område rundt borhull 1 er det påvist hvitheter på ca. 70. Talkinnholdet er for lavt i forhold til eksisterende produkter i markedet.

Rapporten behandler mulighetene for å benytte magnesittkonsentratet fra en evnetuell talk oppredning av Raugberg talk magnesitt forekomst. Magnesitt/ breunneritt kan oppkonsentreres til et magnesittkonsentrat som vil inneholde 6-7% FeO. Fra dette konsentratet kan det skilles ut en liten andel med 2-3% FeO. Det vil si at det kan lages MgO-produkter med et høyt jerninnhold ved en vanlig kalsineringsprosess. Disse kvalitetene er vanskelig omsettelig, eller dårlig betalte. En rekke metoder for kjemisk behandling av magnesitt beskrives. Disse prosessene kan benytte et hvilket som helst magnesitt rå- stoff, og marked og pris vil avgjøre om det er mulig. Mineralogiske undersøkelser bekrefter at det finnes olivin med høyt MgO inn- hold (54-56%), men det er ikke funnet større, rene partier med dunitt som har kommersielle kvaliteter.

Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden. Hovedforekomsten i basis av ultramafitten består karbonatet av breunneritt og magnesitt. I noen kropper er dolomitt dominerende (opptil 98%) av total karbonat. Karbonatførende serpentinitt består av 66-92% serpentin (vesentlig antigoritt), 3-33% karbonat, 0,5-8% erts og 0-5% talk. Karbonatet er de samme som i talk-karbonat-malmen, men enkeltstående magnesittkorn (uten breunnerittrender) synes å være mer vanlig mens dolomitt er mer sjelden. Karbonat-talk-serpentin-bergarter er en mellomting av bergartene nevnt oven- for og har følgende sammensetning: 35-60% serpentin (antigoritt), 15-45% karbonat, 15-35% talk og 0-5% erts. Rene magnesittkorn (uten breunnerittrand) er sjeldne. Breunneritt er mer vanlig enn i serpentinitten. Dolomitt opptrer kun i små mengder. Mikrosondeanalyser av to magnetiske fraksjoner av flota- sjonsprodukter viser at breunneritt med et FeO-innhold mellom 6 og 11% er anriket i disse prøvene.

Rapporten gir en oversikt over samtlige forekomster av Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen. Rapporten gir navn, forekomstnr. UTM koordinater samt en kortfattet beskrivelse av alle forekomstene. Rapporter fra NGUs arkiv og bergarkivet er også knyttet til forekomstene. Sammen med rapporten følger en diskett med et database program for PC der søk og utlisting av forekomstene kan gjøres.

Prøver av kleberstein fra Pillarguribruddet til A/S Granit på Otta er undersøkt kjemisk og mineralogisk. Analyser av 11 hoved- og 31 spor-elementer er analysert med XRF, det er analysert syreløselig CaO og MgO, karbon og svovel med forbrenningsmetode og det er målt hvithet. Det er utført mineralseparasjon med tunge vesker på en prøve. Konklusjonen er at mineralinnholdet i de tilsendte prøver er: 54-58% talk, 19-23% dolomitt, magnesitt 10-12%, magnetitt ca. 7% og kloritt ca. 3%. Det er ikke påvist fibrige mineraler, kvarts eller kalkspat i prøvene.