RØNTGENDIFFRAKSJON

Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.

Mineralinnholdet i trønderske leirer er bestemt ved hjelp av røntgendiffraksjon (XRD). Hovedmineralene er kloritt, illitt/ muskovitt, kvarts, plagioklas og amfibol. I tillegg kan K-feltspat og kalkspat opptre. Små mengder sepiolitt og/eller palygorskitt er funnet i enkelte prøver.

Mineralinnholdet i 22 flomsedimenter fra Svalbard er bestemt ved røntgendiffraksjon (XRD)

Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.

Drill hole samples from the Nakkan-deposit, Altermark, have been investigated with respect to mineralogy and chemistry. In addition a short description of whiteness analysed by Norwegian Talc Altermark is described. In general, the mineralogical investigation confirms earlier field description of the drill holes. The common composition of the talc-carbonate ore is about equal amounts of talc and breunnerite, and small amounts of chlorite and magnetite/chromite. Locally, and especially along the contact towards serpentinite, serpentine of the type antigorite is present, either in the matrix or as inclusions within breunnerite. Also locally, dolomite may be present. Amphibole of the type anthopyllite is present in parts of the talccarbonate zone. Its occurrence is restricted to definable parts. In the investigated drill holes their occurrence is restricted to the drill holes NAK 9606 (most of the talc bearing unit) and NAK 9604 (small parts). The amphiboles are in many cases fibrous and may there- fore represent a problem if the future mining includes these amphibole bearing talc-carbonate rocks. They should therefore be avoided in the mining plans.

As a part of the development of the Nakkan deposit in Altermark a study focused on mineralogy has been carried out. Detailed field inspections of drill cores from 1997 and 1998 are described. The inspection shows that zones contaminated by amphibole are very few and small. XRD, XRF and microscopic analyses were carried out from selected samples from the 1997-drill cores. Microprobe analyses have been carried out on selected samples from the talc mine, Store Esjeklumpen and the Nakkan deposits, with specific attention to the Ni-content in the talc-lattice. From this study it seems clear that there are large variations in the NI-content in the talc-lattice. From this study it seems clear that the magnetite content is much lower than previously indicated by the method based on removal of magnetic matter. From the XRF-chemical analyses, a method is described and used to estimate the mineral content of the samples. No clear differences are found regarding the content of talc, breunnerite and chlorite. But unfortunately, very few samples from the mine have been investigated, and more samples are urgently needed in order to make reliable conclusions.

I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a. ble produsert i Paakila-området i Finland. Sett i forhold til de store tonnasjer som brytes Almklovdalens olivinbrudd vet man at fibermaterialer opptrer kun lokalt og i små mengder. Det er kjent at den sykdomsfremkallende farlighetsgrad til asbestfiber bl.a. varierer med fiberens mineralogi. Denne type XRD analyse viste seg å være en rask og lite arbeidskrevende analysemetode og det anbefales at fibermineralet bestemmes når fiber påvises.

Forekomsten på Grunnes har primært vært utnyttet for produksjon av klebersteinsovner, men har også Ievert steinblokker til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). Kleberstein fra Grunnes er blant annet benyttet til rekonstruksjon av det nordvestre tårn på domkirken, enkelte blokker på ulike deler av kirken og brukes på tidspunktet for denne undersøkelse fortsatt som hovedkilde for restaurering av Kongeinngangen pa sørsiden av kirken.
Denne rapport gjør nye undersøkelser på Grunnes som et tverrfaglig prosjekt mellom steinhuggere fra NDR og førsteforfatter fra NGU. Rapporten undersøker mineralogien og teksturen av bergarten sett i forhold til huggeegenskapene. Alle prøver fra forekomsten har vært analysert på XRD og tynnslip fra prøvene er mikroskopert og fotografert.