DOLOMITT

Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse.

Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.

I overensstemmelse med avtale mellom A/S Norcem og NGU, ble det sommeren 1974 utført en nærmere undersøkelse av Granåsen dolomittfelt. Oppgaven be- stod i en geologisk detaljkartlegging av feltet. Videre ble NGU's boravdel- ing engasjert til å bore fire sonderhull i feltet. Ved plassering av hullene har man tilstrebet en plassering som kunne gjenspeile "kvantitet" og "kvali- tet" i de sentrale partier av feltet. Hvorvidt de oppnådde resultater er representative for hele feltet eller ikke, kan bare avgjøres ved fortsatt diamantboring. Et moment som kan få avgjørende betydning under den økonom- iske vurderingen av feltet, er beliggenheten. På det geologiske kartet vil man finne at feltet har en utløper i retning Holandsvika. Til tross for detaljkartlegging i området Granåsen-Holandsvika var det ikke mulig å finne indikasjoner på at utløperen strekker seg ned til Holandsvika. Totalt ble det boret 269.10 m. Gjennomsnittsanalysen for de 4 hullene er: 89.5% CaMg(CO3)2 (dolomitt) og 10.4% CaCO3 (kalkspat).

Sommeren 1975 ble det foretatt en kort befaring til Porsangerfjordområdet i den hensikt å velge ut et område innenfor Porsangerdolomitten for en mer omfattende undersøkelse med tanke på eventuell økonomisk utnyttelse. Ut fra en teknisk/økonomisk vurdering valgte en ut et område mellom Børselv- nes og Hestnes. I alt ble det tatt 18 samleprøver (overflateprøver) over en mektighet på ca. 90m. Analyseverdiene ga som gjennomsnitt: 28% CaO og 19.3% MgO. De oppnådde analyseresultatene må bare sees på som rent orienterende, dette både på grunn av den usikkerheten som ligger i den prøvetakingsmetoden og i den analysemetoden som er benyttet. Med bakgrunn i den allerede oppnådde viten om Porsangerdolomitten, vil NGU sommeren 1976 sette i gang en detaljundersøkelse i et begrenset område ute på Reinøy og i et begrenset område ute på Børselvnes. En tar i første omgang sikte på en detaljert geologisk kartlegging og en systematisk overflateprøve- taking, supplert med korte diamantborhull.

Valnesfjord kalkfelt; på anmodning fra bergmesteren i det Nordlandske berg- mesterembede ble det utført en sonderende undersøkelse av et kalksteins- felt i Valnesfjordområdet. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og sonderende overflateprøvetaking. De geologiske kart som finnes over om- rådet viser et mektig kalksteinsdrag som strekker seg fra Skjerstadfjorden i syd til Sørfold i nord. Etterhvert viste det seg at draget i virkeligheten var splittet opp i mindre soner med mellomliggende soner av glimmerskifer, kvartsitt og kvartsittskifre. Kvaliteten på de forskjellige kalksteinssonene er sterkt varierende og jevnt over meget dårlig. Det eneste område som kan tenkes å få en økonomisk utnyttelse ligger syd for R80. "Løvgavlmarmor"; NGU's Nord-Norge-prosjekt mottok en henvendelse fra Fauske kommune, med anmodning om en nyvurdering av reservene av den røde Løvgavl- marmoren. Man var særlig opptatt av spørsmålet om denne marmorressursen er begrenset og om den bare finnes i det området som allerede er kjent. Undersøkelsene viste at den røde Løvgavlmarmoren er en begrenset ressurs og at dens opptreden som økonomisk utnyttbar blokkstein er knyttet til den kollen hvor det idag er drift.

I samband med NGU's Nord-Norge-prosjekt ble det i august 1976 utført kart- legging og prøvetaking av dolomittdrag på vestsiden av Lyngenfjorden. Berg- artene i det kartlagte området består av opprinnelige sedimenter som er metamorfosert under den kaledonske fjellkjededannelse, ispedd ultramafiske intrusiver. Den kartlagte dolomitten er av en massiv og middels- til grov- kornet marmortype med innhold av tremolitt og diopsid. 5 hovedlokaliteter for dolomittens opptreden er beskrevet. Det er utført kjemiske analyser på prøver tatt fra disse lokalitetene. Bare en av lokalitetene, Rottenvik, peker seg ut som en relativt massiv og ren dolomitt.Dolomittens volum anslås i denne lokaliteten til å være rundt 0.1 mill. kubikkmeter, men er sannsynligvis større. Denne dolomitten oppfyller kravene til en rekke anvendelsesområder, men det hittil påviste volum vanskeliggjør en økonomisk utnyttelse i større målestokk. De øvrige 4 lokaliteter er økonomisk uinteressante.

Dolomitten er 25-30m mektig og 100m lang. Dolomitten opptrer som en kolle. Kollen er i øst og sør avgrenset av ei myr, og den stikker ca. 10m opp over myra. Vest for kollen står en skrent som består av grå kalkstein. Størrelsen på forekomsten er vurdert til 50-60000 tonn. Dolomitten er inhomogen med relativt høye SiO2-verdier. En annen faktor som kommer inn er at man ved en eventuell bryting av dolomitten raskt vil få uønsket overfjell. Med ut- gangspunkt i de blotninger som er undersøkt, må man konkludere med at tonn- asjen av brytbar dolomitt, som ligger i størrelsesorden 50000 tonn, er for liten til at den lar seg utnytte økonomisk, sammenliknet med andre og større forekomster i Troms som dessuten har en langt gunstigere beliggenhet.

Våren 1976 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norcem A/S og NGU's Nord-Norge-prosjekt. Avtalen omfattet oppboring og detaljkartlegging av et begrenset område av Porsangerdolomitten ute ved Børselv. Diamantborkjerne- materialet er analysert ved IFA, Kjeller. Totalt ble det diamantboret ca. 1460m fordelt på 25 hull. Den oppborete tonnasje er beregnet til ca. 70 mill. tonn totalt. Dolomitten er middels- til finkornet og blek blågrå av farge. I dolomitten opptrer spredte, vel avgrensede årer og kupper av finkornet kvarts. Deres opptreden synes å være knyttet til bestemte stratigrafiske nivåer. Kvantitativt er deres opptreden av underordnet betydning. Av andre forurensninger er påvist ubetydelige mengder av feltspat, amfibol og opake mineraler.

Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe en samlet oversikt over kalk- stein- og dolomittreservene i landsdelen. I alt 23 forekomster ble befart og prøvetatt for seinere analysering. Rapporten inneholder en beskrivelse av hver forekomst, med analyseresultater for hver prøve. De fleste av disse forekomstene er forurenset av kvarts, glimmer og kloritt, noe som gjør forekomstene økonomisk uinteressante. Skøelv dolomittfelt i Sørreisa kommune er den eneste interessante forekomsten som ble undersøkt. En "røff" tonnasje- beregning av det antatt beste dolomittpartiet ga for denne forekomsten ca. 5 mill. tonn.