KYANITT

Feltet ble oppdaget av NGU i 1969. Etter avtale mellom A/S Norcem og NGU ble Bardal disthenfelt undersøkt sommeren 1974. De utførte undersøkelsene har vært av rent sonderende karakter, noe som må tas med i vurderingen av de oppnådde resultater. Med en gjennomsnittsgehalt på ca. 2,7 vekt-% disthen for hele profilet (5 borhull a 10-15 meter, mellomliggende avstand på ca. 20 m) er feltet idag uten økonomisk interesse.

Rapporten inneholder en vurdering av følgende 8 kyanittlokaliteter i Leir- fjord kommune i Helgeland; Lelandsåsen (33 4051 73281), Næss (33 4112 73310), S for Ranaelven (33 4151 73341), SV for Tovåsen (33 4112 73322), Hgd 704 (33 4091 73331), Kalifjell (33 4071 73321) og Låvangsbukten (33 4130 73372). Prøvene fra lokalitetene er delt inn i to grupper etter mengden kyanitt. I gruppe I finnes de minst lovende forekomstene. Mengden kyanitt er lav, max 9%. Kyanittkornene er fulle av inneslutninger. Gruppe II: Prøvene fra disse lokalitetene har alle kyanittmengder på over 20%. Disse lokalitetene er alle lett tilgjengelige. De fleste steder er kyanitten full av inneslutninger. Forekomsten SV for Tovåsen er den mest optimistiske, med en kyanittmengde på 25% bestående av temmelig rene korn. Her finnes også granat som også kunne få en viss økonomisk betydning.

Geologien i Hyllestadfeltet er kartlagt med henblikk på å avgrense kyanittførende partier av granatglimmerskiferen.

Et tidligere kyanittoppslag ved Dønnesfjord på Sørøya har blitt detaljert kartlagt i målestokk 1:5000. Feltet er 6 km langt, og prøvetaking viser at kyanittinnholdet varierer mellom 10 og 20% i de anrikede soner. Et utvalgt område med relativt jevn kyanittfordeling er kartlagt i målestokk 1:2.000, og et prøveparti herfra har vært råstoff til oppredningsforsøk ved SINTEF. Flotasjon og magnetseparering har her gitt et produkt som tilsvarer kvaliteten av et middels salgsprodukt på det europeiske marked. Inneslutninger av bio- titt og kvarts i kyanitt-råstoffet resulterer imidlertid i en lav utvinnings- grad, og undersøkelsene av forekomsten avsluttes. Befaringer av kyanittførende soner på den nordøstlige del av øya var negative. Tidligere indikasjoner på opptreden av skapolitt ved Børfjorden er nærmere undersøkt - med negativt resultat.

Som endel av de oppfølgende mineralressurs undersøkelsene i Nord-Trøndelags- programmet er det blitt utført undersøkelser av kyanittførende bergarter i Åfjord-Roan området. Kyanitt mineraliseringene er knyttet til 2 typer berg- arter. 1- Kyanittførende mafiske gabbroer i Kråkfjorden og Brandsfjorden. Disse bergartene høytrykks granulitter med mineralogi som domineres av klinopyroxen, kyanitt, granat og rutil. For gabbroide bergarter er dette en meget uvanlig sammensetning. Innholdet av kyanitt er i gjennomsnitt lavere enn 4%. Petrografiske undersøkelser viser at kyanitten opptrer i intime sammenvoksninger med mineralet sapphirin, dannet ved nedbrytning av kyanitt. 2- Kyanittførende glimmerskifre med mineralogi som domineres av lysglimmer, granat og kyanitt. Kvanittinnholdet kan være opptil 7.5%. Ingen av de analyserte bergarter viser kyanittgehalter i økonomisk interessante mengder. Den kyanittførende gabbro i Kråkfjorden, Roan kommune er imidlertid mineralogisk meget unik og bør vernes mot framtidig masseuttak og bebyggelse. Det bør vurderes å frede forekomsten som naturminne.

Denne rapporten gir en kortfattet gjennomgang av de viktigste industrimineral- forekomstene i Troms, med unntak av karbonater. Hensikten har vært å gi en oversikt over de viktigste forekomstene som bakgrunnsinformasjon for planleg- ging av fylkesprogrammet for Troms. Totalt er 92 forekomster omtalt. Av grafittforekomstene (27 stk.) er det bare forekomstene på Senja som anses for økonomisk interessante og da i første rekke "Trælen" som kan være erstatning for Skaland når denne blir utdrevet. Av de 58 kvarts- og kvartsittforekomstene er de fleste forekomstene av kvarts i Bardu- området helt eller delvis utdrevet. For kvartsittforekomstene planlegges det oppfølgende undersøkelser. Imidlertid kjenner man i dag ikke til noen forekomst som oppfyller kravet til FeSi-råstoff, men den store og varierte utbredelsen av kvartsitter i Troms tilsier muligheter for nye funn. Av olivin-(5 stk) og kyanittforekomstene (2 stk) er det ingen som oppfyller dagens krav som industrimineral.

A kyanite-quartzite south-east of Skei in Surnadal has been investigated by field sampling and core drilling with Pack Sack equipment. The 5-6 m thick layer, identified only in a single outcrop, has an average kyanite content of 30% according to analyses of the drill cores. The deposit has a near vertical plunge and the lateral extension is unknown, due to lack of outcrops.

Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning. Utstrekningen mot dypet er ikke kjent, men flere titalls millionertonn regnes å være tilstede. Forekomsten er under videre vurdering av Elkem foreventuell anvendelse til Si-metall.Forekomsten klassifiseres som en mineralressurs av nasjonal interesse.I Bolnadal på vestsiden av E6 ligger en annen kvartsforekomst med tilsvarendegeologisk plassering i randsonen til Nasafjell grunnfjellsvindu. Forekomstensom er en 15-20 m mektig gang har en samlet lengde på 1 km. Opptreden avmagnetkis og sulfidmineraler gjør forekomsten uegnet for uttak av stykkvarts.Kun små kvartslinser kan lokaliseres langsetter randsonen nærmere vei enn de tohovedforekomstene på Nasafjell og i Bolnadal.Høyren kvarts er påvist i en kyanitt-kvartsitt sørvest for Nasafjellkvartsganger.

Forkortet:
This study represents an evaluation of Norwegian kyanite quartzite occurrences as potential deposits of high purity quartz raw material. Kyanite quartzites are rare fine-grained with 70 to 85 vol. % quartz and > 15 vol. % kyanite (Al2SiO5) which occur in Proterozoic supracrustal rock units. Kyanite quartzites form stratiform lens-shaped bodies, which can extend several kilometers.

Confidential until 01.01.2009
The kyanite quartzite occurrences of Gullsteinberget and Knøsberget in Solør were mapped, sampled and analysed in order to determine the quality and distribution of potential quartz raw material. From the field mapping three potential bodies could be identified: (1) a 50 x 20 m, NE-SW striking body ca. 100 m ESE of the Gullsteinberget top, (2) a 50 x 40 m, NE-SW striking kyanite quartzite lens in the central part of the Gullsteinberget West target area and (3) a 50 x 10 m, NE-SW striking lens at Knøsberget. The average grain size of quartz is 0.5 to 1.3 mm at Gullsteinberget East (body 1), 0.5 – 1.0 mm at Gullsteinberget West (body 2) and 0.2 to 0.4 mm at Knøsberget (body 3). On the basis of these field observations a 400-kg sample were taken from body 2 for a processing test.