APATITT

Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten. På grunn av det sparsomme prøvematerialet fra skjær- sonen er det vanskelig å si sikkert hvordan apatitt-kalkspatsonen er dannet. Sammenhengen med skjærsonedannelsen synes imidlertid klar. Inntil man får oppfart apatitt-kalkspatsonen, må den ansees som lite interessant.

Dalsfjelletmassivet (ca 16 kvkm, 10 km lengdeutstrekning i Ø-V-retning) er et av fire mafiske bergartskomplekser mellom Dalsøyra og Risnefjorden. Massivet er omgitt av suprakrustale gneiser i nord og granittiske gneiser og migma- titter i sør, og inneholder omtrent like mengder av grov- til middelskornet gabbro og finkornet biotittførnde eklogitt. De mineralogiske og teksturelle forholdene tyder på at eklogittiseringen startet med en rekrystallisering og erstatning av de grovkornete plaioklas- krystallene, først med epidot og amfibol og senere med granat og pyroksen. Deler av biotittinnholdet i gabbroen har overlevd eklogittiseringen. Bergartene i Dalsfjelletmassivet har relativt høye innhold av Fe, Ti og P. Ved eklogittiseringen omdannes hemoilmenitten i gabbroene til rutil, men de fleste eklogittprøvene har rester av ilmenitt. Dette kan tyde på at eklogitt- iseringen er ufullstendig eller at bergartenes Fe/Ti-forhold er så høyt at silikatmineralene forblir overmettet med Fe, selv i eklogittfacies. En videre kartlegging av de mafiske bergartskompleksene, kombinert med mineralogiske og kjemiske studier, bør gjennomføres for å øke forståelsen av den magmatiske og metamorfe utviklingen, og for å kunne vurdere berg- artenes rutil- og apatittpotensialer.

Eklogittforekomstene i Sogn og Fjordane er fordelt på 4 separate hoved- områder: Nordfjord, Førdefjorden, Fjæler-Hyllestad og Gulen. I hvert av områdene har eklogittene visse fellestrekk når det gjelder feltforhold, tekstur og mineralsammensetning. Førdefjordområdet og Gulen har de mest interessante eklogittene med tanke på rutil og apatittfremstilling. Eklogittene har gode mekaniske egenskaper og ansees velegnet til veg- og betongformål. Den høye tettheten er gunstig for utnyttelse til ballastmateriale.

Da det i 1987 ble funnet beryll og fenakitt i tilknytning til radioaktive aplitter på Snøfjellet, som kjemisk og mineralogisk er svært lik den mineraliserte gneisen (MG) ved Bordvedåga, ble det besluttet å videreføre undersøkelsene i 1988, med geologisk kartlegging, beryllometermåling, scintillometermåling og Pack-Sack boring. Mineraliseringen er geologisk og mineralogisk interessant da er det mineraliseringer av flere generasjoner og flere sjeldne mineraler som gjenspeiler det høye innholdet av mange granitofile sporelementer (Y, Nb, REE, U, Th, Zr, etc). Det beryllium-mineraliserte området på Snøfjellet er 330 m langt og opptil 15 m bredt. 10 borhull over en strøklengde på 95 m har påvist 6000-7000 tonn inneholdende 300-400 ppm Be ned til et dyp på 10-12 m langs fallet. Boringene viser at mineraliseringen er konkordant med foliasjonen. Da både gehalt og tonnasje er for lave og mineraliseringen avtar mot dypet kan det konkluderes med at Snøfjellet-mineraliseringen ikke er av økonomisk interesse.

Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fibre. Våren 1989 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt med følgende målsetting: 1. Finne en homogen, grovkornet bergart som har skapolitt som hovedmineral. 2. Framstille skapolittprodukt ved enkle separasjonsmetoder. 3. Undersøke om materialet er egnet for produksjon av syntetiske fibre. Denne produktutvikling skal skje utenfor NGU. Bamblefeltet er et interessant prospekteringsområde for skapolitt. Ødegårditt (skapolitt-hornblendesten) fra Ødegården Verk er foreløpig den mest interessante bergart. Feltets størrelse er ca. 1000x100x150 m. Bergarten inneholder 53% skapolitt, 42% hornblende, 3.5% rutil og 1.9% apatitt. Ved enkel oppredning kan 23% skapolitt tas ut. Forekomsten inneholder dessuten 150 000 tonn ytterjordrik apatitt i ganger. Ødegårditt fra Langøy er for finkornet for oppredning, men feltet skal inneholde grovkornet Ødegårditt.

Ødegården rutilforekomst utgjør en langstrakt sone av rutilførende skapolitt- hornblende bergart (ødegårditt) som gjennomsettes av opptil 1 m mektige ganger av en flagopitt - enstatitt - apatitt bergart. Forekomsten er 100-150 m bred, steiltstående og minst 1200 m lang. Rutilgehalten varierer stort sett i området 1-4%; den delen av forekomsten som ligger nærmest Ødegården synes å ha noe høy- ere gehalt (2-4% rutil) enn de mindre de midtre og sydvestlige deler (1-3% rutil). Den var ved begynnelsen av dette århundret gjenstand for en relativt betydelig gruvedrift på apatitt. Forekomsten er dannet ved metasomatisk omvandling av en gabbrobergart i en periode i områdets geologiske utvikling som var karakterisert av omfattende hydrotermalomvandling, anslagsvis for 1100 millioner år siden. Gjennomstrøm- ming av Cl-rike løsninger har forårsaket en omfattende skapolittomvandling av plagioklas i den opprinnelige gabbroide bergarten. De fleste elementer har under denne prosessen vært mobile, og bergartens kjemiske sammensetning er betydelig forandret. Under denne hydrotermale prosessen er jern utlutet fra ilmenitt og transportert ut av bergarten av de hydrotermale løsninger, mens titan sitter tilbake i form av rutil. De påviste rutilgehalter er sannsynligvis for lave til å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse i dagens situasjon. De langsiktige markesutsiktene for rutil er imidlertid gode, og forekomsten er avgjort en ressurs som kan få økon- omisk betydning i framtiden. Apatitt og flogopitt er aktuelle som biprodukter.

I samarbeid med Rogalsnd fylke har NGU skaffet til veie geologiske data, utført kartlegging og sammnestilt ewt berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:25 000 over området Sokndal - Mydland - Berrefjord. I tillegg er det gjort innledende betraktninger om mineralressurser. Tilsammen utgjør dette Del 1 av et planlagt 2-årig prosjekt som er rettet mot mineralske ressurser. Det kartlagte området utgjør deler av det som er benevnt "Sør-Rogaland magmatiske kompleks", også kalt "Egersundfeltet", som hovedsakelig består av bergartene anortositt, noritt, jotunitt og mangeritt. Bergartene har en alder på ca. 920 - 931 millioner år. Rundt det magmatiske komplekset opptrer forskjellige typer gneiser med en alder på ca. 1500 - 1050 millioner år. Alle disse bergartene er gjennomsatt av sprekker og forkastninger, som tildels har ført til en sterk omdanning spesielt av anortositten. En stor mengde upublisert og publisert materiale omkring områdets geologi eksisterer, med hovedvekt på bergartenes dannelse. Mye av dette materialet er benyttet ved fremstilling av det berggrunnsgeologiske kartet. Deler av dette materialet er også benyttet i betraktninger omkring mineralske ressurser. Forutenom mineralforekomster i drift innen kartområdet (ilmneitt ved Tellnes, pukk ved Rekefjord) har våre undersøkelser så langt kommet fram tl følgende potensielt økonomisk interessante ressurser: 1) ilmneitt/magnetitt og ilmenit/magnetitt/apatitt i flere av bergartene, 2) anortositt som pukk, naturstein og industrimineral, 3) hvit (omdannet) anortositt som pukk og industrimineral, 4) kvarts som industrimineral. En oppfølging av arbeidet, spesielt rettet mot punktene 1 og 4 er anbefalt.

I samarbeid med Næringssjefen i Dalane har NGU utført Fase 2 av et prosjekt som har til hensikt å skaffe til veie informasjon om mineralressurser i Sokndal og Lund kommune. Fase 2 bygger på informasjon opparbeidet og tilrettelagt under Fase 1, hvor blant annet et berggrunnsgeologisk kart over Åna-Sira-massivet ble sammenstilt. Det kartlagte området utgjør deler av det som er benevnt "Sør-Rogaland magmatiske kompleks", også kalt "Egersundsfeltet", som hovedsakelig består av bergartene anortositt, noritt, jotunitt og mangeritt. Bergartene har en alder på ca. 920-931 millioner år. Rundt det magmatiske komplekset opptrer forskjellige typer gneiser med en alder på ca. 1500-1050 millioner år. Sør-Rogaland magmatiske kompleks er i flere henseende spesielt og danner grunnlaget for spesielle mineralressurser. Kompleksets innhold av ilmenittforekomster er stort, ikke bare i norsk målestokk, men også i verdensmålestokk. I denne rapporten er det sett nærmere på forekomster som inneholder en kombinasjon av mineralene ilmenitt, apatitt og magnetitt. Forekomster av denne typen er lavgehaltige, men meget store. Forkastningsaktivitet har gitt opphav til forekomster av omdannet anortositt, blant annet en forekomstene det drives på i Rekefjord. Under kartleggingen i Fase 1 ble en kvarts-forekomst i Lund kommune påvist. Denne er, som tidligere indikert, av dårlig kvalitet. Når det gjelder naturstein er det fattet interesse i områdets mangeritt, anortositt uten fargespill som blokk, samt anortositt til andre formål slik som murstein, stein til belegging, bygningsstein og diverse uteanlegg.

Det er gjort en undersøkelse for å framskaffe nye data for å kunne vurdere om jernmalmen på Andørja har spesielle fordeler for økonomisk utnyttelse. Det er gjort mineralogiske undersøkelser av malmen og av magnetitt- og apatittkonsentrat fra forekomsten. En prøve på ca. 25 tonn er tatt ut og oppredningsforsøk er gjort hos MINPRO AB i Sverige. Magnetitt- og apatittkonsentrat er framstilt som så videre er undersøkt. En prøve på ca. 25 tonn er tatt ut og oppredningsforsøk er gjort hos MINPRO AB i Sverige. Magnetitt- og apatittkonsentrat er framstilt som så er videre undersøkt. Kvaliteten på magnetittkonsentratet er undersøkt av Rana Gruber AS. Dette er gjort med henblitt på å vurdere det som superslig til Høganes prosessen og vurdere det som utgangsmateriale for pigment og andre spesialprodukter. Konsentrat fra malmen til superslig er av for dårlig kvalitet. Det skyldes at innholdet av SiO2, svovel, titan og vanadium er for høyt. Verdiene ligger for høyt i forhold til de maksimalverdier som Høganes har oppgitt. Magnetittkonsentratet har heller ikke kjemisk renhet eller farger som gjør det egnet til pigment. Magnetitten er lett å mikronisere men har ikke egenskaper som gjør at den kan brukes til fotokopiering eller til framstilling av rødt pigment. Dette er Rana Grubers vurdering av kvaliteten. (Forkortet)

Ved tidligere undersøkelser er det påvist at norittiske bergarter i omrpåden Sokndal og Bjerkreim inneholder betydelige mengder av apatitt, ilmenitt og vanadiumholdig magnetitt, men at forekomstene er lavgehaltige. En rekke norittrelaterte forekomster inneholder i størrelsesorden 10% apatitt, 10% ilmenitt og 10% magnetitt. De minerallogiske kvaliteter synes å være gode. For eksempel forekommer ilmenitt med relativt lavt MgO-innhold (i størrelsesorden 1%) og magnetitt med høyt V-innhold (0.7-1.2% V2O2) sammen med C1-fattig apatitt i visse deler av området, noe som er positivt med tanke på mulighetene for framtidig gruvedrift. Samtidig er de samlede ressurser av kombinert apatitt ilmenitt og vanadiumrik magnetitt store. Og det burde være rimelig gode muligheter til å påvise nye forekomster med minst like gode kvaliteter som de som er påvist fram til nå.