NGU-RAPPORT
2021.016
Summary
Berggrunnsgeologisk kartlegging og prøvetaking samt geofysiske bakkemålinger ble utført ved Brattbakken Ni-Cu-Co forekomst i
september 2020. Bearbeiding av innsamlet materiale og data er gjort på NGU i løpet av vinteren og våren 2021. Bergartene i det
undersøkte området tilhører Gulakomplekset som består av omdannede vulkanske og sedimentære overflatebergarter og
dypbergarter av antatt ordovicisk til tidlig-silurisk alder. Ni-Cu-Co forekomsten ligger i en bimodal ultramafisk-mafisk linseformet
intrusjon som er ca. 1,2 km lang og 0,4 km bred og består av omdannet pyroksenitt og gabbro. Geofysisk modellering antyder at
den er opptil 270 m dyp (Mrope m.fl. 2021). Intrusjonen opptrer konformt med strøket til sidebergartene som er en heterogen
lagpakke med glimmergneis, amfibolitt, gabbro og tynne bånd av sulfidførende jernformasjon. Den kjemiske sammensetningen
av de magmatiske, mafiske og ultramafiske bergartene fra Brattbakken-intrusjonen og sidebergartene viser at de trolig er dannet
fra ulik magmatisk smelte.
Ni-Cu-Co mineraliseringen ligger omsluttet av en olivinfri og ortopyroksenfattig del av pyroksenitten i den sørvestlige delen av
intrusjonen. Mineraliseringen opptrer som impregnasjonsmalm og semi-massiv årenett-tekstur malm med jevnt over 40 – 60 %
sulfider i et nettverk dominert av magnetkis og mindre mengder pentlanditt og kobberkis. Gangarten består av varierende
omvandlet kumulus-olivin og underordnet interkumulus-pyroksen. Intrusjonen består i tillegg av olivinførende pyroksenitt og
leukokratisk gabbro. Malmen i Brattbakken-intrusjonen tolkes å være dannet ved assimilering av sulfidførende sidebergarter
(jernformasjon, amfibolitt og gabbro) som har vært gunstig og nødvendig for at magmaet skulle bli mettet på svovel og sulfidene
kunne dannes, for deretter å synke i magmakammeret og samle seg i en malmmineralisering.
Ni-Cu-Co forekomsten danner på overflaten øst-vest orienterte linser med et areal omkring 870 m2. Den inneholder i
gjennomsnitt 1,2 % Ni, 0,38 % Cu og 0,086 % Co, og hvis det antas at den har et dyp på 100 m blir anslått mengde malm omkring
300.000 tonn. Forekomsten er i så fall sammenlignbar i gehalt og sannsynligvis også i størrelse med den godt undersøkte
Vakkerlien Ni-Cu-Co forekomsten på Kvikne som også ligger i den samme geologiske hovedenheten Gulakomplekset. Det vil
imidlertid være nødvendig med detaljerte geofysiske målinger (CP, SP og/eller IP) for bedre å bestemme Brattbakken malmens
utstrekning under overflaten.
Forfattere
Nilsson, Lars Petter
Paulsen, Hanne-Kristin
Sandstad, Jan Sverre
Gellein, Jomar
Mrope, Frida Mathayo
Tilgjengelig
NGU-biblioteket