GRØNNSTEIN

The eugeoclinal rocks of the Sulitjelma region occup a large depression in the Norwegian Caldonodrd betwwen the Nasafjell tectonic window of Precambrian rocks in the south and the Tysfjord window in the north. The age of the rocks is thought to be Cambro-Silurian. The regionl metamophism is mainly in greenschist facies in the lower units, amphibolite facies in the Gasak Nappe and greenschist to amphibolite facies in the Fauske Nappe. Some of the largest sulphide deposits in Norway are located near Sulitjelma. The different types of mineralizations occurring in the region are briefly described.

Beskrivelse i NGU Skrifter nr 93

Oppdraget er gitt NGU i brev av 3/10-1968. Oppdragsgiver; Leangen Fabrikk- er A/S. Oppdragets art: 1) Undersøke hvilke muligheter det er for egnet stein i nærheten av Lia Pukkverk. 2) Alternativt andre steder i Trondheims nærhet. 3) Alternativt andre steder i Trøndelag. Undersøkelsens målsetting var å påvise en bergart som egner seg til produksjon av steinull. Andre steder enn Lia Pukkverk som ble befart: Ranheim-Malvik (kb 16211) Moholt (kb 16214) Sparbu (kb 17224) Resultat: Området bak Lia Pukkverk peker seg i dag ut som et meget lovende felt hva angår stein til produksjon av steinull. Feltet er meget stort, og fabrikken burde være sikret leveranse i adskillige år framover. Bergarten i dette området vil sannsynligvis også ha gode mekaniske egenskaper. Det anbefales at Leangen Fabrikker A/S hurtigst tar ut et prøvelass fra om- rådet for å få rede på ovnsgangen. NGU vil da påvise hvor man lettest kan komme til for en slik mindre prøve.

The report combines colour photographs with existing notes on some fragmented ophiolite sequences in Norway. The notes are from the 1981 Uppsala Caledonian Symposium excursion guide to Trøndelag, and from theses on Lyngen by Munday (1970) and Minsaas (1981). The photographs show features of the metamorphic peridotite zone, the layered ultramafic and mafic zone, non-layered gabbro, the transitional part of the sheeted dyke zone, felsic intrusives, the pillow basalt zone and associated pyritic mineralization, and the unconformably overlying sediments deposited after subduction.

The Vaddasgaisak Metagabbro is an internally deformed and recrystallized gabbroic intrusion. Layered and non-layered zones, zones of different grainsize, and zones with and without olivine have been mapped. The western margin shows intrusive relationships with Ankerlia Metagreywacke. The eastern contact against Loftani Greenstone, is very schistose, but is probably not a regional-scale thrust.Basic dykes have intruded the Metagabbro and Metagreywacke, and small felsic intrusives both of anatectic origin and possible differentiates from the gabbro, are present.The gabbro, dykes and greenstones are oceanic tholeiites. The greenstones were extruded on shallow shelf sediments. The gabbro and dykes intruded greywacke possibly composed of island arc detritus.

Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker. Cas'kejasgruppen består av vulkanske, gjennomsettende og sedimentære berg- arter. De har strøkretninger fra nord-sør til nordnordvest-sørsørøst og er hovedsakelig steilstående. Åpne og mere tette folder med akser parallelt strøkretningene dominerer det tektoniske bildet. Metamorfosegraden varierer fra lav grad til øvre middels grad. De basiske bergartene har subalkalin tholeittisk kjemi som havbunnsbasalter.Cu-Au-forekomsten Bieddjuvag'gi ligger i Cas'kejasgruppen.

Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift. Alle enhetene er plyfasalt deformert, og metamorfosert under lav grad forhold. Flere sett normal- og reversforkastninger kutter bergartene, og disse har vertikale bevegelser opptil ca. 600 m.

Kartblandene dekker et område inntil grensen mot Finland som omfatter østlig del av Kautokeinogrønnstensbeltet og tilgrensende gneiser og en liten del av Karasjokgrønnsteinsbeltet østligst. Gneisene er arkeiske, tilhørende Jer'gulgneiskomplekset. De er delt inn i fire mindre enheter/massiver som alle er av trondhjemittisk-tonalittisk sammensetning. I selve grønnsteinsbeltet er det definert fire formasjoner. Sådnabæifm., som eldste enhet, er foldet sammen med gneisen som utviser mulig intrusive kontaktforhold primært. Formasjonen omfatter metabasalter av komatiittisk- og basaltisk sammensetning; metagabbroer/-diabaser og kvartsitter/glimmerskifre. Baharav'dujavfm. omfatter opptil 50% komatitter overlagret av metabasalter/tuffitter og glimmerskifre. Den ligger antakelig diskonformt på de ovenfor nevnte enheter. Masiformasjonen overlagrer på ny antakelig diskonformt enhetene nevnt ovenfor og består av kvartsitter og kvartsglimmerskifre, delvis migmatittiske. Av'zifm. overlagrer Masifm. og/ eller Baharav'dujav'rifm. og utgjøres av metabasalter/-tufitter og kvartsitter/glimmerskifre. Alle enheter intruderes av Lavvoai'vi granitt- massiver (ca.1750 m.å.). Metamorfosen er øvre del av "medium grad".

Etter oppdrag for franzefoss Bruk A/S ble området mellom Trondheim og Stjørdal vurdert med hensyn til etablering av stasjonært pukkeverk. Basert på geologisk kartinformasjon og tilgjengelige rapporter ble alternative lokaliteter sør for Hommelvik nærmere undersøkt. Feltundersøkelsene har vist at bergarter med god kvalitet dekker for små arealer til at uttak i større målestokk er mulig. For mindre mobile knuseverk vil det imidlertid kunne påvises flere uttakssteder. Pga. liten homogenitet innenfor de mekaniske gode bergartene må en forvente stor variasjon i kvaliteten på produktene.

Berggrunnen på Ringvassøya deles inn i tre hovedenheter. Et eldre prekambrisk gneiskompleks og et overliggende yngre prekambrisk grønnsteinsbelte og bergarter tilhørende et kaledonsk skyvedekke. Undersøkelsene er begrenset til grønnsteinsbeltet fordi gullmineraliseringer opptrer i dette. Det er forsøkt å finne en tektonostratigrafisk rekkefølge og om mineraliseringene følger et slikt mønster. Grønnsteinsbeltet ligger diskordant, muligens med en skyvegrense på det eldre gneisunderlaget og en går opp i den tektonostratigrafiske rekke fra ØSØ til VNV. Beltet er delt i to, en vestlige, øvre ektoniske enhet og en østlige nedre enhet som fører de kjente kis og gull-mineraliseringer. Den nedre enhet er videre delt inn i en stratigrafisk nedre del hovedsakelig bestående av grønnsteiner med tynne sedimentlag og en øvre del med mest sedimentære bergarter. Mineraliseringene er knyttet til lyse vulkanske lag (keratofyr) og grafittførende sedimenter. Betingelsene for gull-mineralisering er usikker, men antas å være tilknyttet keratofyr.