SJELDNE JORDARTER

Rare Earth Elements (REE) are metals that are classified as critical for the European industry. They are
fundamentally important in the manufacturing of High-tech and green technology products. Today
almost the total world REE-mining is controlled by China. REE deposits in Europe are few and none of
them are in production. Fe-dolomite carbonatite (“rauhaugites”) in the Fen Carbonatite Complex in
Telemark, Norway, has for some years been known to host abundant REE-minerals. The knowledge of
this rock type has, however, been limited to the near surface environment. In 2017 the Ministry of Trade,
Industry and Fisheries funded a reconnaissance core-drilling program to test the continuation of the Fedolomite carbonatite at depth. Two rock cores, 1001 and 716 metres long, were recovered at the drillsites, LHKB-1 (near Fen old school) and LHKB-2 (east of Søve) respectively. Core LHKB-1 consists
almost only of Fe-dolomite carbonatites down to 1001 metres depth. Core LHKB-2 also consists of Fedolomite carbonatite from top to bottom, but cross-cutting damtjernite (a lamprophyric rock) occur in
some intervals. Scattered REE-mineralizations are abundant in both drill-cores. Rare Earth Elementminerals are REE-fluorocarbonates (bastnaesite, parisite-synchysite), and subordinate REE-phosphate
(monazite). The LHKB-2 core is generally richer in REE (median TRE2O3 1.70 wt%) than the LHKB-1
(median TRE2O3 1.08 wt%). The thorium content is low (median 181.5 and 128.5 ppm in LHKB-1 and 2
respectively) in these Fe-dolomite carbonatites compared to the Fen rødbergite. Geological,
hyperspectral and geochemical analyses of these two-reconnaissance drill-cores demonstrates that the
REE-bearing Fe-dolomite carbonatites extend at least down to a depth of 1000 metres. An industrial
exploration program of the Fen Complex should be considered. This report with appendices presents all
chemical and hyperspectral data available from these two reconnaissance cores, and thus serves as an
excellent basis for competent industry to plan an eventual exploration program.

Rapporten inneholder resultatene fra: 1. Innsamling og analysering av prøver. 2. Radiometriske målinger. 3. Mineralogiske målinger. 4. Forsøk med utleiting av RE fra Fenfeltets bergarter. 5. Vurdering av resultatene. 6. Forslag til videre undersøkelser.

Rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsen etter RE i Fensfeltet sommeren 1968:
1. Tidligere undersøkelser.
2. Analyseresulteter fra innsamlede prøver. Analyseresulteter fra prøver på kjerner fra tidligere borhull.
3. Mineralogiske undersøkelser av prøvemateriale.
4. Kart og profiler.

Rapporten inneholder dels en oppsumering av tidligere undersøkelser og dels resultatene fra nye undersøkelser av innsamlede prøver bl.a. fra vegskjering mellom Søve Gruver og Fehn gruver, skjerp i Bolladalen og jernmalmgang ved grunnstollen i Fehngruvene. Rapporten inneholder også følgende bilag: I. Analyserapporter fra IFA. II. Analyserapporter fra NGU. III. Rapport angående oppredningsforsøk fra Ing. Krogh, NTH. IV. Mineralogiske undersøkelser utført ved NGU under ledelse av T. L. Sverdrup.

Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer. Særlig høye niobgehalter ble funnet i en trakytt, Sæteråsen øst for Lagendalen (Gjennomsnitt av 17 prøver: 0,29 % Nb2 o5) og i albititt, Langtangen, mellom porsgrunn og Larvik (0,56 % Nb2 05). Denne forekomst inneholder også 0,15 % Y2o3. Thoriumanomaliene er knyttet til pegmatitten dyperumptiver og lavaer.

Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter. Denne rapport omhandler 8 anomalier i permiske eruptiver. Anomali Herkelås, Tjønn ineholder 0,22 % Nb, 0,018 % Y, 0,78 % Zr og 900 ppm Ce.

Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport 1104) og som fortsatte i 1972 (rapport 1157). På grunnlag av sammenhengen i opptreden av det radioaktive thorium og opp- treden av niob, og sjeldne jordarter er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport behandler hovedsakelig tre radioaktive anomalier Herkelås på Tjøme, Rødnesåsen sammesteds og Laksetjern i Hof. En kvartsprfyr på Herkelås holder 0,21 % Nb2o5. Lokalt (150 m2) holder kvarts- porfyren 0,94 % Nb2o5, 0,42 % 1/2o3 og 200 ppm Sn.

Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune. De mest interessante forekomster er Sæteråsen (0,29 % Nb2 o5) og Herkelås (0,21 % Nb2 o5).

Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.