MINERALOGI

Dette er en hovedoppgave ved Bergavdelingen, linje C, ved Norges Tekniske Høgskole. Oppgavene ble utført ved NGU med geofysiker Knut Åm som veileder. I geofysisk avdelings rapportarkiv ligger kun bilagene til avhandlingen - 2 bind. Selve teksten til avhandlingen mangler.

Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt. Følgende er dessuten blitt utført: Gammaspektrometri av bergartenes kaliuminnhold, tungmineralvasking (scheelitt). Behandling av innsamlede data og prøver: EDB-beregninger av kaliuminnholdet fra utført måledata, kjemiske og spektrografiske analyser av prøver fra tungmineralvasking og bergarter, mikroskopering av tynnslip av bergarter og statistikk av måledata (kalium) og analyser (tungmineraler).

Ca. 350 km2 er geologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. Dette området dekker de gamle gruvene og de vesentligste skjerpene i Årdals- området. Over prekambrisk grunnfjell er det skilt ut fire skyvedekker. Eidsvatndekket, Teigaholtanedekket og Nobbasfjellidekket består av omvandlete sedimenter av antatt eokambrisk og underpaleozoisk alder. Jotundekket består av deformerte og tildels omvandlete intrusive bergarter, vesentlig jotunitt, magnetitt, anorthositt, gabbro og granitt. I disse berg- artene ligger så de ulike malmforekomstene.

For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977.
3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster).
Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forekomsttyper og områder sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt.

Geologiske undersøkelser av anorthositt-forekomstene runt Mjølfjell i Hordaland.

Mineralogi, hovedelementkjemi og tungmetallkonsentrasjon (Pb,Zn, Ni, Co, Cu og Ag) er bestemt i 7 subfraksjoner (-180+100, -100+80, -80+60, -60+40, -40+20 -20+10 og -10 mikron) fra en bekkesedimentprøve. Kornfordelingen har tydelig innflyteles på mineralogi og kjemi i prøven.

Kornfordelingen har innflytelse på den mineralogiske og kjemiske sammensetning til bekkesedimentprøver. Formålet med denne undersøkelsen er å skaffe noen data for i hvilken grad kornfordelingen i bekkesedimentene varierer i frak- sjonen -0.18 mm. To bekker er detaljprøvetatt. For å få frem størst mulig variasjon i kornstørrelse er prøveplassene valgt slik at både bakevje og midt- strøms lokaliteter er representert i materialet. I begge de undersøkte bekker varierer kornstørrelsene av sedimentene meget. Valg av prøveplass synes ikke å påvirke kornstørrelsen i -0.18 mm fraksjonen i avgjørende grad.

Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.

Anorthositts løselighet i syre.

Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt. Bare selen i Cu-konsentratet vil kunne gi økonomisk gevinst. Beregninger viser at maks.ca. 5% av selenet i prøve I og ca. 18% av selenet i prøve II vil kunne utvinnes i et Cu-konsentrat.