MINERALOGI

The volume takes the form of a monograph over all minerals recorded on the mainland of Norway up to 1980. Some mineral data which have come to light in more recent years, published or unpublished, are also included. The principal aim has been to collect and present available data, including the reported modes of occurence of the minerals, and to present a bibliography which is a complete as possible. Descriptions are arranged according to crystallochemical system used in Klocmann's "Lerbuch der Mineralogie", 16th. edition, 1972. An index over all the named minerals (c. 880 different names) is given at the back of the monograph.

Rare Earth Elements (REE) are metals that are classified as critical for the European industry. They are
fundamentally important in the manufacturing of High-tech and green technology products. Today
almost the total world REE-mining is controlled by China. REE deposits in Europe are few and none of
them are in production. Fe-dolomite carbonatite (“rauhaugites”) in the Fen Carbonatite Complex in
Telemark, Norway, has for some years been known to host abundant REE-minerals. The knowledge of
this rock type has, however, been limited to the near surface environment. In 2017 the Ministry of Trade,
Industry and Fisheries funded a reconnaissance core-drilling program to test the continuation of the Fedolomite carbonatite at depth. Two rock cores, 1001 and 716 metres long, were recovered at the drillsites, LHKB-1 (near Fen old school) and LHKB-2 (east of Søve) respectively. Core LHKB-1 consists
almost only of Fe-dolomite carbonatites down to 1001 metres depth. Core LHKB-2 also consists of Fedolomite carbonatite from top to bottom, but cross-cutting damtjernite (a lamprophyric rock) occur in
some intervals. Scattered REE-mineralizations are abundant in both drill-cores. Rare Earth Elementminerals are REE-fluorocarbonates (bastnaesite, parisite-synchysite), and subordinate REE-phosphate
(monazite). The LHKB-2 core is generally richer in REE (median TRE2O3 1.70 wt%) than the LHKB-1
(median TRE2O3 1.08 wt%). The thorium content is low (median 181.5 and 128.5 ppm in LHKB-1 and 2
respectively) in these Fe-dolomite carbonatites compared to the Fen rødbergite. Geological,
hyperspectral and geochemical analyses of these two-reconnaissance drill-cores demonstrates that the
REE-bearing Fe-dolomite carbonatites extend at least down to a depth of 1000 metres. An industrial
exploration program of the Fen Complex should be considered. This report with appendices presents all
chemical and hyperspectral data available from these two reconnaissance cores, and thus serves as an
excellent basis for competent industry to plan an eventual exploration program.

Gjennom FoU-prosjektet ‘Identifisering av løsneområder for jordskred’ finansiert av Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt løsneområder for 488
jordskred i åpne skråninger, registrert i NGUs detaljerte løsmassedatabase, for å finne ut hvordan man bedre
og mer nøyaktig kan identifisere slike løsneområder.
Løsneområdene til jordskredene er funnet i mange ulike løsmassetyper, men de fleste opptrer i morene, ulike
typer skredavsetninger og forvitringsmateriale. De fleste løsneområdene ligger mellom 25 og 30 grader.
Imidlertid har ~5% av løsneområdene gradienter under 20 grader, og mange av disse ligger på dyrket mark.
Glideplanet til mange av jordskredene virker å være relatert til en todelt morenestratigrafi hvor et
underliggende, kompakt lag med mye finstoff (spesielt silt) opptrer som en barriere for infiltrasjon av vann
fra et overliggende mer grovkornet lag. Mange av løsneområdene er relativt grunne (~0.5 m), og reflekterer
tykkelsen på dette øverste laget. Mineralogien til morenene reflekterer den lokale berggrunnen og kan ha
direkte innvirkning på skjærstyrken til sedimentene.
Den detaljerte løsmassedatabasen til NGU inneholder data som er egnet for denne typen undersøkelser, og
antall registreringer ventes å øke i tiden fremover slik at potensialet for ulike typer analyser vil bli større.

Dette er en hovedoppgave ved Bergavdelingen, linje C, ved Norges Tekniske Høgskole. Oppgavene ble utført ved NGU med geofysiker Knut Åm som veileder. I geofysisk avdelings rapportarkiv ligger kun bilagene til avhandlingen - 2 bind. Selve teksten til avhandlingen mangler.

Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt. Følgende er dessuten blitt utført: Gammaspektrometri av bergartenes kaliuminnhold, tungmineralvasking (scheelitt). Behandling av innsamlede data og prøver: EDB-beregninger av kaliuminnholdet fra utført måledata, kjemiske og spektrografiske analyser av prøver fra tungmineralvasking og bergarter, mikroskopering av tynnslip av bergarter og statistikk av måledata (kalium) og analyser (tungmineraler).

Ca. 350 km2 er geologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. Dette området dekker de gamle gruvene og de vesentligste skjerpene i Årdals- området. Over prekambrisk grunnfjell er det skilt ut fire skyvedekker. Eidsvatndekket, Teigaholtanedekket og Nobbasfjellidekket består av omvandlete sedimenter av antatt eokambrisk og underpaleozoisk alder. Jotundekket består av deformerte og tildels omvandlete intrusive bergarter, vesentlig jotunitt, magnetitt, anorthositt, gabbro og granitt. I disse berg- artene ligger så de ulike malmforekomstene.

For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977.
3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster).
Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forekomsttyper og områder sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt.

Geologiske undersøkelser av anorthositt-forekomstene runt Mjølfjell i Hordaland.

Mineralogi, hovedelementkjemi og tungmetallkonsentrasjon (Pb,Zn, Ni, Co, Cu og Ag) er bestemt i 7 subfraksjoner (-180+100, -100+80, -80+60, -60+40, -40+20 -20+10 og -10 mikron) fra en bekkesedimentprøve. Kornfordelingen har tydelig innflyteles på mineralogi og kjemi i prøven.

Kornfordelingen har innflytelse på den mineralogiske og kjemiske sammensetning til bekkesedimentprøver. Formålet med denne undersøkelsen er å skaffe noen data for i hvilken grad kornfordelingen i bekkesedimentene varierer i frak- sjonen -0.18 mm. To bekker er detaljprøvetatt. For å få frem størst mulig variasjon i kornstørrelse er prøveplassene valgt slik at både bakevje og midt- strøms lokaliteter er representert i materialet. I begge de undersøkte bekker varierer kornstørrelsene av sedimentene meget. Valg av prøveplass synes ikke å påvirke kornstørrelsen i -0.18 mm fraksjonen i avgjørende grad.