SJELDNE JORDARTER

Det er gjort radiometriske målinger med gammaspektrometer samt prøvetaking med tanke på oppredningsforsøk. Det er videre gjort systematisk prøvetaking i stikningsnett for å få et bedre grunnlag for vurdering av gjennomsnitts- gehalter av de økonomiske interessante elementer. Resultatene er framstilt i symbol-kart.

Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal. Å bedømme det undersøkte området med hensyn på sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal. Å bedømme det undersøkte området med hensyn på sjeldne jordarter ut fra de foreliggende analyseresultater, er ikke mulig. De magnetiske målingene kan være et hjelpemiddel for tektonisk tolkning, men er økonomisk sett uten interesse.

Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill. tonn med 0.245% Nb, 0.18% Ce, 0.11% La, 0,075% Y, 0,069% Nd og 0,049% Th. Mulighetene for å finne lignende forekomster innenfor Vestfolds lavaplatå er gode.

Magnetisk totalfelt, tyngde og in situ susceptibilitet er målt rundt en Y-Ce-La-førende magnetittforekomst ved Storjord i Tysfjord. Videre er det målt egenvekt, susceptibilitet og remanens på prøver fra feltet. Korrelasjoner mellom kjemiske analyser og susceptibilitet/ egenvekt indikerer at anrikningen av de interessante elementene er sterkt knyttet til magnetittforekomsten. Magnetiske målinger i felt har ikke kunnet påvise nye større dagnære forekomster av samme type. Tyngdemålinger over den kjente forekomsten indikerer at den totale masse er oppad begrenset til ca. 140 000 tonn.

Denne rapporten er bilagsrapport til en tidligere rapport (Wilberg 1987) og inneholder analyseresultater fra bergartsanalyser av 1) prekambriske granitt- (og granittisk gneis) prøver fra Nordland, som er samlet inn i regi av "Granittprosjektet" ved NGU i 1973 og 2) prøver som er samlet inn av under- tegnede feltsesongene 1985 og 1986. Resultatene fra 1973- og 1985-prøvene er brukt til gjennomsnittsberegninger i foregående rapport (Wilberg 1987). 1986-sesongens analyser ble ferdig etter den første rapporten. Disse er kommentert her. Fortsettelse av Kartbladnr. og -navn (M. 1:50 000) 1928-1 Glåmfjord, 1928-4 Meløy, 1827-1 Lurøy, 1828-2 Rødøy, 2029-1 Løding, 2029-4 Bodø, 2129-1 Sisovatn, 2129-4 Sørfold, 2130-1 Sagfjorden, 2130-2 Gjerdal, 2230-3 Linnajavrre, 2230-4 Hellemobotn, 1231-2 Innhavet, 1231-3 Hamarøy, 1331-3 Tysfjord, 1331-4 Evenes. Fortsettelse Kartbladnavn (M1:250 000) Sulitjelma og Svolvær.

Innen et avgrenset område på kartbladene Nordagutu og Kilebygd inneholder bekkesedimentene tildels høye Be-gehalter (maks 50,5 ppm Be). Bergarter innen dette området er prøvetatt og analysert på Be, Y og Ce. Endel av prøvene ble i tillegg analysert på Ag, Nb, Bi og Sb. Flere av bergartene er anriket på beryllium: En middelskornet granittisk gneis fra området inneholder i gjennomsnitt 8.1 ppm Be. Jernmalmene i området inneholder 9-12 ppm Be. Vismutmalm fra Lia grube inne- holder 48 - 145 ppm Be. En analyse av pegmatitt, den antatte moderbergart for vismutmalmen inneholder 49 ppm Be. Denne pegmatitt har sin hovedut- bredelse i feltets høyesteliggende del, i anomalifeltets NV-lige hjørne. Isens hovedbevegelsesretning er mot SØ, og en rimelig forklaring på Be- anomaliene er at pegmatittmateriale er transportert med isen. Ingen økonomisk interessante berylliummineraliseringer er funnet. En flerelementsanomali på kbl. Kilebygd viser seg å være forårsaket av kalking av vassdraget med avgang fra Søve gruber.

I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca. 10 % for høyt på de hittil utførte Be-analyser med totaloppslut- ning og atomabsorpsjon ved NGU. 3) Nøytron-aktiveringsanalyser på sjeldne jordartselementer og andre elementer fra Bordvedåga-forekomsten med omgivende bergarter og mineralkonsentrater bekrefter stort sett nivåene fra tidligere analyser. 4) Analyser av hovedbestanddeler og sporelementer fra mineraliseringene på Snøfjellet og Tverrbekkfjellet presenteres. Forholdet mellom alkaliene Na og K viser forskjellig Na/K forhold. 5) Metodikk ved de regionalgeologiske undersøkelser foretatt i 1987 omtales kort.

Ved regional prøvetaking av løsmasser i Nordland og Troms i 1986 ble det påvist unormalt høyt innhold av sjeldne jordarter Ce, La, m.fl.) i deler av Indre Tysfjord-regionen. Ved oppføgende undersøkelser i 1988 ble et 250 kvm. stort område fra Hellemobotn og sydover til Gjerdalen systematisk prøvetatt med ett prøvepunkt pr. kvkm. (løsmasse og berggrunn). I tillegg ble det utført detaljerte geologiske arbeider i deler av området mhp. å påvise forekomster i fast fjell. Undersøkelsene førte til påvisning av flere partier og mindre områder med anrikning av sjeldne jordartsmetaller, uran og thorium. Disse er imidlertid enten for små eller for lavgehaltige til å kunne få økonomisk betydning. Området Veikvatnet-Gjerdal-Linnajavre synes å ha et potensiale for forekomster med Be, Y, Ce, La, mm., og anbefales videre undersøkt. I eventuelle videre undersøkelser bør det legges vekt på å finne forekomster med beryllium som det økonomisk bærende element, og eventuelt med sjeldne jordarter som bi- produkt.