NIOB

Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer. Særlig høye niobgehalter ble funnet i en trakytt, Sæteråsen øst for Lagendalen (Gjennomsnitt av 17 prøver: 0,29 % Nb2 o5) og i albititt, Langtangen, mellom porsgrunn og Larvik (0,56 % Nb2 05). Denne forekomst inneholder også 0,15 % Y2o3. Thoriumanomaliene er knyttet til pegmatitten dyperumptiver og lavaer.

Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport 1104) og som fortsatte i 1972 (rapport 1157). På grunnlag av sammenhengen i opptreden av det radioaktive thorium og opp- treden av niob, og sjeldne jordarter er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport behandler hovedsakelig tre radioaktive anomalier Herkelås på Tjøme, Rødnesåsen sammesteds og Laksetjern i Hof. En kvartsprfyr på Herkelås holder 0,21 % Nb2o5. Lokalt (150 m2) holder kvarts- porfyren 0,94 % Nb2o5, 0,42 % 1/2o3 og 200 ppm Sn.

Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune. De mest interessante forekomster er Sæteråsen (0,29 % Nb2 o5) og Herkelås (0,21 % Nb2 o5).

Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.

For en eventuell økonomisk utnyttelse av niobinnholdet i Sæteråsenforekomsten har en undersøkt mulighetene for en flotasjonsprosess. En typisk prøve av bergarten er nedknust, vannsiktet med ultralyd og tørket. Tungmineralsepara- sjon er utført med metylenjodid, sp.v. 3,3. Nedknusing til minus 20 my er nødvendig for å frilegge niobmineralene. Da oppnås 1,0 % Nb i tungfraksjon som utgjør 24 % av total pågang. 69 % av total nærværende niob anrikes da i tungfraksjonen. Utgangsmaterialet inneholdt 0,24 % Nb. Undersøkelsen viser at en mekanisk oppredningsprosess neppe er mulig.

Mineraliseringen i Sæteråsen inneholder ca. 0,3 % niob. Niob sammen med REE- elementene tilsvarer en verdi på ca. 300-600 kroner pr. tonn rågods ved 100 % utbytte. Prøver fra forekomsten ble oppsluttet med svovelsyre eller saltsyre. Begge syrer gir omtrent samme ekstraksjonsutbytte. I prøver med kornstørrelse mindre enn 208 my kan inntil 78 % av niobinnholdet utlutes med 6 normal syre ved koking i 1 time. Ekstraksjonsutbyttet øker enda noe ved lengre reaksjons- tid. Ved valg av saltsyre 1:1 synes ikke kjemikaliekostnadene avskrekkende i forhold til malmverdien. Svovelsyre synes utelukket av økonomiske årsaker. Varmgjennvinning og mulighet for å finne konstruksjonsmaterialer som motstår syreangrep over lengere tid er avgjørende for prosessens økonomi.

Det er gjort radiometriske målinger med gammaspektrometer samt prøvetaking med tanke på oppredningsforsøk. Det er videre gjort systematisk prøvetaking i stikningsnett for å få et bedre grunnlag for vurdering av gjennomsnitts- gehalter av de økonomiske interessante elementer. Resultatene er framstilt i symbol-kart.

Mineraliseringen i Sæteråsen inneholder ca. 0,3% niob. Niob sammen med REE-elementene tilsvarer en verdi på ca. 300-600 kroner pr. tonn rågods ved 100% utbytte. Prøver fra forekomsten ble oppsluttet med svovelsyre eller saltsyre. Begge syrer gir omtrent samme ekstraksjonsutbytte. I prøver med kornstørrelse mindre enn 208 my kan inntil 78% av niobinnholdet utlutes med 6 normal syre ved koking i 1 time. Ekstraksjonsutbytte øker enda noe ved lengre reaksjonstid. Ved valg av saltsyre 1:1 synes ikke kjemikaliekostnadene avskrekkende i forhold til malmverdien. Svovelsyre synes utelukket av økonomiske årsaker.
Varmegjenvinning og mulighet for å finne konstruksjonsmaterialer som motstår syreangrep over lengere tid er avgjørende for prosessens økonomi.

De kjemiske undersøkelser av niobmalmen i Sæteråsen er videreført siden oktober 1981. Det vises til rapportens skjellett som gir et kortfattet resyme av innholdet.

Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill. tonn med 0.245% Nb, 0.18% Ce, 0.11% La, 0,075% Y, 0,069% Nd og 0,049% Th. Mulighetene for å finne lignende forekomster innenfor Vestfolds lavaplatå er gode.