URAN

Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.

Det ble målt på 6 kartblad i Hamarøy - Tysfjordområdet. Av disse ble 4 kart- blad ferdigmålt. Det ble funnet 26 radioaktive anomalier, hvorav 3 sterke anomalier er alle knyttet til pegmatitten. Deler av Tysfjordgranitten må ansees som et radioaktivt anomaliområde. Radioaktiviteten er størst på de sydligste kartblad. Thoriumgehalten er vel dobbelt så høy som urangehalten i granittene. Det foreslås at deler av kartblad Innhavet tas ut som forsøksområde for radio- metriske flymålinger.

Radiometriske bilmålinger er utført på 7 kartblad. Av disse er 2 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 85 anomalier, hvorav 14 sterke. De fleste anomaliene (80) ligger på kartbladene Dokka og Bruflot. Samtlige radioaktive anomalier ligger i alunskifre. Prøve fra en av ano- maliene, Kjinset, inneholder 325 ppm U. På kartbladene Gjøvik, Dokka og Bruflat ble geokjemiske anomalier på uran fulgt opp. Bekkesedimentanomaliene på uran kan tilbakeføres til alunskifre nær prøve- takingsstedet.

Arbeidet er en oppfølging av bil- og fotmålinger som ble gjort i 1975, og omfatter radiometrisk detaljmåling av tre anomalier. Det ble også gjort tung- mineralvasking i de samme områdene. Granitt-områdene i Skjomen er påvist å ligge godt over bakgrunnsnivå i radioaktiv stråling, og i tillegg opptrer områder med ennå høyere stråling innenfor disse igjen. Vaskekonsentratene viser at det i området finnes muligheter for økonomisk interessante gehalter av wolfram.

Uranets opptreden på Kvaløy er enten knyttet til pegmatitter eller til smale soner i gneisene. I pegmatittene opptrer uran så uregelmessig at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvilke gehalter en kan regne med. I gneisene er uranmineraliseringen også uregelmessig. det synes som om uran blir anriket i basiske gneistyper som amfibolitt og dioritt, og da i smale tektoniserte soner. Lengden på sonene kan variere, men er som regel under et par meter. Ut fra det vi i dag vet, og fra det vi ser i dagen, synes det som uran- mineraliseringen opptrer så flekkvis og uregelmessig at forekomsten er av liten økonomisk interesse. Radiometriske målinger viser at det er dårlig sammenheng mellom oppsprekking og aktivitet.

Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1975. Radiometriske bilmålinger og måling til fots med scintillometer ble utført i Troms og Finnmark, Ofoten og Skjomen, Gildeskål - Meløyområdet, Seterdalsområdet, Sørlandet og Telemark og på kysten av Sør-Trøndelag til Nordfjord. Radiometriske helikoptermålinger ble foretatt på et prøvefelt ved Kongsberg. Systematiske helikoptet målinger ble foretatt i et område i Sørli i Nord- Trøndelag. Bekkesedimentprøver fra kartblad Cier'te og prøver fra fjellkjederanden i Syd-Norge ble reanalysert på uran.

Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1976. Det gjelder radiometriske bilmålinger i Barduområdet, på Andøy og Ring- vassøy, Nord-Oppland, Gjøvik-Dokka-området, Østfold og Mandal-Flekkefjord- området. Radiometriske målinger på bakken er gjort på Orrefjell i Salangen, i Skjomen-området, langs fjellkjederanden fra Bjørnefjell til Dividalen og på Kvaløya vest for Tromsø. Geokjemiske bekkesedimentanomalier i Gjøvik- Dokka-området er fulgt opp. Prøvene som er innsamlet er analysert på følgende elementer Nb, Y, Ce, Zr, Ba, Sr, Rb, La, Co, Ag, Cu, Sn, Mo, Pb, samt U og Th og resultatene av dette er sammenstillet. Det er også gitt en oversikt over hvilke kartblad som er radiometrisk bilmålt.

Bekkesedimentprøver fra området er analysert på molybden uten å finne noen spesielt anomale områder. Det er også gjort undersøkelser av uran-anomalier i bekkesedimenter uten å finn spesielt høye uraninnhold i områdets bergarter. En bly-sink anomali i Blakkeådalen er blitt nærmere undersøkt uten å finne en direkte årsak til anomalien. En kort ressursvurdering er gitt på bakgrunn av de beskrevne undersøkelsene.

Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest. Feltet er ellers gjennomsatt av et nettverk med knusningssoner og forkastninger. Forkasningssprangene er små og overstiger sjelden 3 m. Det er samlet inn 266 bergartsprøver for analyse. Detaljert geologisk kartlegging i gruveområdet i gruveområdet anbefales sommeren 1979.

Staten har ialt 11 mutinger på Njallaav'zi uranforekomst. Rapporten behandler resultatene av 2 diamantborhull påsatt for å få opplysninger om mektighet og utbredelse mot dypet. Det ble funnet mineralisering i ett av hullene. Gehalten er 1787 ppmU over 1 m mektighet og flere mindre soner med lave gehalter. Mineraliseringen er uraninitt som finnes på breksjerte soner av inntil 1 m mektighet. Kalkspat, kloritt og hematitt finnes som gangmineraler. Forekomsten er etter all sannsynlighet ikke av økonomisk interesse. Forekomsten ligger på grensen mellom basiske suprakrustaler av karelsk alder og granittiske gneiser av mulig arkeisk alder. Den er dannet ved utfelling av uran i egnede breksjestrukturer ved reduksjon av U6+ med Fe²+ fra vandige karbonatrike løsninger. Dette har gitt mineralparagenesen uraninitt, hematitt, kalkspat.