RADONMÅLING

28 samples of groundwater from bedrock boreholes in three distinct Norwegian geological provinces have been taken and analysed for content of 222Rn, U and Th, together with a wide variety of minor and major species. Results are documented in NGU reports 93.121 and 93.126. This resport documents the locations and further details of the sampling points.

An airborne geophysical survey with ground follow-up work has been conducted in the Løten area with the intention og mapping the radon gas hazard from the alum shales in the region. The survey was conducted in two phases, with the first phase being the air- borne survey. In this phase, the shales were located with combined electro- magnetic and radiometric measurements. In the second phase, ground follow-up measurements were used to establish the correlation of the airborne measure- ments with radon gas in the soil and ground water. Further comparison of the airborne data with radon emanation and concentration data in houses has established that the airborne data can be used to locate areas with signifi- cant probability of having high radon gas accumulations.

Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse. Tomteområdet kan bebygges uten å gjøre spesielle tiltak mot radongass.

Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan dette måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGU's målinger av naturlig gammastråling langs vei og ute i terrenget er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskartet over naturlig stråling fra berggrunnen innenfor kommunen bygger påmåleresultatene og berggrunnsgeologiske kart. Naturlig stråling fra løsmas- sene bygger på målingene og kunnskaper om type løsmasse. Ut fra resultatene er det gjort en vurdering av eventuelle tiltak i kommunen.

I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde. Av disse antas man at et flertall får vann fra ulike typer brønner i løsmasser. Oppslagene i media førte derfor til en almen frykt for at alt grunnvann kunne inneholde farlig høye mengder av den radioaktive gassen radon. 31 av vannverkene har grunnvann i løsmasser som kilde mens to vannverk er basert på grunnvann i fjell. Kartleggingen viste at det gjennomsnittlige innhold av radon i råvannet til disse 33 vannverkene er på 6% av anbefalt tiltaksnivå på 500 becuerel/liter. Kun fem vannverk har et innhold av radon som er høyere enn 10% av tiltaksnivået. Laveste og høyeste målte verdi er henholdsvis 0,4 Bq/l og 88 Bq/l. De to vannverkene som benytter grunnvann i fjell har et radon-innhold i råvannet på ca. 17% av tiltaksnivået. Før vannet sendes til forbrukerne blir det imidlertid luftet og pumpet opp i høydebasseng. For alle anleggene fører denne prosessen til at en god del radon i vannet forsvinner. Det vannet som leveres forbrukerne har derfor et forholdsvis lavt innhold av radon.

Dissertation Submitted in Partial Fulfillment of Requirements for the Degree of Doktor der montanischen Wissenschaften (Dr.mont.).

Dissertation Submittet in Partial Fulfilment of Requirements for the Degree of Doktor der Montanistischen Wissenschaften (Dr.mont.).

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Vestfold er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. 21 % av de undersøkte fjellbrønner i Vestfold har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 21 % har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

Undersøkelsen gjelder 13 av 26 kommuner i Sogn og Fjordane. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Sogn og Fjordane er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. 7,8 % av de undersøkte fjellbrønnene i Sogn og Fjordane har et radonionnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 19,0 % har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Nordland, Troms og Finnmarke er presentert grafisk etter grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. 4,5 % (1 av 22) av undersøkte fjellbrønner i Nordland, Troms og Finnmark har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 4,5% (1 av 22) har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for for fluorid på 1,5 mg/l. Det relativt sparsomme datagrunnlaget fra Nord-Norge indikerer at den kjemiske vannkvaliteten er bedre i denne landsdelen enn lands- gjennomsnittet.