KARBONAT

Tungspatførende blokker er funnet innen et meget begrenset område. Blokkenes spredning i et meget overdekket område indikerer en mulig gangbredde på omlag 1 meter. Blokkene ligger i en jordskrent hvor det stikker fram resente vulkanske berg- arter som tuff, eruptiv breksje og kvartsporfyr. Disse bergarter stikker fram i en gryteformet fordypning i terrenget med tykt overdekke. Det overdekkede parti har en diameter på 100 - 200 m. Stuffene viste et tungspatinnhold på rundt 82%. Slipundersøkelser viste at tungspat er hovedmineral. Videre er kvarts og endel karbonat tilstede.

Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1973 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimenter på kartbladene Løten og Bruflat. Hensikten med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble 12 anomale områder undersøkt og beskrevet. Ingen av de undersøkte områdene pekte seg ut til videre undersøkelser. På kartblad Bruflat er de fleste anomaliene knyttet til forkastningssoner hvor bergartene ofte har karbonat på sprekker og stikk. Ved en av anomaliene er det funnet litt blyglans på sprekker.

Sommeren 1976, ble bekkene som drenerer dolomitten i Dunderlandsgruppen i Rana prøvetatt. Det ble samlet inn 168 bekkesedimentprøver som ble analysert på Pb, Zn, Cu, Ag, Cu og Mn. To områder ved Laskbekken og ved Olinatjern hadde forhøyde verdier av bly og sink. Disse ble ytterligere undersøkt sommeren 1977. Jordprøver ble tatt langs Laskbekken og profiler over området ved Olinatjern. Ingen sammenhengende felter med høye verdier ble funnet. Det blir antatt at de høye bekkesedimentverdiene kan skyldes mineraliseringer i karbonatene, av samme type som de som allerede er kjent.

Ved Raipas kobbergruve er det utført geologisk kartlegging, sedimentologiske undersøkelser, geofysiske bakkemålinger (IP, SP, ledningsevne) og diamantboring. Forekomsten ligger på tversgående breksjestrukturer i en massiv dolomitt. Mineralogisk består malmen av kobberkis, bornitt, digenitt og fahlerts som opptrer som matriks i breksjen sammen med kalkspat og barytt. IP-målingene viste sterke anomalier langs kontakten mellom massiv dolomitt og den overliggende siltsteinen. Anomaliene skyldes trolig grafittholdig dolomitt. Diamantboringen viste svak mineralisering, særlig på siltstein / dolomitt kontakten.

Under kjerneboring etter ralkforekomster i Raudbergfeltet sommeren 1984 ble det oppdaget interessante magnesittmineraliseringer i serpentinitt. BH 1C ble detaljert undersøkt med henblikk på opptreden av slike mineraliseringer. Mangesitt med mellom 1 og 2 % FeO opptrer i gehalter på ca. 20-30% i serpentinitt av betydelig mektighet som impregnasjon og stockwerk. I tillegg opptrer det endel interessante nikkelsulfidmineraliseringer i disse partiene.
Det anbefales at magnesittmineraliseringene i Raudbergfeltet undersøkes videre, i første omgang ut fra eksisterende borkjernemateriale.

Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden. Hovedforekomsten i basis av ultramafitten består karbonatet av breunneritt og magnesitt. I noen kropper er dolomitt dominerende (opptil 98%) av total karbonat. Karbonatførende serpentinitt består av 66-92% serpentin (vesentlig antigoritt), 3-33% karbonat, 0,5-8% erts og 0-5% talk. Karbonatet er de samme som i talk-karbonat-malmen, men enkeltstående magnesittkorn (uten breunnerittrender) synes å være mer vanlig mens dolomitt er mer sjelden. Karbonat-talk-serpentin-bergarter er en mellomting av bergartene nevnt oven- for og har følgende sammensetning: 35-60% serpentin (antigoritt), 15-45% karbonat, 15-35% talk og 0-5% erts. Rene magnesittkorn (uten breunnerittrand) er sjeldne. Breunneritt er mer vanlig enn i serpentinitten. Dolomitt opptrer kun i små mengder. Mikrosondeanalyser av to magnetiske fraksjoner av flota- sjonsprodukter viser at breunneritt med et FeO-innhold mellom 6 og 11% er anriket i disse prøvene.

Drill hole samples from the Nakkan-deposit, Altermark, have been investigated with respect to mineralogy and chemistry. In addition a short description of whiteness analysed by Norwegian Talc Altermark is described. In general, the mineralogical investigation confirms earlier field description of the drill holes. The common composition of the talc-carbonate ore is about equal amounts of talc and breunnerite, and small amounts of chlorite and magnetite/chromite. Locally, and especially along the contact towards serpentinite, serpentine of the type antigorite is present, either in the matrix or as inclusions within breunnerite. Also locally, dolomite may be present. Amphibole of the type anthopyllite is present in parts of the talccarbonate zone. Its occurrence is restricted to definable parts. In the investigated drill holes their occurrence is restricted to the drill holes NAK 9606 (most of the talc bearing unit) and NAK 9604 (small parts). The amphiboles are in many cases fibrous and may there- fore represent a problem if the future mining includes these amphibole bearing talc-carbonate rocks. They should therefore be avoided in the mining plans.

XRF-analyses of products from beneficiation tests of Nakkan talc, made by OMYA GMBH, is described. The results are compared with earlier test-results from Nakkan and from the mine. The mineralogical compositions have been estimated from the chemical data. The purest talc products contain around 96-97% talc and, in addition, minor amounts of chlorite and carbonate. The carbonate-product "Mag 2" contains around 80% carbonate, 15% talc and 5% chlorite. Based on XRF analyses, the Ni content in the talc products is around 0,16%, which is comparable to earlier studies of Nakkan products, but lower than in products from the mine which contain around 0,24%. If similar procedures have been followed in the benefication process, a general lower content of Ni in the talc lattice from the Nakkan deposit compared to the mine is indicated. Instead, more Ni is bound in sulphides and spinels. Although not encountered earlier in the Altermark talc by the present author, possible trace amounts of As are weakly indicated. Since important trace elements occur in very small amounts or below the detection level by XRF, it is recommended to apply other analytical methods (ICP-AES, AAS, LECO) with lower detections levels to achieve more correct numbers.

En karbonatsone på østsiden av Lyngen-halvøya i Troms fylke er kartlagt og evaluert. De forskjellige karbonattypene er vist på geologiske kart i målestokk 1:20 000. Dolomittmarmor utgjør hovedenheten i karbonatformasjonen. Underordnet forekommer en kalkspatmarmor-enhet av liten mektighet med opptreden nord for Lyngseidet. Kalkspatmarmoren er lys til medium grå, båndet, noe foliert, relativt finkornig og betydelig forurenset av biotitt, kvarts, granatholding sidestein og pegmatitt. Dolomittmarmoren er inndelt i 3 typer. Hovedtypen er lys til middels grå, medium til grovkornet, båndet, inhomogen og svært forurenset av store hvite krystaller av diopsid og tremolitt (oftest 20-50%), samt av kalkspat/kalkstein, kvartsitt, pegamatitt og granatholdig gneis/amfibolitt. Nesten all dolomittmarmoren er av denne typen. Kun et begrenset parti av Rottenvik, nordøst for Lyngseidet, består av renere kvaliteter. Her er dolomittmarmoren nesten hvit, grovkornet og massiv og inndelt i to typer ut fra diopsid/tremolitt-innhold. I den reneste typen forekommer kun små ansamlinger noen få steder, mens den andre typen inneholder røft anslått 5-20%. Reflektivitetsanalyser av disse to dolomittypene indikerer hvithet fra 87 til 93% (R457). Dolomittforekomsten ved Rottenvik har en sammensetning, mekanisk styrke og hvithet som tilfredsstiller råstoffkravene for kalsinert og sintret dolomitt, ildfast materiale og medium kvalitets fyllstoffer (til bl.a. tetningsmidler, lim, sparkel). Det økonomiske potensialet synes imidlertid begrenset, da forekomsten ikke er særlig stor, betydelige deler er dekt av dyrket mark og topografien er lav. Forekomstens volum over havnivå og utenom dyrket areal er røft anslått opptil 1 mill. m3. Resten av den kartlagte karbonatsonen er for forurenset til å anvendes til annet enn eventuelt jordforbedringsmiddel, miljøformål eller veimateriale for det lokale markedet.

Fortrolig til 01.01.2002. A Reconnaissance study of talc has been carried out in selected parts of the Norfjord area. In the area between Norfjord and Hornindalsvannet a considerable number of ultramafic lenses occur along a certain level in the host rock. The ultramafites are highly schistose and consist primarily of serpentine. Talc-carbonate rocks/soapstone occur along the margins. Based on our field visit, the talc-carbonate rocks appeared to be intimately interlayered with the host serpentinite, such that large, homogeneous, high-quality volumes of pure rocks were not proven. For this reason, whiteness-values are rather low (53-71%). Despite the negative results, it is still possible that some of the larger ultramafic lenses in the area carry more pure talc-carbonate rocks. South of Norfjord, in the vicinity of Davik, talc-carbonate rocks occur at the margins of three closely associated ultramafic lenses termed "Storekleberen and "Sørekleberen". The deposits have been studied by Fure (1996). A commented summary of his investigation is given in this report.