MINERALBESTEMMELSE

Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.

Tungspatførende blokker er funnet innen et meget begrenset område. Blokkenes spredning i et meget overdekket område indikerer en mulig gangbredde på omlag 1 meter. Blokkene ligger i en jordskrent hvor det stikker fram resente vulkanske berg- arter som tuff, eruptiv breksje og kvartsporfyr. Disse bergarter stikker fram i en gryteformet fordypning i terrenget med tykt overdekke. Det overdekkede parti har en diameter på 100 - 200 m. Stuffene viste et tungspatinnhold på rundt 82%. Slipundersøkelser viste at tungspat er hovedmineral. Videre er kvarts og endel karbonat tilstede.

NGU utførte sommeren 1982 en registrering og prøvetaking av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø i Nordland fylke, med tanke på å finne forekomster egnet til produksjon av lettklinker til byggeråstoff. Det ble innsamlet i alt 48 prøver fra 28 beskrevne delområder. På grunnlag av analysene av prøvene og feltregistreringene er følgende fore- komster plukket ut som de mest aktuelle. Områdene er skrevet i prioritert rekkefølge: Nr. 10 Valnesfjord, nr. 11 Fauskemyrene, nr. 15 Sund/Lakshusneset, nr. 4 Bardal/Vasdal, nr. 19 Drevjebukta, nr. 6 Straumsbotn og nr. 16 Budalsbekken, Korgen.

Rapporten beskriver en metode for visuell bestemmelse av mineralinnhold i sandprøver. Metoden er utprøvd gjennom arbeidet med Grusregisteret ved NGU. Som kontroll for den visuelle mineralklassifiseringen er røntgendiffraksjonsanalyser benyttet. Metoden vil i første rekke være anvendelig for klassifisering av mineralinnhold i betongtilslag (støpesand). Siste del av rapporten er utformet som en brukermanual for mineralklassifiseringen. De viktigste løsmassedannende mineraler er presentert ved hjelp av bilder tatt i mikroskop samt en kortfattet, beskrivende tekst.

Denne rapporten gjennomgår noen av muilghetene for mineralkarakterisering ved bruk av mikroskopi og billedbehandling. NGU har for tiden et RGB videokamera tilknyttet et mikroskop som er koblet til en Matroz Framegrabber installert i en Pentium II 450 mhz PC. Til billedbehandling brukes programemt KS 300. KS 300 kan ta inn alle typer grafiske billeder, enten direkte fra mikroskop via "framegrabber" eller som importerte filer fra en skanner eller SEM. Prinsippet for billedbehandling går i korthet ut på at et bilde segmenteres slike at en velger områder en er interessert i å måle, basert på deres farge eller gråtone og et binærbilde framstilles med de valgte områdene i hvitt. En forutsetning for en god segementering er at det er forskjell i farge eller gråtone på objekter som skal beregnes i forhold til det som ikke skal beregnes. Binærbildet må deretter alltid prosesseres i større eller mindre grad. Beregningene som kan utføres er i hovedsak av to typer: a) Feltberegning som måler hele billedflaten, f.eks. prosentmengde av et mineral eller b) Regionberegning som måler hvert enkelt objekt, f.eks. størrelse av hvert korn til et bestemt mineral. I tillegg er det mulighet for tegning og fargelegging av objekter. KS programmets oppbygning og virkemåte gjennomgås og arbeidsgangen ved forskjellige typer målinger vises. Den største begrensningen til metoden er at ved vanlig polarisasjonsmikroskopi er at det ofte ikke er tilstrekkelig fargekontrast mellom faser som skal skilles.

Høsten 1997 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Arcus Produkter AS , Nesset kommune, Romsdal næringsmideltilsyn og NGU. Målet for prosjektet var å klarlegge hvorvidt grunnvann fra Syltebøen i Eresfjord var egnet som råvann for kommersiell produksjon av naturlig mineralvann.
Med bakgrunn i den dokumentasjon som er fremlagt for de hydrologiske og geologiske forhold i Eresfjord, samt den omfattende dokumentasjonen som er fremlagt for vannkildens mineralogiske, organisk kjemiske, radiologiske og bakteriologiske kvalitet, konkluderes det med at grunnvannet på Syltebøen er velegnet for produksjon av naturlig mineralvann.
Grunnvannets fremste særtrekk er et meget lavt mineralinnhold hvilket antas å kunne framaheves som et fortrinn ved markedsføring av produktet.