KARBONAT

As a part of the development of the Nakkan deposit in Altermark a study focused on mineralogy has been carried out. Detailed field inspections of drill cores from 1997 and 1998 are described. The inspection shows that zones contaminated by amphibole are very few and small. XRD, XRF and microscopic analyses were carried out from selected samples from the 1997-drill cores. Microprobe analyses have been carried out on selected samples from the talc mine, Store Esjeklumpen and the Nakkan deposits, with specific attention to the Ni-content in the talc-lattice. From this study it seems clear that there are large variations in the NI-content in the talc-lattice. From this study it seems clear that the magnetite content is much lower than previously indicated by the method based on removal of magnetic matter. From the XRF-chemical analyses, a method is described and used to estimate the mineral content of the samples. No clear differences are found regarding the content of talc, breunnerite and chlorite. But unfortunately, very few samples from the mine have been investigated, and more samples are urgently needed in order to make reliable conclusions.

The chemistry of products from benefication tests of Altermark talc made by Pluss-Staufer AG is described. The earlier conclusions that the ore is very pure when it comes to elements with potential risks to health have been confirmed, although minor amounts of Cr and Ni are present. Of major importance is the composition of talc-products from the Nakkan deposits, which is currently being investigated, and the current mine as well as their relationship to chemical composition of the crude ore. Pluss Stauffer has succeeded in making pure talc-products of high quality of the Altermark talc. Some slightly different results were obtained from the Nakkan ore, with respect to recovery and whiteness, which were also element characteristics of products, but with some small variations in the content of Ni and Cr. The content of Ni and Cr are lowest in the Nakkan product. Estimation of mineralogy from the chemical data, indicate that the amount of talc in the best products reaches around 95%, the remainder being carbonates and chlorite. In the present report a model is presented which explains the variations in the Ni and Cr contents in relation to the grade of talc-carbonate alteration. With progressive alteration of serpentinite to talc-carbonate the magnetite and Ni-bearing sulphides disappear. The Fe from magnetite moves into carbonate, talc and chlorite, while Ni from the sulphides moves into talc, and to a limited extent, into carbonate. Chromium, which is abundant in magnetite, moves primarily into chlorite, but to a much more limited extent also into talc.

A prospecting programme for talc has been carried out in Helgeland. The results are both good and bad; a new talc deposit has been found in Kvanndalen, a few km west of Altermark. The deposit are exposed, and the size is not yet known, except that the maximum width is around 50 metres. To be able to use th ore, there must either be a market for the assemblage talc-breunnerit-olivine, or it must be possible to remove the olivine. A further deposit of interest occurs in Misvær. Otherwise, talc is rather uncommon in the numerous ultramafic lenses around the Høgtuva-, Sjona- and Svartisen windows. The ultramafic lenses are dominated by the metamorphic assemblage enstatite-anthophyllite-carbonate with or without olivine. It is concluded that the metamorphic grade has, in general, been too high in the western area and that possible pre-existing talc-carbonate assemblages have been altered to the minerals above. The deposit in Kvanndalen probably represent the margin of what can be termed the Altermark Talc Province. Only olivine has been included in the talc-carbonate assemblage, while bodies further to the west carry olivine, enstatite and anthophyllite.

Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet. Feltet kjennetegnes ved ulike varianter av karbonatbergarter i en komplisert tektonisk lagrekke. Det er derfor utført en detaljert kartlegging i målestokk 1:5.000 for hoveddelen av området, mens mindre deler er kartlagt i 1:20.000. ved hjelp av karbon- og strontiumisotoper er det utført kjemostratigrafiske aldersbestemmelser på de ulike kalkspatmarmorene. Videre er bergartene undersøkt i mikroskopet for å avdekke karakter av de omdannelsene som har påvirket bergartene etter at de var avsatt. Undersøkelsene har gitt god oversikt over den geografiske og geologiske fordelingen av de ulike bergartstyper også mot dypet. De ressursmessig mest interessante marmorlagene finnes i bestemte soner i den nydefinerte tektoniske lagrekke. Marmorlagene er kvalitetsbedømt ved systematisk prøvetaking og laboratorieundersøkelser. Rapporten inneholder også en referanseliste over de omfattende karbonatundersøkelser som tidligere er gjort i dette området.

Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser.
Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland.
Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet.
Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål.
Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen).
Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Store deler av de østlige og sentrale deler av Rolla består av en vekslende serie med karbonater og glimmerskifer/gneis, og hvor visse nivå i karbonatserien inneholder kalkspatmarmor som kan tenkes å være egnet for industriell anvendelse.
Den aktuelle kalkspatmarmoren er hvit, grovkornet og med lite inneslutninger av andre mineraler i karbonat, og innhold av karbonatbundet (gitterbundet) jern og mangan er lavt. Bergarten kan dermed synes egnet som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter.
Sonen med høyverdig kalkspatmarmor ligger relativt flatt, og stuper gjennomgående slakt mot nordøst. Spesielt ved tettstedet Breivoll opptrer den over store arealer. Samlet arealmessig utstrekning av høyverdig kalkspatmarmor er sannsynligvis flere km2 med mektighet i størrelsesorden 25 m hvorav deler av dette er blottet i veiskjæringer og i svaberg ved sjøen. Mulig ressursstørrelse er dermed betydelig, sannsynligvis langt over 100 Mt, og kan være tilstrekkelig for en betydelig industriell utvikling. En ulempe er at deler av forekomstområdet ligger i eller nær bebyggelse.

Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter.

A number of carbonate occurrences in the Evenes and Rolla areas, in Nordland and Troms County respectively, contain calcium carbonate with low content of crystal-bound iron and manganese. The calcite in such rocks has potentially high whiteness, and the rock might be suitable for production of high-purity calcite products (such as GCC). Short core boreholes have been drilled to provide continuous samples from four localities in the Evenes area and five loalities at Rolla.

Nordland så vel som landet for øvrig har betydelige muligheter for økt mineralbasert verdiskaping blant annet gjennom kombinasjon av primær råvareproduksjon (gruvedrift) og bruk av naturgass for videreforedling av mineralske råvarer. Slik industriell produksjon vii imidlertid i de fleste tilfeller medføre utslipp av betydelige mengder CO2 som må tas hånd om på en miljøakseptabel måte. Med dette utgangspunktet testes et ide- konsept som har som formål utvikling av en industrirelevant prosess for oppløsning av bestemte bergartstyper i karbonsyre. Visse bestanddeler av de oppløste bergarter binder CO2 og danner karbonatmineraler og gir således mulighet for mineralogisk lagring av CO2 mens andre komponenter kan utgjøre verdifulle produkter for salg. Denne type prosess kan åpne opp for en betydelig industriell verdiskaping.