PETROGRAFI

Three different tectonostratigraphical elements are recognized: Precambrian basement, the autochtonous(?) Kinnfokfjellet Formation and Fortun Nappe. The Precambrian basement consists mainly of intermediate to acid gneisses of probable igneous origin, deformed and folded during the Sveconorwegian orogeny. A late tectonic granite intrudes the gneisses. A part of the Precambrian basement is folded and faulted with the overlying rocks. This part comprises gneisses, intrusive rocks, metavolcanic rocks and meta-arkoses of late Precambrian age. The Kinnfokfjellet Formation lies unconformably above the crystalline basement and consists of a thin quartzite, partly with a basal conglomerate. Thrust above this is the Fortun Nappe which comprises the Fivlenosi Group consisting mainly of phyllite with quartzite, mica-chist, meta-arkose, greenchist with gabbro and limestone. The folding and deformation of the Fortun Nappe is of Caledonian age. The thrusting of the Fortun Nappeis of Caledonian age. The thrusting of the Fortun Nappe is probably a late Caledonian event, and the nappe transport has been in a southeastward direction.

The different rock-types within the map-area are discribed. Four tectonostratigraphical elements are recognized: 1. Precambrian crystalline basement; 2. The autochthonous Kinnfokfjellet Formation; 3. The Fortun Nappe; and 4. The Jotun nappe complex. A short account is given on aspects of economic geology of the area.

Petrographic and structural descriptions are presented of the different rock-types occurring within the area of map-sheet Arstaddal. The area investigated is situated in the Breiarn Nappe Complex in the Caledonides of Nordland. The rocks are divided into five units: Govddestinden Nappe, the Habresåga (Stabben) Nappe, the Sokumfjell Group, the Gråtådalen Group and the Stabbursdalen Group. The data show that there must be significant differences in age between the various units in the map-area and also that the units have different early deformational and metamorphic histories.

Geologiske undersøkelser av anorthositt-forekomstene runt Mjølfjell i Hordaland.

En oversikt over Jotundekkets anorthositt-forekomster i Nord-Hordaland og Indre Sogn.

De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%. Anortho- sittene har nå en mineralsammensetning som tilsvarer medium grad metamor- fose, med plagioklas, epidot, hornblende, biotitt og muskovitt som de van- ligste mineraler.

Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn. Jotundekkets anorthosittiske bergarter er skilt i 8 typer som sannsynligvis representerer minst 4 generasjoner av intrusjoner, som har gjennomgått granulittfacies metamorfose i en eller to faser og omfattende deformasjon, sannsynligvis i Sveconorvegisk tid.
Kaledonsk deformasjon er mest framtredende nær dekkesålen. Av anorthosittene er det særlig de grovkornete granulære som har økonomisk interesse siden de domineres av den mest basiske plagioklas og har lite mørke mineraler. Interessante forekomster er påvist ved Kinsedal, Luster, Kolarbotn i Aurland, Grodgjuvet, Såtebu og Kaldafjell i Voss og Hylland ved Gudvangen.
Syreløselig Al2O3 utgjør mellom 22 og 27 vekt% i alle forekomstene, hvorav de to sistnevnte er de største, hver med reserver på minst 100 mill. tonn.

Anorthositts løselighet i syre.

Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill. tonn med 0.245% Nb, 0.18% Ce, 0.11% La, 0,075% Y, 0,069% Nd og 0,049% Th. Mulighetene for å finne lignende forekomster innenfor Vestfolds lavaplatå er gode.

Resultater fra forskjellige typer analyser av prøver fra ulike jordartstyper innen kartblad Lillehammer er ført opp i tabellform. Det dreier seg om kornfordelinger bergartstellinger, mineraltellinger, rundingsanalyser, geokjemiske analyser, karbonatinnholdsbestemmelser, samt skuringsanalyser og fabric analyser. Kurver av kornfordelingene er også tatt med. Rapporten er ment å være et supplement til kartbladbeskrivelsen (Olsen 1984), og bør da brukes i tilknytning til denne. Litteraturreferanser og analysemetoder er presentert i Olsen, L. 1984: Lillehammer. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart 18172 M 1:50 000 (med fargetrykt kart)". NGU xxx