PETROGRAFI

Tre anorthositt-forekomster på grensen mellom Nordfjord og Sunnmøre.

NGU-RAPPORT
1560/29
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1980
ISSN
0800-3416
Summary
De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%. Anortho- sittene har nå en mineralsammensetning som tilsvarer medium grad metamor- fose, med plagioklas, epidot, hornblende, biotitt og muskovitt som de van- ligste mineraler.
Forfattere
Brastad, Kjartan
Kommune
STAD
VOLDA
Fylke
VESTLAND
MØRE OG ROMSDAL
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Jotundekkets anorthositter: Geologi, mineralogi og geokjemi.

NGU-RAPPORT
1560/32
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1982
ISSN
0800-3416
Summary
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn. Jotundekkets anorthosittiske bergarter er skilt i 8 typer som sannsynligvis representerer minst 4 generasjoner av intrusjoner, som har gjennomgått granulittfacies metamorfose i en eller to faser og omfattende deformasjon, sannsynligvis i Sveconorvegisk tid.
Kaledonsk deformasjon er mest framtredende nær dekkesålen. Av anorthosittene er det særlig de grovkornete granulære som har økonomisk interesse siden de domineres av den mest basiske plagioklas og har lite mørke mineraler. Interessante forekomster er påvist ved Kinsedal, Luster, Kolarbotn i Aurland, Grodgjuvet, Såtebu og Kaldafjell i Voss og Hylland ved Gudvangen.
Syreløselig Al2O3 utgjør mellom 22 og 27 vekt% i alle forekomstene, hvorav de to sistnevnte er de største, hver med reserver på minst 100 mill. tonn.
Forfattere
Qvale, Henning
Fylke
VESTLAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Geologiske og petrokjemiske resultater fra diamantboring på Sæteråsen niob-forekomst.

NGU-RAPPORT
1800/76B
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1983
ISSN
0800-3416
Summary
Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill. tonn med 0.245% Nb, 0.18% Ce, 0.11% La, 0,075% Y, 0,069% Nd og 0,049% Th. Mulighetene for å finne lignende forekomster innenfor Vestfolds lavaplatå er gode.
Forfattere
Ihlen, P. M.
Kommune
LARVIK
Fylke
VESTFOLD
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Kvartærgeologisk kart Lillehammer 18172. Tabeller og kornfordelingskurver.

NGU-RAPPORT
1882/29
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1983
ISSN
0800-3416
Summary
Resultater fra forskjellige typer analyser av prøver fra ulike jordartstyper innen kartblad Lillehammer er ført opp i tabellform. Det dreier seg om kornfordelinger bergartstellinger, mineraltellinger, rundingsanalyser, geokjemiske analyser, karbonatinnholdsbestemmelser, samt skuringsanalyser og fabric analyser. Kurver av kornfordelingene er også tatt med. Rapporten er ment å være et supplement til kartbladbeskrivelsen (Olsen 1984), og bør da brukes i tilknytning til denne. Litteraturreferanser og analysemetoder er presentert i Olsen, L. 1984: Lillehammer. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart 18172 M 1:50 000 (med fargetrykt kart)". NGU xxx
Forfattere
Olsen, Lars
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Mineralogisk og petrografisk klassifisering for betongtilslag til Gismerøya industriområde, Mandal

NGU-RAPPORT
84.044
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1984
ISSN
0800-3416
Summary
To pukkprøver fra Ringknuten Pukkverk samt en sandprøve fra Holum/Stoveland er undersøkt m.h.p. petrografi, mineralogi og kornfordeling. Konklusjonen er at materialet er godt anvendelig som tilslag i betong av normal fasthet (C-25) - (C-35).
Forfattere
Storrø, Gaute
Kommune
LINDESNES
Fylke
AGDER
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Undersøkelse av naturlige forgiftningsfelt på Møre.

NGU-RAPPORT
85.209
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1985
ISSN
0800-3416
Summary
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring. Dersom forvitringen av feltspat skjer fra løsblokker i selve forgiftningsfeltene, eller som forvitring av berggrunnen under feltene, Kan dette tenkes å være en mulig årsak til anrikningen av Al og Si.
Forfattere
Henningsen, Tormod
Krill, Arne
Kommune
SUNNDAL
MOLDE
Fylke
MØRE OG ROMSDAL
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Sand- og grusundersøkelser i Båtsfjord kommune, Finnmark fylke.

NGU-RAPPORT
88.150
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1988
ISSN
0800-3416
Summary
Etter henvendelse fra Båtsfjord kommune har NGU utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Båtsfjord kommune. Det ble lagt særlig vekt på å undersøke forkomstenes kvalitet med tanke på betongformål. Forekomsten ved Hamneselva peker seg ut: Den har en gunstig beliggehet i for- hold til forsyningsområdet og den har et stort volum. Ressursene er totalt vurdert til omlag 330 000 m3 sand og grus. Selv om mørtelprøvingen ga relativt dårlig resultat, finner NGU at materialet likevel kan benyttes som tilslag i vanlig konstruksjonsbetong tilsvarende C25. Dette forutsetter imidlertid at fillerinnholdet ikke er for høyt. Undersøkelsene viser at materialet i sonen ned til 5-8 m under overlfaten er best egnet som betong- tilslag. NGU vil imidlertid tilrå at materialet i denne sonen prøvestøpes. Selv med tilslag fra denne sonen vil vanlig konstruksjonsbetong tilvarende tilslagsmaterialer. Forekomstene ved Maridalen og ved Ekebergvatnet har begge et lite volum og er foreløpig uten vegtilknytning. En samlet vurdering viser at disse to fore- komstene som reserver betraktet ikke er noe alternativ til forekomsten ved Hamneselva. På dette punkt vil NGU likevel ta et visst forbehold før materialkvaliteten ved Hamneselva er undersøkt nærmere og eventuelt før forekomsten ved Ekebergvatnet er boret opp.
Forfattere
Stokke, John A.
Kommune
BÅTSFJORD
Fylke
TROMS OG FINNMARK
Tilgjengelig
NGU-biblioteket