PRØVETAKING

Rapporten gir de foreløpige resultatene fra løsmasseboring og oppfølgende malmgeologiske undersøkelser innen en tidligere registrert gullanomali ved Storliseter. Anbefaling til videre undersøkelse er gitt.

Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.

I september 1992 utførte NGU et maringeologisk tokt i Boknfjorden for å kartlegge skjellsandforekomstene i Finnøy kommune. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 34 sikre eller mulige skjellsandområder i kommunen. (Tegning 92.313-02,04 og -06). De fleste områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimal- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for hvert av disse. De beste områdene ligger innenfor Vignesholmane samt i bukta på vestsida av Talgje. Det er få skjellsandområder innenfor Stjernarøyane. Området Talgje- Bokn-Byre-Halsne har lite skjellsand. Gabbroprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 ca under havbunnen.

I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene. De beste skjellsandområdene ligger rundt Songvår, Udvår, Sæsø og Sandø. Grabbprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 cm under hav- bunnen. Det kreves kjerneboring eller prøvegrabbing for å fastslå tykkelsene på skjellsandlagene i de aktuelle områdene.

Etter oppdrag fra Røros kommune har NGU foretatt grunnundersøkelser i grunnen under tidligere Røros Kroms lokaler. På grunnlag av analyser av tilsammen 27 jordprøver og grunnvannsprøver fra 2 brønner er det påvist høye konsentrasjon- er av krom og nikkel i løsmassene og grunnvannet under lokalet. Dagens aktivi- tet i lokalet, hvor relativt betydelige vannmengder slippes rett ut i grunnen, kan medføre økt utvasking av forurensede masser og spredning av forurensningen i grunnvannet. Det er ikke foretatt undersøkelser for å avgrense den arealmessige utbredelsen av grunnvannsforurensningen. Slike undersøkelser bør utføres før omfanget av evt. tiltak bestemmes.

Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på åtte løsmasse-lokaliteter, langs hovedvassdragene i kommunen. Undersøkelsene viser gode muligheter ved Fredmo. Deltaet til Stordalselva i Sstordalsvann viser gode muligheter for store vannuttak, men vannkvaliteten var ikke helt god med for høyt nitrat- og jerninnhold. De øvrige områdene var dominert av finsedimenter, som er lite egnet for grunnvannsuttak.

Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt. Ved kjerneboringene er det påvist nye partier med god kvalitet, og det sanlede bilde av kartlegging, prøvetaking og boring viser at flere områder innen gruva ser ut til å ha partier med god kvalitet som kan egne seg for videre drift.

I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set. Av de 12 avgrensede skjellsandområdene, ligger 8 innenfor en radius på 5 km fra Lyngør, og blant disse er de 3 største i utstrekning. Kvaliteten på skjellsanda er generelt dårlig. De fleste skjellsandprøvene som er tatt opp er urene, det vil si at de er innblandet med minerogen silt, sand eller grus- partikler. Dette skyldes sannsynligvis den nære beliggenheten i forhold til Ra-ryggen. Grabbprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 ca under havbunnen. Det kreves kjerneboring eller prøvegrabbing for å fastslå mektigheten på skjellsandlagene i d3e aktuelle områdene.

I juli 1992 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen et prøvetak- ingstokt med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak. Under toktet ble det tatt kjerneprøver ved hjelp av Niemistöprøvetaker i et systematisk nett langs refleksjonsseismiske linjer. Høsten 1992 ble 54 Niemistökjerner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle lito- logier, og kornfordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg ble følgende egenskaper målt og utregnet: uomrørt skjærfasthet, omrørt skjærfasthet og sensitivitet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 54 Niemistöprøvetakerkjernene.

I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper. I framtida kan det derfor bli mulig å anslå sediment- typer ved hjelp av seismikk innsamlet med TOPAS, uten å måtte prøveta. Med NGUs og Bentechs utstyr ble det til sammen kjørt 43 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 260 km. Det ble tatt 94 bunnprøver, derav 75 med grabb og 19 med gravitasjonsprøvetaker. Foreliggende rapport gir en oppsummer- ing av laboratorieundersøkelsene utført på gravitasjonsprøvetakerkjernene. Følgende parametre er målt og beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjerne- materialet, sedimentære strukturer, farge, kornfordeling, lydhastighet, uomrørt og omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, porøsitet, våtvekt og tørrvekt. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert, og på enkelte kjerner ble det i tillegg målt magnetisk susceptibilitet.