SEDIMENTER

Miljøkjemiske data og dateringsresultater fra områdene SK04, SK05, SK06, SK07, SK08, SK09, Kvitøyrenna, Rijpfjorden midtre, Rijpfjorden ytre, Utsira nord og NS04 (Skagerrak) - Mareano

NGU-RAPPORT
2023.020
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2024
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
311730
Summary
På Mareano-toktene 2022708 (FF Kronprins Håkon), 2022846 (FF Celtic Explorer) og 2022118 (FF G.O. Sars) i 2022 ble det tatt sedimentkjerner og prøver av øverste lag av havbunnen (0-1 cm eller 0-2 cm fra grabb og boxcorer) fra totalt 19 stasjoner i Mareano-områdene SK04, SK05, SK06, SK07, SK08, SK09, Rijpfjorden midtre, Rijpfjorden ytre og Kvitøyrenna, Utsira nord og NS04 (Skagerrak).
Resultatene av de geokjemiske analysene av overflatesedimenter viser at As er høyest i prøvene nord for Svalbard, med nivåer i tilstandsklasse III. For de øvrige metallene er nivåene lave, tilsvarende tilstandsklasse I eller II. Mikroplast (MP) varierer fra 4537 til 14779 partikler/kg sediment tørrvekt i overflatesedimentene (0-2 cm) på 17 stasjoner prøvetatt med stålrør. De høyeste verdiene kan sannsynligvis knyttes til prøver der det har vært mulig å analysere MP partikler ned til 15 µm, som er betydelig lavere enn de 45 µm som tidligere analyser har klart. Pyrolyse gasskromatografi/ massespektrometri (Pyr-GC/MS) av prøvene viser forekomst av kunstig gummi (SBR) fra bildekk. SBR finnes i samtlige prøver i overflaten, med verdier fra 2,64 – 44,85 µg/kg sediment tørrvekt. Det er ikke noen korrelasjon mellom antall MP/kg sediment og mg MP/kg sediment.
Analysene av sedimentkjerner viser at Hg og Pb er høyest i toppen av kjernene i områdene nord for Svalbard og Utsira, selv om økningen er moderat. De analyserte sedimentkjernene fra NS04 i Skagerrak har mer like konsentrasjoner gjennom kjernene. Dette kan tyde på at sedimentene er homogenisert, muligens av tråling og bioturbasjon. I tillegg viser dateringen av den ene sedimentkjernen, R3183, at det ikke er normal avtakende 210Pb ned gjennom sedimentkjernen, noe som kan skyldes homogenisering. På samme måte viser dateringsanalysene at sedimentene sannsynligvis er påvirket av tråling i SK05 nord for Svalbard.
Barium har noe forhøyde verdier i de øverste centimeterne i sedimentkjerner fra Utsira nord og området nord for Utsira nord NRN1. Dette tyder på tilførsel i nyere tid, med en anrikning i størrelsesorden 80 -100% i forhold til bakgrunnsnivå. Økningen i Ba-konsentrasjoner skyldes mest sannsynlig tilførsel av barytt tilsatt boreslam, og ført med havstrømmer fra Nordsjøen, hvor boring etter gass og olje begynte tidlig på 1970-tallet.
Forfattere
Jensen, Henning K.B.
Banica, Ana
Bellec, Valerie
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Quaternary mapping at Orkdal, Orkland municipality with the use of Georadar measurements, 2016 - 2019

NGU-RAPPORT
2020.039
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2021
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
36800
Summary
Between November 2016 and November 2019, NGU carried out Georadar measurements in several localities in Orkland municipality in connection with mapping of Quaternary sediments. Specifically, GPR lines were measured at the wider Gjølme area (2016 - 2017), along the entire Skjenaldelva river valley (2017 – 2019) and the area around and east of Orkdal church in Fannrem (2018 - 2019). The measurements include a total of 64 individual profiles with a total length of 13.5 km. By reason of ensuring high resolution along with satisfying penetration, the main frequency used was 100 MHz. Both in-house systems available at the NGU were used according to terrain conditions i.e., PulseEKKO PRO was mostly used along roads and flat fields free of vegetation while Malå RTA was employed at more uneven/challenging terrains.
The purpose of the Georadar measurements was to provide subterrestrial information on the Orkdal sediments which would aid the project of updating the old Quaternary maps from the 1970s, resolve complex geology in selected localities and supplement a master’s thesis focused on the Skjenalddalen tributary valley. This report describes all stages of the GPR survey (method, implementation, processing) and presents maps and figures for all measured radargrams. To better present the results of this 4-year survey, the total area has been divided in four distinct subareas, namely Gjølme, Skenalddalen north-east, Skjenalddalen south-west and Fannrem. For each area, a brief description of the results is given along with a general Quaternary geological interpretation.
The measurements were performed over deposits of variable composition and origin, namely marine and fluvial or glaciofluvial sediments. In that sense, results vary from minimal penetration where clay is dominant to clean horizontal or dipping reflectors where fine deposits like sand or gravel prevail. In most cases, the use of 100 MHz GPR frequency yielded adequate resolution while the maximum penetration depth achieved was approximately 25 meters. The resulting radargrams revealed contacts between sediments of different composition and grain size, the hidden geometry of deposit layers, traces from old shoreline landslides in quick clay areas etc. Lastly, GPR profiles constitute a constant source of information for Skjenalddalen and Orkdal, and can be revisited to supplement future surveys in the wider area.
Forfattere
Tassis, Georgios
Kommune
ORKLAND
Fylke
TRØNDELAG
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Miljøgeokjemiske data og dateringsresultater fra Norskehavet : MAREANO.

NGU-RAPPORT
2021.028
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2022
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
311730
Summary
På MAREANO-toktene 2020104 og 2020110 med FF G.O. Sars i 2020 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på totalt 16 prøvetakingsstasjoner i Norskehavet; Frøyabanken, Sulatrekanten, Haltenbanken, Sklinnadjupet, Sklinnadjupet vest, Norskehavet øst-vest transekt, Trænabanken og Trænadjupet. Det er lave konsentrasjoner av halvmetallet arsen (As) og tungmetallene bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), og sink (Zn), tilsvarende tilstandsklasse I i overflatesedimenter (bakgrunn), mens Ni er i tilstandsklasse II (god) for flere av stasjonene. Barium (Ba) er analysert for å sjekke om mulige spor av utslipp fra olje/gassinstallasjoner i dette havområdet. 137Cs er til stede i 4 av 5 analyserte sedimentkjerner; Haltenbanken, Sklinnadjupet vest, Trænabanken og Trænadjupet. Prøven fra Frøyabanken hadde ikke 137Cs. Åtte sedimentkjerner fra Frøyabanken, Sulatrekanten, Haltenbanken, Trænadjupet, Trænabanken, Sklinnadjupet, Sklinnadjupet vest og Norskehavet øst-vest transektene e og d ble valgt ut for kjemisk analyse i flere nåvåer. Fem av kjernene ble datert med bruk av 210Pb og analysert for innhold av 137Cs. 210Pb-dateringsanalysene er av middels til god kvalitet. Lineære sedimentasjonsrater basert på 210Pb-dataene gir sedimentasjonsrater fra 0,8 mm (Trænabanken) til 2,0 mm/år (Sklinnadjupet vest). Samtlige tungmetaller er til stede i lave konsentrasjoner i de åtte sedimentkjernene. Hg og Pb øker i de øverste 10 cm, fra et lavere bakgrunnsnivå dypere i kjernene. De høyere verdiene av Hg og Pb mot toppen av kjernene tilskrives langtransportert forurensning primært knyttet til havstrømmer og atmosfærisk transport. Økningen knyttes primært til forbrenning av kull (Hg) og blyholdig bensin (Pb). For alle øvrige metaller og As er det relativt stabile og lave konsentrasjoner gjennom kjernene. Disse metallene vurderes å være på naturlig bakgrunnsnivå. Ba øker noe i de øverste centimeterne i flere av kjernene. Det gjelder spesielt en kjerne fra Frøyabanken (R2139) og en fra Norskehavet øst-vest transekt e (R2363). Økningen i Ba i den daterte sedimentkjernen R2139 fra Frøyabanken skjedde på 1980-tallet, trolig som resultat av utslipp av barytt fra boreslam og/eller Ba fra formasjonsvann fra olje/gassboringer. Mikroplast (MP) er analysert i overflatesediment på samtlige 11 prøvetakingsstasjoner tatt med multicorer, og i dypere lag i kjerner på 3 av de 11 stasjonene. Det er stor variasjon i antall MP-partikler/kg sediment, varierende fra 51 til 2187 partikler/kg sediment i overflateprøvene (0-2 cm). Mikroplast dypere i sedimentkjernene er til stede i alle tre analyserte kjerner. I de to daterte kjernene fra Sklinnadjupet vest og Trænabanken er det registrert mikroplast i sedimentlag som daterer tilbake til 1930-tallet. Årsak til at mikroplast er funnet så dypt er ikke avklart, men bioturbasjon kan være medvirkende til å dra mikroplast ned til dypere lag i sedimentene.
Forfattere
Jensen, Henning K.B.
Bellec, Valerie
Tilgjengelig
NGU-biblioteket