MIKROPLAST

På Mareano-toktene 2022708 (FF Kronprins Håkon), 2022846 (FF Celtic Explorer) og 2022118 (FF G.O. Sars) i 2022 ble det tatt sedimentkjerner og prøver av øverste lag av havbunnen (0-1 cm eller 0-2 cm fra grabb og boxcorer) fra totalt 19 stasjoner i Mareano-områdene SK04, SK05, SK06, SK07, SK08, SK09, Rijpfjorden midtre, Rijpfjorden ytre og Kvitøyrenna, Utsira nord og NS04 (Skagerrak).
Resultatene av de geokjemiske analysene av overflatesedimenter viser at As er høyest i prøvene nord for Svalbard, med nivåer i tilstandsklasse III. For de øvrige metallene er nivåene lave, tilsvarende tilstandsklasse I eller II. Mikroplast (MP) varierer fra 4537 til 14779 partikler/kg sediment tørrvekt i overflatesedimentene (0-2 cm) på 17 stasjoner prøvetatt med stålrør. De høyeste verdiene kan sannsynligvis knyttes til prøver der det har vært mulig å analysere MP partikler ned til 15 µm, som er betydelig lavere enn de 45 µm som tidligere analyser har klart. Pyrolyse gasskromatografi/ massespektrometri (Pyr-GC/MS) av prøvene viser forekomst av kunstig gummi (SBR) fra bildekk. SBR finnes i samtlige prøver i overflaten, med verdier fra 2,64 – 44,85 µg/kg sediment tørrvekt. Det er ikke noen korrelasjon mellom antall MP/kg sediment og mg MP/kg sediment.
Analysene av sedimentkjerner viser at Hg og Pb er høyest i toppen av kjernene i områdene nord for Svalbard og Utsira, selv om økningen er moderat. De analyserte sedimentkjernene fra NS04 i Skagerrak har mer like konsentrasjoner gjennom kjernene. Dette kan tyde på at sedimentene er homogenisert, muligens av tråling og bioturbasjon. I tillegg viser dateringen av den ene sedimentkjernen, R3183, at det ikke er normal avtakende 210Pb ned gjennom sedimentkjernen, noe som kan skyldes homogenisering. På samme måte viser dateringsanalysene at sedimentene sannsynligvis er påvirket av tråling i SK05 nord for Svalbard.
Barium har noe forhøyde verdier i de øverste centimeterne i sedimentkjerner fra Utsira nord og området nord for Utsira nord NRN1. Dette tyder på tilførsel i nyere tid, med en anrikning i størrelsesorden 80 -100% i forhold til bakgrunnsnivå. Økningen i Ba-konsentrasjoner skyldes mest sannsynlig tilførsel av barytt tilsatt boreslam, og ført med havstrømmer fra Nordsjøen, hvor boring etter gass og olje begynte tidlig på 1970-tallet.

Ti sedimentprøver fra norske havområder er analysert for innhold av mikroplast. Prøvene er fra forskjellige avsetningsmiljøer, og analysene er utført på åtte sedimentkjerner tatt med multicorer og to prøver tatt med bokscorer. De øverste 3 cm med sediment på havbunnen er tatt ut for å ekstrahere og analysere mikroplast.
Prøvene ble sendt til et laboratorium i Belgia for opparbeiding og analyse av mikroplast. Analysene har bestått av visuell bestemmelse av type mikroplast i tillegg til Ramanmikrospektroskopi for å bestemme hvilke typer mikroplast som finnes i prøvene.
Resultatene viser mikroplast av typene granulære og sfæriske former i samtlige ti prøver, med forskjellige mengder mikroplast pr. kg sediment tørrvekt. Det største antall mikroplastpartikler ble funnet i prøver fra Norskehavet, mens det ble funnet færre partikler lengre mot nord i Norskehavet, Nordland VI og i Varangerfjorden.
Mulig kontaminering kan finnes i flere av prøvene i form av fibre, som typisk finnes i forskjellige
typer tekstiler.

På MAREANO-toktene med FF G.O. Sars i 2017 og 2018 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på 8 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 1 stasjon i SK01, 1 stasjon i SK02, 3 stasjoner i indre Kongsfjorden og 3 stasjoner i indre Rijpfjorden (Svalbard). Arsen (As) har konsentrasjoner tilsvarende moderat forurensning (Klasse III i Miljødirektoratets klassifisering for kyst og fjordsedimenter) på alle 8 stasjoner (Klasse III: 18-71 mg/kg sediment). Bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), nikkel (Ni) og sink (Zn) har enkelte prøver med konsentrasjoner i Klasse II, mens de øvrige stasjonene har konsentrasjoner i Klasse I. For metallene krom (Cr) og kvikksølv (Hg) er konsentrasjonene i Klasse I i overflatesedimentene. Barium er tilstede i relativt konstante konsentrasjoner, med høyest konsentrasjon i SK02. 137Cs er tilstede i lave konsentrasjoner i de 3 analyserte sedimentkjernene fra SK02, indre Kongsfjord og indre Rijpfjorden.

På MAREANO-toktene 2020104 og 2020110 med FF G.O. Sars i 2020 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på totalt 16 prøvetakingsstasjoner i Norskehavet; Frøyabanken, Sulatrekanten, Haltenbanken, Sklinnadjupet, Sklinnadjupet vest, Norskehavet øst-vest transekt, Trænabanken og Trænadjupet. Det er lave konsentrasjoner av halvmetallet arsen (As) og tungmetallene bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), og sink (Zn), tilsvarende tilstandsklasse I i overflatesedimenter (bakgrunn), mens Ni er i tilstandsklasse II (god) for flere av stasjonene. Barium (Ba) er analysert for å sjekke om mulige spor av utslipp fra olje/gassinstallasjoner i dette havområdet. 137Cs er til stede i 4 av 5 analyserte sedimentkjerner; Haltenbanken, Sklinnadjupet vest, Trænabanken og Trænadjupet. Prøven fra Frøyabanken hadde ikke 137Cs. Åtte sedimentkjerner fra Frøyabanken, Sulatrekanten, Haltenbanken, Trænadjupet, Trænabanken, Sklinnadjupet, Sklinnadjupet vest og Norskehavet øst-vest transektene e og d ble valgt ut for kjemisk analyse i flere nåvåer. Fem av kjernene ble datert med bruk av 210Pb og analysert for innhold av 137Cs. 210Pb-dateringsanalysene er av middels til god kvalitet. Lineære sedimentasjonsrater basert på 210Pb-dataene gir sedimentasjonsrater fra 0,8 mm (Trænabanken) til 2,0 mm/år (Sklinnadjupet vest). Samtlige tungmetaller er til stede i lave konsentrasjoner i de åtte sedimentkjernene. Hg og Pb øker i de øverste 10 cm, fra et lavere bakgrunnsnivå dypere i kjernene. De høyere verdiene av Hg og Pb mot toppen av kjernene tilskrives langtransportert forurensning primært knyttet til havstrømmer og atmosfærisk transport. Økningen knyttes primært til forbrenning av kull (Hg) og blyholdig bensin (Pb). For alle øvrige metaller og As er det relativt stabile og lave konsentrasjoner gjennom kjernene. Disse metallene vurderes å være på naturlig bakgrunnsnivå. Ba øker noe i de øverste centimeterne i flere av kjernene. Det gjelder spesielt en kjerne fra Frøyabanken (R2139) og en fra Norskehavet øst-vest transekt e (R2363). Økningen i Ba i den daterte sedimentkjernen R2139 fra Frøyabanken skjedde på 1980-tallet, trolig som resultat av utslipp av barytt fra boreslam og/eller Ba fra formasjonsvann fra olje/gassboringer. Mikroplast (MP) er analysert i overflatesediment på samtlige 11 prøvetakingsstasjoner tatt med multicorer, og i dypere lag i kjerner på 3 av de 11 stasjonene. Det er stor variasjon i antall MP-partikler/kg sediment, varierende fra 51 til 2187 partikler/kg sediment i overflateprøvene (0-2 cm). Mikroplast dypere i sedimentkjernene er til stede i alle tre analyserte kjerner. I de to daterte kjernene fra Sklinnadjupet vest og Trænabanken er det registrert mikroplast i sedimentlag som daterer tilbake til 1930-tallet. Årsak til at mikroplast er funnet så dypt er ikke avklart, men bioturbasjon kan være medvirkende til å dra mikroplast ned til dypere lag i sedimentene.

På Mareano-toktene 2021103, 2021104 og 2021115 med FF G.O. Sars i 2021 ble det tatt sedimentkjerner og overflateprøver (0-1 cm eller 0-2 cm fra grabb og boxcorer) fra totalt 29 stasjoner, fordelt med 8 stasjoner på Garsholbanken, 5 stasjoner på Eggakanten vest for Aktivneset, 2 stasjoner i NH01-BO1, 2 stasjoner i Kystbelte (KB) Folla, 2 stasjoner i KB Sklinna, 4 stasjoner i ytre Vestfjorden, 4 stasjoner i Kirkegården og 1 stasjon på Spitsbergenbanken i tillegg til 1 stasjon i Sognefjorden. Det er generelt lave konsentrasjoner av metallene Cd, Cu, Cr, Hg, Ni, Pb og Zn i alle områdene. As har høye konsentrasjoner i overflateprøvene fra Spitsbergenbanken og Kirkegården i Barentshavet, tilsvarende moderat forurensing. I NH01-BO1 er As til stede i litt høyere konsentrasjoner sammenliknet med prøvene fra sokkelen, tilsvarende tilstandsklasse II, god. Overflateprøven fra Sognefjorden har generelt høyere konsentrasjoner av de fleste metallene sammenliknet med stasjonene fra sokkelen og skråningen i Norskehavet.
Tretten stasjoner fra Sognefjorden, Garsholbanken, Eggakanten vest for Aktivneset, NH01 BO1, KB Folla, KB Sklinna, Ytre Vestfjorden, Kirkegården og Spitsbergenbanken ble valgt ut for kjemisk analyse i flere dybdenivå. Åtte av disse ble datert med bruk av 210Pb og analysert for innhold av 137Cs, som kan indikere nedfall fra Tsjernobyl-utslippet 1986 i tillegg til andre menneskelige kilder (Fukushima 2011 og atombombeprøvesprengninger på 1950- og 1960 tallet). 210Pb-dateringene er av middels til god kvalitet. Sedimentasjonsratene er lave i alle områdene, varierende fra 0,7 til 1,2 mm/år.
Det er meget høye Ba-verdier i de øverste centimeterne i en sedimentkjerne fra Garsholbanken (2290 mg/kg sediment). Denne stasjonen ligger få km unna Heidrun-feltet. Sammenliknet med naturlige bakgrunnsverdier dypere i sedimentkjernen er det 33 ganger høyere Ba-verdier øverst i denne sedimentkjernen. Det er ikke avklart hva som er kilden for de økte Ba-verdiene i de øverste lagene. For de fleste andre metallene er konsentrasjonene lave og på naturlige bakgrunnsnivå. Et unntak er As i prøver fra Spitsbergenbanken hvor As-konsentrasjonen øker markant i toppen av kjernen.
Mikroplast er til stede med lavt antall partikler pr. kg sediment i de fleste av 17 analyserte overflateprøver (0-2 cm). På to stasjoner er det ikke funnet mikroplast. Mikroplast opptrer også i dypere lag av de 210Pb-daterte sedimentkjernene.