OKSYD

Forekomsten er befart etter anmodning fra fylkesmannen i Troms, utbyggings- avdelingen. Forekomsten ligger i kaledonsk overskjøvete bergarter av ukjent alder. Malmen er knyttet til en 700 m lang opp til 3 m tykk amfibolittsone. Amfibolitten ligger i en kvartsitt og kontakten er paralell med kvartsittens skifrighet. Malmen består av magnetitt og opptrer som uregelmessige linser av opp til 30 cm tykkelse. Den totale mengde av magnetitt er vanskelig å anslå men overstiger ikke 25 %. Konklusjonen er at videre undersøkelse av fore- komsten har ingen praktisk hensikt.

Smøråsen/Tørråsen og bly-sinkforekomster opptrer som en synk, en dagstrosse og flere røsker. Det har vert drift og oppfaringsarbeider ved forekomsten siden 1880 årene. Etter avtale med HISU er det utført følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og av fast fjell og geo- fysiske forsøksmålinger med VLF. Hensikten med undersøkelsene var: Kartlegge utgående av malmen i forbindelse med en genetisk plassering av mineral- iseringen, kartlegge tektonikken i forbindelse med en eventuell sammenheng mellom forekomstene Smøråsen/Tørråsen og Småhaugene og undersøke forløpet av mineraliseringen mot dypet. Undersøkelsene viser at malmen er knyttet til hetrogene lag i en marmorenhet. Mineraliseringen forekommer tildels som massive ganger og malmmineralene er i hovedsak blyglans, sinkblende og magne- titt. Etter de foreliggende data kan det ikke trekkes noen sikker konklusjon om malmens forløp i vertikalplanet og det er ikke kommet fram indikasjoner som peker på en sammenheng mellom mineraliseringene i Smøråsen/Tørråsen og Småhaugene. Etter det som er kjent er malmens mektighet langt under det som er nødvendig for økonomisk drift. Imidlertid har de geofysiske målinger som er benyttet gitt liten informasjon om mulighetene for malmmineralisering mot dypet og under overdekket. Et begrenset program med IP- og magnetiske mål- inger er anbefalt.

Det ble målt 2 profiler med magnetometer nær Tokdalsvatn. VED PROFIL B ble det registrert en 0,5 -1,0 m mektig sone med magnetitt i amfibolitt. VED PROFIL A viser de magnetiske målinger større bredde på anomalien, dette skyldes sannsynligvis isoklinale foldestrukturer i området. Området er lite blottet og det er derfor vanskelig å anslå mektigheter og ut- holdenhet av magnetittmalm.

Statens rettigheter i skogsfjord -Dåfjord området er befart og prøvetatt. Forekomstene mellom Skogsfjord og Dåfjord er av vasskis-type med lavt innhold av metaller, mens forekomster på strekningen Skogsnes -Nonsdagsdalen har et visst lapperinnhold. Enkelte vasskis-drag på østsiden av Skogsfjordvatnet er detaljert kartlagt. Undersøkelsene som har vært av rekognoserende karakter, har ikke framskaffet opplysninger som indikerer økonomisk interessante forekomster. Imidlertid er det geologiske miljøet av stor malmgeologisk interesse, spesielt med henblikk på edelmetaller, og undersøkelsene anbefales videreført.

Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser.

Det ble foretatt en befaring av hyperittfeltet ved Valberg, Kragerø. på grunn av utviklingen i bruddene og på grunn av planer om å legge pukk- verket på utsiden av Valberghalvøya, er det ytret ønske om nye undersøkelser i feltene. Driften foregår i dag hovedsakelig i Delingsåsen I, men i Gamlebruddet foregår det også en del brytning. Det anbefales at resultater fra tidligere undersøkelser og diamantboringer sammenstilles og tegnes inn på de nye kart med målestokk 1:1 000. Området mellom Fjellryggen NNØ for Guribekk bør systematisk prøvetas før det tas stilling til nytt pukkverk ved Gurisbekk. Forbindelse mellom Gurisfeltet og Delingsåsen I og II kan lettest skje nordligst i feltet.