SINK

Husvik bly-sinkforekomst opptrer som en ca. 1,5 km lang nord-sydgående sone hvor mineraliseringen er blittet i en rekke dagstrosser, stoller og røsker. Forekomsten har hatt flere driftsperioder siden 1897. Etter avtale med HISU utførte NGU følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og geofysiske målinger (IP,SP, ledningsevne) over malmsonen. Hensikten med undersøkelsen var: Kartlegge utgående av malmen og tektonikken rundt forekomsten, om mulig bestemme den genetiske plassering av minerali- seringen, kartlegge en mulig repetering og fortsettelse av malmen og malmens forløp mot dypet. Malmens utgående er godt kjent og mineraliseringen opptrer som ganger og linser i en forkastningslinje (gammelt skyveplan ?) i en kalkglimmerskifer- kvartsittenhet. De geofysiske målingene har gitt indikasjoner på en dypere liggende leder, men det er ikke kommet fram indikasjoner på forlengelse eller repetering av malmsonen. Undersøkelsene viser at malmen ikke har tilstrekkelig mektighet for økonomisk drift. En fremtidig drift er avhengi av at det eksi- sterer en dypmalm av bedre kvalitet enn malmen som går i dagen. Feltet bør derfor suppeleres med geofysiske undersøkelser (pol/pol- og magnetiske mål- inger) for å avgjøre om det er malm eller grafitt i den dypere liggende lederen.

Som en del av et større prosjekt som går ut på å undesøke bly sink forekomster i Nord-Norge ble det sommeren 1975 foretatt detaljkartlegging i målestokk 1: 5000 ved Svenningdal bly-sølv forekomst. Den følgende rapporten er presentasjon av denne kartleggingen og et referat av tidligere arbeider i feltet.

Rapporten beskriver følgende samordnede malmundersøkelser ved Sagelvvatnet i Balsfjord kommune, Troms: -Geologisk kartlegging ved Sagelvvatnet og diamantboringer ved malmforekomsten i Mosbergvik. -Geokjemiske undersøkelser i Mosbergvik og 3 andre utvalgte områder. -Geofysiske målinger ved malmforekomsten i Mosbergvik. Bergartene består av lavmetamorfe dolomitter, kalksteiner, grønnsteiner og klorittskifre. Konglomerater er vanlig og fossilfunn indikerer Øvre Llandovery alder. Bly/sink-mineraliseringen er knyttet til en lys grå dolomitt. Ved Mosbergvik har den malmførende bergarten høyt innhold av bly og sink og klare tegn til tungmetallforgiftning er vanlig. Ut fra de geofysiske målingene (IP, og SP) og med bakgrunn i de geologiske og geokjemiske data er det lite sannsynlig at det i det undersøkte området ved Mosbergvik er malmmineralisering av økonomisk interesse ut over det som er kjent. I de andre undersøkte områdene er det heller ikke framkommet indikasjoner på nye malmmineraliseringer.

Rapporten beskriver oppfølging av geokjemiske anomalier fremkommet ved NGU's undersøkelser 1975. Det er tatt 50 mineraljordprøver som er analysert på bly, sink, sølv og kadmium. Det er ikke fremkommet i konsentrasjoner som kan indikere ukjent malmineral- isering. Ved undersøkelsene ble det funnet 3 områder med klare tegn til tungmetall- forgiftning som ble bekreftet av høye konsentrasjoner av sink og kadmium i humus. Forgiftningsfeltene er knyttet til kjente mineraliseringer.

Som en del av NGU's råstoffundersøkelser i Nord-Norge 1975 ble det foretatt geologisk kartlegging i Mikkeljord bly/sinkforekomst. På samme tid ble det foretatt en regional bekkesedimentundersøkelse i en dolomittsone som strekker seg fra Susendalen til Røsvatnet. I tillegg til å beskrive overnevnte under- søkelser gir rapporten en sammenstilling av tidligere arbeider i området. Malmen i Mikkeljord er en antimon- og arsenrik bly/sink-svovelkismalm i en gjennomskjærende kvartsgang som ligger i en kalkrik metasedimentserie. Etter som det er kjent er de påviste malmreservene for små til å være av økonomisk interesse. Imidlertid er feltet sterkt overdekket og for å få klarhet over eventuell ukjent mineralisering er det anbefalt å foreta en geokjemisk undersøkelse med jordprøvetaking. Ved de regionale bekkesedimentundersøkelsene kom det fram 2 anomalier på ukjent mineralisering. Disse er anbefalt undersøkt videre.

Som en del av undersøkelsene av Statens bergrettigheter 1976 ble det tatt mineraljordprøver i Mikkeljord bly-sinkforekomst i Susendalen og oppfølgning av 2 svake bekkesedimentanomalier som kom fram ved de regionale geokjemiske undersøkelsene 1975. Hensikten med undersøkelsene var å finne ukjent malmmineralisering. I Mikkeljord er det tatt 194 mineraljordprøver som er analysert på Pb, Zn, Ag, Cd og Cu. Det går fram at en har fått en del spredte høye konsentrasjoner som delvis har tilknytning til den kjente mineraliseringen. Men i et område er det høyt metallinnhold i flere prøver som kan indikere ukjent mineralisering. Anomalien er anbefalt fulgt opp med geokjemisk jordprøvetaking. Oppfølgningen av de to bekkesedimentanomaliene gav ikke indikasjoner på nyttbar mineralisering.

For å gi en vurdering av Statens 7 anvisninger til kisforekomsten ble den befart, idet det forelå lite materiale om mineraliseringene. Malmen er st stratiform, sinkrik kismalm i en kalkholdig kvartsitt i kalk- glimmerskifer. Analyser av typiske håndstykker gir opptil 26,1 % Zn, men pga. lite malmmineral (mindre enn 100 m2), anses malmen som økonomisk.

For å oppnå en bedre oversikt over sulfidforekomster i Møre og Romsdal er det utført en del orienterende undersøkelser og befaringer sommeren 1977. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster og områder sett fra en økonomisk/malmgeologisk synsvinkel. Enkelte registrerte forekomster som ikke ble igjennfunnet ved befaringen, blir også tatt med i denne befaringen.

I denne sammenhengende kalkstein/dolomitt-sonen mellom Herjangsfjorden og Sagfjorden, ble det i utvalgte bekker prøvetatt geokjemisk i profiler, i bekker hvor som regel fjellet var blottet. Det ble i alt samlet inn 83 bekkesedimentprøver, 23 jordprøver og 33 fast- fjellsprøver. Prøvene er analysert på elementene Pb, Zn og Cu på atomabsorp- sjon. Analysene både på Pb, Zn og Cu på bekkesedimentene, jordprøvene og fastfjellsprøvene, viste alle verdier som ligger omtrent i området til de respektive bakgrunnsverdier. Analysetallene for de forskjeelloge elementene og prøvetyper er her satt opp på tre forskjellige frekvensfordelingsdiagrammer se bilag 1414/2-06, 07 og 08. Som et resultat av denne prøvetakingen kom det ikke fram anomaliområder eller enkeltresultater som i denne forbindelse er verdt videre undersøkelse, alt basert på de framlagte analyseresultater.

Bekkesedimentprøver fra området er analysert på molybden uten å finne noen spesielt anomale områder. Det er også gjort undersøkelser av uran-anomalier i bekkesedimenter uten å finn spesielt høye uraninnhold i områdets bergarter. En bly-sink anomali i Blakkeådalen er blitt nærmere undersøkt uten å finne en direkte årsak til anomalien. En kort ressursvurdering er gitt på bakgrunn av de beskrevne undersøkelsene.