JERN

Bilag i NGU-publikasjon nr. 6. Om dannelsen af de viktigste i Norge og Sverige representerede grupper af jernmalmforekomster. - J.H.L. Vogt

Kopiert ved Norges Geologiske Undersökelse i jan 1952 av M.S.

Prøvetakingen er utført etter anmodning av direktør Sandvik, Orkla Grube A/B. Hensikten med prøvetakingen var å foreta en orienterende undersøkelse om blåkvartsen kan anvendes til ferrosilisium. Ytterøya blåkvartsforekomster omfatter to forekomster; Øvre forekomst og Nedre forekomst. Det ble tatt i alt 8 prøver, 6 fra Øvre forekomst og 2 fra Nedre forekomst. En mineralogisk undersøkelse viser at prøvene inneholder kvarts og magnetitt som hoved- komponenter. De kjemiske analysene viser at blåkvartsen er en meget ren kvarts-magnetitt- bergart. Sum SiO2 + Fe2O3 ligger i de fleste prøver mellom 97% og 98.5%. Al2O3-innholdet er svært lavt. P2O5-innholdet ligger over 0.01%. Etter de krav som stilles til kvarts for ferrosilisium, ligger P2O5-innholdet for høyt til at denne blåkvartsen skal kunne anvendes til ferrosilisium.

Det er utført en berggrunnskartlegging i målestokk 1:21 500. Hovedformålet med kartleggingen var å skaffe et geologisk grunnlag brukbart til prospek- teringsformål. Rapporten er en kortfattet, foreløpig dokumentasjon av de arbeider som hittil er utført. I 1973 skal det utføres en detaljkartlegging av en del områder i M1:7 000. Grunnfjellbergarter utgjør den største del av fjellgrunnen. Bergartene er sedimenter og vulkanske dagbergarter, gjennomsatt av overveiende basiske intrusiver. Fra disse bergarter er kjent flere gamle kobber- og jernmalmskjerp og er mest interessant til prospekteringsformål. En yngre enhet Rafsbotnformasjonen ligger unkonform oppå de prekambriske grunn- fjellsbergarter. Formasjonen består av sedimenter, vesentlig leir- og silt- bergarter. Skyvedekkebergartene, som tilhører det kaledonske Kalakdekkekom- plekset, er vesentlig meta-arkoser og er ikke videre undersøkt.

Det ble i alt boret 22 hull på tilsammen 194 m, og 266 prøver for analyse ble tatt. Analysene ble utført av A/S Sydvaranger. Gjennomsnittlig ble det boret ca 10 m pr. dag. det ble flere steder boret ned til 14 meters dyp uten at bunnen av avgangsmassen ble nådd. Avgangen er tippet på sjøen straks nord for utskipningshavna i Kirkenes, så et større område er blitt tørt land. En måte å få registrert mektigheten av massen på er derfor å gå til anskaffelse av sjøkart over området. En annen mulighet er å få utført seismiske målinger. Ut fra de vedlagte diagrammene kan en se at de fleste prøvene (ca.2/3) har en Fe magnetitt gehalt under 5 %. Videre kommer det frem at den første meteren i de fleste hullene har høy jerngehalt. Analysene viser dessuten at prøvene som er tatt lengst øst, har høyere jerngehalt enn prøvene forøvrig.

Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt. Enkelte av de rutilførende bergartskropper og -soner er i km-størrelse. Analyser viser at økonomisk interessante titangehalter forekommer (over 5% TiO2) og forekomst-typen vurderes av den grunn som lovende.

Det er forsøkt syv forskjellige ekstraksjonsmidler på grovfraksjonen av 3 utvalgte bekkesedimentprøver. Hydroksylaminhydroklorid ekstraherer mangan, men lite jern. Natriumditionitt og oksalsyre ekstraherer både jern og mangan. Resultatene viser at molybden, kobber og bly følger jernet. Også sink følger jernet, men ikke så markert. Oksalsyre gir god ekstraksjon og er gunstig for direkte måling ved atomabsorbsjon. Undersøkelsen fortsetter.

I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.

I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.