RUTIL

Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt. Enkelte av de rutilførende bergartskropper og -soner er i km-størrelse. Analyser viser at økonomisk interessante titangehalter forekommer (over 5% TiO2) og forekomst-typen vurderes av den grunn som lovende.

En rutilførende eklogitt-amfibolitt-forekomst ved Kvammen er prøvetatt med henblikk på en vurdering av mulighetene for økonomisk utnyttelse av rutil. Undersøkelsen er utført fordi Askvoll kommune har planlagt et boligfelt over deler av forekomsten. Analyseresultatene som er basert på overflateprøvetaking, viser vanlige TiO2-gehalter på 1-3% og med mindre partier opp mot 5-6% TiO2, hovedsakelig som rutil. Muligheten for økonomisk interessante rutil-mineraliseringer på flere mill- ioner tonn og med 6-7% TiO2, er meget liten.

I forbindelse med gabbroide, granat-amfibolittiske og eklogitt-amfibolittiske bergarter innen prekambriske kvarts-feltspatiske gneiser i Sunnfjord, opptrer forekomster av magnetitt/ilmenitt og rutil/ilmenitt. Magnetitt (V-holdig)/ilmenitt opptrer som disseminasjon i gabbro, og som disseminasjon og massivmalm i klorittiserte partier i granat- og eklogitt- amfibolitt. De respektive forekomster er enten små eller lavgehaltige og vurderes som mindre lovende. Rutil opptrer som disseminasjon sammen med ilmenitt i granat- og eklogitt- amfibolitt og er et økonomisk sett adskillig mer attraktivt mineral. Det er påvist forekomster av betydelig størrelse, men med forholdsvis lave gjennom- snittsgehalter (2-3% TiO2, hovedsakelig som rutil). Enkelte partier innen disse forekomster inneholder imidlertid rutilgehalter av økonomisk interessant størrelsesorden (minst 4-5% rutil), men de korresponderende forekomststørr- elser og gjennomsnittsgehalter er ukjent. Det gjenstår å foreta en detaljert prøvetaking og vurdering av de mest interessante mineraliseringer.

I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed. Den eneste positive indikasjon som er under opp- følging var funn av molybdenglans både i vaskekonsentrater og en løsblokk i Hestbrepiggane-granitten. Tungmineralandelen i vaskekonsentratene var tilfredsstillende høy, men ut- byttet varierte med berggrunnen i vaskeområdene. I kambro-silur-områder f.eks. var tungmineralutbyttet lavt, innenfor Jotundekket derimot; høyt. Dette viser at vaskingen har vært tilfredsstillende. De kvantitativt dominerende tungmineralene var magnetitt, ilmenitt, tita- nitt, zirkon, rutil, granat og epidot. Mindre vanlig var pyritt, hematitt, kyanitt og olivin. Videre ble malmmineralene kobberkis, blyglans, barytt, molybdenglans og scheelitt observert, men kun i aksessoriske mengder.

Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere. Det er utført orienterende oppredningsforsøk på prøvemateriale fra Engebø- fjellet uten at det har lyktes å framstille et rutilkonsentrat. Sunnfjords eklogitter representerer betydelige rutilreserver men er i dagens situasjon for lavgehaltige til at videre prospekterings- og opprednings- undersøkelser bør utføres.

Som et tillegg (på engelsk) til en landsomfattende oversikt over norske Ti og Fe-Ti forekomster i NGU Bull. 402 "Titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in Norway", er det utarbeidet en tabellmessig oversikt over samtlige registrerte Ti/Fe-Ti forekomster i landet. Oversikten inneholder kortfattede opplysninger om geologi, gehalter og forekomststørrelser. Fordi den er ufullstendig, ble den ikke tatt med i NGU Bull. 402, men er i stedet utgitt i rapports form. Rapporten vil bli revidert på et senere tidspunkt i en norsk versjon.

Dalsfjelletmassivet (ca 16 kvkm, 10 km lengdeutstrekning i Ø-V-retning) er et av fire mafiske bergartskomplekser mellom Dalsøyra og Risnefjorden. Massivet er omgitt av suprakrustale gneiser i nord og granittiske gneiser og migma- titter i sør, og inneholder omtrent like mengder av grov- til middelskornet gabbro og finkornet biotittførnde eklogitt. De mineralogiske og teksturelle forholdene tyder på at eklogittiseringen startet med en rekrystallisering og erstatning av de grovkornete plaioklas- krystallene, først med epidot og amfibol og senere med granat og pyroksen. Deler av biotittinnholdet i gabbroen har overlevd eklogittiseringen. Bergartene i Dalsfjelletmassivet har relativt høye innhold av Fe, Ti og P. Ved eklogittiseringen omdannes hemoilmenitten i gabbroene til rutil, men de fleste eklogittprøvene har rester av ilmenitt. Dette kan tyde på at eklogitt- iseringen er ufullstendig eller at bergartenes Fe/Ti-forhold er så høyt at silikatmineralene forblir overmettet med Fe, selv i eklogittfacies. En videre kartlegging av de mafiske bergartskompleksene, kombinert med mineralogiske og kjemiske studier, bør gjennomføres for å øke forståelsen av den magmatiske og metamorfe utviklingen, og for å kunne vurdere berg- artenes rutil- og apatittpotensialer.

Eklogittforekomstene i Sogn og Fjordane er fordelt på 4 separate hoved- områder: Nordfjord, Førdefjorden, Fjæler-Hyllestad og Gulen. I hvert av områdene har eklogittene visse fellestrekk når det gjelder feltforhold, tekstur og mineralsammensetning. Førdefjordområdet og Gulen har de mest interessante eklogittene med tanke på rutil og apatittfremstilling. Eklogittene har gode mekaniske egenskaper og ansees velegnet til veg- og betongformål. Den høye tettheten er gunstig for utnyttelse til ballastmateriale.

Ved omvandling av titanrike basiske bergarter til eklogitt vil titan for en stor del finnes i rutil. Rutilgehalt på over 4% i eklogitt ansees å være av økonomisk interesse. Eklogittisering av titanrike basiske bergarter i Dalsfjellområdet i Gulen er tilknyttet et uregelmessig skjærsonesystem. Stort sett er de eklogittiserte partier små (50 m lange) og uregelmessige.
Tre områder (Slengesol, Nordal og Kjelby) synes å inneholde sammenhengende eklogitt over minste 400 m lengdeutstrekning. TiO2-gehaltene for eklogitt er gjennomgående under 4% fordelt på rutil, ilmenitt og silikatmineraler. 50-80% av det totale titaninnholdet i bergarten anslås å være bundet som rutil.
Rutil/titan-gehaltene er gjennomgående for lave og eklogittiseringsgraden for ufullstendig til at videre undersøkelser i området kan anbefales.

Titanrike basiske bergarter assosiert med Bergensbuenes anortositt-kompleks (ca. 1000 millioner år gammelt) har i de nordlige deler av Holsnøy gjennom- gått en omvandling til eklogitt i kaledonske (ca. 420 millioner år) skjær- soner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt. På nordlige Holsnøy er det påvist en stor fore- komst (Husebø) med et utgående på over 100.000 m2, samt flere mindre fore- komster. Rutilgehalten i forekomstområdet ved Husebø varierer gjennomgående mellom 1 og 1-5 % uten at en har kommet fram til noe pålitelig tall for gjennomsnittsgehalten. Forekomsten representerer uten tvil en rutil-ressurs som må undersøkes videre. Videre arbeid med Husebøforekomsten i 1990 vil være: (1) Detaljert borkaks- prøvetaking mhp. nøyaktig kartlegging til rutilfordelingen i forekomstens utgående, og (2) orienterende oppredningsforsøk for å komme fram til hvor stor andel av rutilet i bergarten som kan utvinnes.